Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Sirkulærdisponering av vann – studentenes faglig utbytte

Fagstudiet Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs, ble lansert våren 2020. De første studentene er snart klare for eksamen. Hvorfor valgte de studiet og hva har de lært?

av | mar 22, 2021

Vann i mengder er avgjort et problem, men også vannmangel kan ramme oss. Klimaendringer i kombinasjon med urbanisering gjør at vi må håndtere vannet på nye måter. De måtene må læres. Fagskoletilbudet er et bidrag fra Vea inn i arbeidet med å løse samfunnets vannutfordringer.

NB: Artikkelforfatteren, Inger Anita Merkesdal, er fagjournalist med rørleggerkompetanse. Hun er selv blant studentene i det første kullet, gjennom sitt engasjement som redaktør i Vannfakta.no. Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet på oppdrag av Vea, og på skolens side finner du den her.

Studiet er utviklet for maskinførere, rørleggere og anleggsgartnere, og har en praktisk tilnærming. Det første årskullet består i all hovedsak av godt voksne studenter fra de tre fagene. I denne artikkelen møter du tre av dem:

  • Roger Taaje, 54 år. Han er rørleggerutdannet og avdelingsleder for infrastruktur og vannmiljø i Nesodden kommune.
  • Trond Erik Haug, 49 år. Han er maskinførerutdannet og arbeider som kalkulatør hos Kjeldaas AS. 
  • Andreas Pedersen, 33 år. Han er anleggsgartner og jobber som arbeidsleder i Trondheim bydrift.

Hva får voksne mennesker, med omfattende erfaring og travle stillinger, til å velge å studere igjen, og har de lært det de ønsket? Det kommer vi til bunns i, først et kort skritt til siden. 

Artikkelforfatteren til høyre i bildet, sammen med medstudenter på den første samlingen på studiet. Foto: Dorte Finstad ved Vea.

Lærer av hverandre

Fagstudiet «Sirkulærdisponering av vann» startet i september. Pensum er omfattende og komplekst. Undervisningen er organisert som et deltidsstudium, med 7 samlinger à 3 dager, og hjemmearbeid.

Studiet bygger på vanndilemmaet vi står i og som vi i stigende grad må håndtere; det kommer oftere uforutsigbart styrtregn med flomskader, i kombinasjon md vannmangel og restriksjoner på vannbruk. I tillegg sliter VA-bransjen med betydelige, udekkede behov innen oppgradering og utbygging. Forutsetningen for å løse utfordringene er kompetente fagfolk, og konstruktivt samarbeid.

Det å få rik anledning til å diskutere med erfarne medstudenter fra andre bransjer, har bidratt til å heve utbyttet av studiet. Korona har gitt noen utfordringer. Flere av samlingene måtte erstattes med hjemmebasert Teams-undervisning, men da hadde studentene allerede blitt kjent med hverandre, så det har gått greit.

Blir litt overvannsnerd

Roger Taaje er rørlegger med mesterbrev, og har erfaring fra blant annet drift av rørleggerbedrifter.

Roger Taaje, rørlegger, rørleggermester og avdelingsleder i Nesodden er blitt student igjen.

– Med så mye erfaring og kompetanse, hvorfor studerer du igjen? 

– Jeg har følt at sirkulærdisponering av vann har vært den delen av faget jeg har hatt minst kompetanse innen. Jeg har ikke visst hvilke muligheter vi har for å håndtere nedbøren, når vi ikke kan bruke de tradisjonelle rørlegger-løsningene med kummer og rør. Samtidig opplever vi stadig oftere overvannsutfordringer på jobben, og må finne løsninger på disse. Så har jeg undervegs også forstått at vi må lære om andre fag og muligheter, for å få til dette, svarer han. 

– Hvordan har studieåret vært?
– Veldig lærerikt. Jeg har et helt annet syn på overvann enn jeg hadde før jeg begynte på Vea. Jeg ser blant annet muligheter som jeg ikke så før. Det vil hjelpe meg i den daglige jobben jeg har. Undervegs blir en jo litt overvannsnerd. Jeg er heldig som har en arbeidsgiver som gav meg spillerom til å delta på studiet, slik at jeg har fått mulighet for å fordype meg i dette.

På Nesodden har de utfordringer både med overvann og vanntilgangen. Derfor er også sirkulærdisponering viktig for ham. 

Roger Tajee og artikkelforfatteren under et studieforsøk knyttet til infiltrasjonstesting. Foto: Dorte Finstad ved Vea.

Bedre løsninger

– Har studiene vært vanskelige?
– Nei, ingenting er vanskelig hvis du interesserer deg for det. Det er jo lenge siden jeg studerte, så det har vært uvant å gå på skole. Korona-situasjonen har også gitt noen hindringer. Men det har gått greit, og vi er en fin gjeng her. Lærerne er også engasjerte. Det er inspirerende når andre gløder for faget sitt, så vi blir jo revet med av det òg, ivrer han.  Lærdommen fra studiet vil han ta med seg inn i arbeidet sitt, blant annet gjennom tverrfaglige løsninger.

– Undervisningen har vært såpass varier at vi får med oss hele bredden. Spesielt innen sirkulærdisponering av vann ser jeg andre muligheter enn jeg gjorde før. Mens overvann ofte er forbundet med konflikt. Det blir godt å kunne komme med løsninger som er til gagn for alle sier avdelingsleder for infrastruktur og vannmiljø i Nesodden kommune, Roger Taaje.

Gjør jobben lettere

Trond Erik Haug er 49 år, maskinførerutdannet, ingeniør og bonde. Nå arbeider han som kalkulatør hos Kjeldaas AS, et selskap med 130 ansatte og omsetning på 400 millioner kroner. Haug har omfattende arbeidserfaring, blant annet fra egen virksomhet. 

