Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Slik tar Sandnes vare på overvannet

I kommuneplanen for Sandnes er det beskrevet at overvann skal disponeres lokalt, og normalt gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. Denne måten å håndtere nedbør på kombinerer klimatilpassing med tiltak for å styrke naturen, samtidig som en tilfører kvaliteter til omgivelsene. Men hva handler det om?

av | des 5, 2022

Å la nedbør infiltrere til grunnen og/eller ledes videre i åpne vannveier er en del av det som kalles naturlig overvannsdisponering, eller blågrønne-løsninger.

Bestemmelsene i Sandnes samsvarer med bestemmelsen som gjelder nasjonalt. I de statlige planretningslinjene står det blant annet: Klimatilpasning og utslippsreduksjoner må sees i sammenheng der det er relevant. Det er viktig å planlegge for løsninger som både reduserer utslippene og reduserer risiko og sårbarhet som følge av klimaendringer.

Videre: Naturbaserte løsninger er karakterisert ved at de ofte har flere funksjoner og kan gi en rekke positive tilleggseffekter for samfunnet, eksempelvis bidra til ren luft, fritidsaktiviteter, bevaring av kulturminner og -miljø, landskap, helsegevinster, velvære og naturmangfold. Og: Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort.

Fakta:
Å håndtere overvannet gjennom naturbaserte løsninger betyr at regnet får trenge ned til grunnen der det lander, eller renne videre til en dam, en bekk, vann eller sjø. De naturbaserte løsningene handler om å la vannet gjøre det det har gjort i all tid, inntil vi begynte å tette overflatene.

Så til Sandnes

Sandnes kommune har i mange år arbeid for klimatilpasning knyttet til vann og hatt som regel at vannet skal håndteres i åpne løsninger. Dette handler om at åpne løsninger har større kapasitet, men også at vann på overflaten har en rekke tilleggseffekter.

– Vann har stor betydning for mennesker og natur. Vann i åpne overvannsløsninger gir også en bedre forståelse av overvannshåndtering. Dette er spesielt viktig i boligområder, skolegårder og parker der folk skal ferdes og trives, forklarer Kirsten Vike.

Hun er fagleder for avløp i Vann og avløp forvaltning i Sandnes kommune.

– I arbeidet for at vann skal gi tilleggskvaliteter, har vi et godt samarbeid med park-avdelingen. Tiltakene i Sandnes handler om å forsinke og fordrøye overvann, men også å skape miljø som tiltrekker seg insekter og smådyr. Vi arbeider for å kombinere det blå med det grønne som estetisk element, samtidig som vi skaper miljø med biologisk mangfold, sier Kirsten Vike.

Eksempler på naturtilpassede løsninger knyttet til klimatilpassing og bedre bærekraft, i Sandnes.

I barneskolen Kleivane skole i Sandnes renner en åpen bekk gjennom skolegården. Årsaken er de nasjonale og kommunale bestemmelsene. Landskapsarkitekt Ingvild K. W. Røst, i AROS arkitekter AS i Sandnes, har tegnet uteområdet til skolen.

Fakta:
For dyrelivet og økologien i vannet er det viktig med åpne vassdrag. Bekker og elver er så mye mer enn «bare» vann. I bunnen av en bekk er det grus, stein, sand, jord og rester av vekster, «bunnsubstrater». Naturlige bunnsubstrater legger til rette for et godt liv i vannet. Det samme gjør naturlig vegetasjon i og langs vannstrengen. Plantene langs kantene gir muligheter for organismer som lever ved rennende vann.

Her er beskrivelsene av tilsvarende bestemmelser i Stavanger, med gode eksempler.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Blågrønn mathage i Stavangers asfaltjungel

Blågrønn mathage i Stavangers asfaltjungel

Hvordan får vi plass til blågrønn infrastruktur for flomsikring i tett utbygde byer? For eksempel slik det er gjort i denne bakgårdshagen, i Stavanger sentrums tetteste befolkede område.

Beskrev tiltak for bærekraftig, fremtidsrettet ledningsnett

Beskrev tiltak for bærekraftig, fremtidsrettet ledningsnett

Hvordan bør VA-transportsystemer bygges og rehabiliteres i dag, for at vi skal nå målet om et ledningsnett som møter fremtidige krav og rammebetingelser på en bærekraftig måte. Det var temaet for et SSTT-webinar med sivilingeniør Anette Kveldsvik Desjardins, som er fagansvarlig for VA-planer og forvaltning hos Asplan Viak. I artikkelen oppsummeres svarene i fem hovedpunkt.

[instagram-feed cols=5]