Student Trond Erik Haug er maskinførerutdannet og arbeider som kalkulatør hos Kjeldaas AS.

– Hvorfor studier ved Vea?

– Motivasjonen min var å få mer kunnskap om det jeg sitter og synser om. Overvannsproblematikken har kommet mer og mer inn de siste årene. Vi må i stadig større grad finne løsninger på problemene. Jeg ville ha faktakunnskap om utfordringer og muligheter, slik at jeg er bedre forberedt når jeg skal inn i diskusjoner om dette.

Han svarer ivrig nå. 

Konkurransefortrinn

– Som kalkulatør er en av utfordringene mine at vi regner på totalentrepriser før løsningene er prosjektert. Da er jeg helt avhengig av å kunne treffe ganske bra på det som blir prosjektert til slutt. Skal vi lykkes i konkurransen, må vi finne løsninger og priser som er gode nok til at vi vinner tilbudene. Derfor gjør kunnskapen jeg får gjennom studiet jobben min lettere, svarer Trond Erik Haug.

Da han oppdaget studiet og tok opp temaet med daglig leder fikk han full støtte. 

– Når du nå ser tilbake, hvordan har studieåret vært, har du lært det du håpet? 
– Ja, jeg kjenner meg mye tryggere på temaet. Studiet har vært lærerikt, selv om jeg også kjente mye fra før, svarer den erfarne kalkulatøren hos Kjeldaas AS, Trond Erik Haug.

Trenger blågrønn kunnskap

Anleggsgartner Andreas Pedersen var ferdig med fagskoleutdanningen Grøntforvaltning ved Vea i fjor. Nå er han snart ferdig med studie i Sirkulærdisponering. Som arbeidsleder i Trondheim bydrift, har han ansvar for noen og tjue medarbeidere i sesongene.

Student Andreas Pedersen er anleggsgartner og arbeidsleder i Trondheim bydrift.

– Du kan faget ditt allerede og har betydelig ansvar, hvorfor studerer du videre? 

– Da jeg var ferdig med studiene i grøntforvaltning og begynte å se på arealplaner, så jeg tydelig at krav om løsninger på overvannshåndtering kommer inn, uten at vi har tilstrekkelig kunnskap. Da fant jeg ut at jeg bare måtte få tatt dette studiet også. I tillegg ser jeg at samhandlingen blir stadig viktigere, derfor tiltalte tverrfagligheten i studiet meg.

Som fagpersoner må vi slippe å sitte på hver vår haug, og i stedet løse utfordringer på tvers, svarer mannen.

Blitt kjent med verktøy

– Har du lært det du ønsket? 
– Vi har lært om løsninger som faktisk finnes på markedet allerede. Vi har også fått kjennskap til verktøy som ligger utenfor anleggsgartnerfaget, blant dem løsninger i rørleggerfaget. Men vi har også lært om tiltak som er felles for alle de tre fagene. Det er virkelig mange løsninger som er kommet, og som ikke er kommunisert ut. 

Han ser bestemt opp. 
– Vi har også fått kjennskap til hybridløsninger som nesten ikke brukes, men som burde vært krav. Nå legges også regnbed inn i skjøtselsarbeidet. Disse kan ikke håndteres som ordinære sesongbed. Også derfor må vi ha påfyll av kunnskap om blågrønn-løsninger, sier Pedersen.

– Er du fornøyd?
– Ja, så langt er jeg kjempefornøyd.  Jeg sitter igjen med en ryggsekk full av ny kunnskap fra skoleåret på Vea.

Beplantede oversvømmingsarealer er blant verktøyene studentene har lært om på Vea.

FAG-FAKTA:

Studiet «Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs» er utviklet i et samarbeid mellom Norges grønne fagskole – Vea, MEF, Rørentreprenørene Norge og Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører. De har fått god støtte fra Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg samt Nordisk Håndverksforum. 

Tema er bakgrunnen for at nedbør må håndteres på nye måter, verktøy og metoder for overvannshåndtering, faglig samarbeid, infiltrasjonsmålinger og beregninger, faguttrykk, lovverk, vann- og avløpsteknikk, gjenbruk av vann, bærekraft og mye mer. 

Etter gjennomgått studie skal deltakerne blant annet kjenne til de ulike tiltakene for håndtering og magasinering av vann og disponering av overvann, og kunne delta i planlegging av ulike tiltak for nedbørsfelt.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Kurs: Overvannsdisponering i hagen

Kurs: Overvannsdisponering i hagen

Overvann for gartnere: Norges grønne fagskole – Vea arrangerer et høyaktuelt kurs, hvor deltakerne lærer å avdekke og å utnytte tomtens potensiale for overvannsdisponering.

Tretrinnsstrategi for overvannshåndtering

Tretrinnsstrategi for overvannshåndtering

Fra 1. januar 2024 har det blitt innført en lovfestet treleddsstrategi for overvannshåndtering, som bygger på infiltrasjon, fordrøyning og sikker avledning av nedbør. Trinnene er satt opp i prioritert rekkefølge, og skal hver for seg – og samlet bidra til at overvann håndteres lokalt, ikke tilføres fellesledninger for avløp og forebygger flomskader.

Grøftefri rørfornying: Mye gøy i jobben!

Grøftefri rørfornying: Mye gøy i jobben!

Grøftefri rørfornying er et viktig tiltak når kommunene og vannbransjen skal innfri utslippskutt. Likevel benytter de færreste kommunene teknologien. I artikkelen beskriver Asplan Viak-rådgiver Siri Gamst Bøysen hvordan det er å arbeide med grøftefrie løsninger.

[instagram-feed cols=5]