Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Overvann og muligheter på Park- og anleggsmessen

Grøntsektoren har en betydelig rolle når nedbør skal håndteres gjennom det som kalles naturbaserte løsninger. Arrangørene bak Norges ledende fagmesse for alle som jobber i park- og anleggsbransjen belyste bransjens muligheter på Lillestrøm i november.

av | jan 31, 2023

I Norge er kostnadene av de årlige skadene forårsaket av overvann totalt sett beregnet til å være mellom 3,3 og 5,8 milliarder 2020-kroner (Oslo Economics, COWI og Kinei, 2022). Klimaendringene vil forsterke skadeomfanget. Samtidig fører utbygging og urbanisering til at betydelige arealer mangler vann på overflaten, og at grunnvannstanden minker.

Løsningen er naturbasert

Tradisjonell overvannshåndtering har vist seg å være utilstrekkelige og tildels ufunksjonelle. Rørnettet som brukes for å lede overvannet vekk så fort som mulig, må suppleres, delvis erstattes, av det som med en fellesnevner omtales som blågrønne, eventuelt naturbaserte, løsninger. Dette er en rekke verktøy og tiltak som kan benyttes alene eller sammen. Grønne tak, bytrær, regnbed og permeable dekker er kanskje de mest kjente av disse. 

Gjennom naturbaserte/naturlignende løsninger for å håndtere overvann kan vi lykkes i å forebygge skader som følger av klimaendringene, i kombinasjon med bedre byutvikling, helsefremmende tiltak samt bygging og bevaring av naturen og økosystem. I Norge er det bred enighet om viktigheten av å benytte naturtilpassede løsninger og håndtere vann som en ressurs, fremfor et problem. Blant utfordringene er hvordan dette skal gjøres i praksis.

Bytrær og permeable dekker er blant grøntfagets verktøy i innsatsen for bærekraftig overvannsdisponering. Illustrasjon Snøhetta & Asak Miljøstein.

Presentasjonen på messen

Når overvannet skal disponeres gjennom naturbaserte løsninger, står vi overfor nye utfordringer knyttet til verktøy, planlegging, etablering og vedlikehold. Mens de tradisjonelle måtene å fjerne overvannet på har tilhørt rør-faget, fordrer de blå-grønne løsningene flere fag og ny kunnskap. Ett er sikkert: Her får anleggsgartnerne en betydelig rolle.

Noen muligheter ble presentert på Park og anleggsmessen på Lillestrøm i november. Flere utstillere viste løsninger for å høste og gjenbruke regnvann. Overvann var også tema i fire av foredragene: «Hvordan kan bedrift/etat disponere eget overvann», ved foredragsholder Stein Wikholm fra Wikholm AS, «Innovative løsninger for overvann,» ved Bjørn Braaten i ACO Nordic AS, «Norskproduserte utendørsdekker for fremtidens uterom,» ved Ellen Heieren Schumann fra Asak og «Tekniske løsninger til gjennomføring av LOD tiltak» ved Thomas Birkbekk fra Norsk Wavin AS samt Erik Bentzen Egeland fra Vannklyngen. 

Nedbør som ressurs og bærekraftig overvannshåndtering vekker interesse. Men besøket på messa kunne godt vært bedre.

Bransjens ansvar for vannet

Med fire foredrag dedikert temaet, fikk overvann større plass på messen enn noen gang før. Men det var bare en foredragsholder fra grøntsektoren blant foredragsholderne som belyste muligheter ved overvann; Stein Wikholm. Han er utdannet anleggsgartnermester og eier av anleggsgartnermester Wikholm as i Bergen, hvor han arbeider som prosjektleder.

Wikholm har engasjert seg i temaet LOD og sirkulærdisponering av regnvann siden 2015, og er genuint opptatt av temaet. Innledningsvis i foredraget sitt refererte han til to kompetansemål i den nye læreplanen i anleggsgartnerfaget: «Bygge anlegg for lokal overvannsdisponering, velge å bruke vegetasjon og regnvann som resurs i uteanlegget og drøfte betydningen av lokal overvannsdisponering» samt «Utforske hvordan utformingen av utendørsanlegg kan virke helsefremmende og legge til rette for fysisk aktivitet for mennesker i ulike livssituasjoner.»

– Bransjen må øke kunnskap om LOD og sirkulær bruk av regnvann/ overvann. Samfunnet forventer også at vi som næring tar tak i dette og bidrar, sa Wikholm til den lydhøre forsamlingen under foredraget sitt.  

Erik Halstvedt i Norgesjord viser frem det som må være den enkleste måten å nytte nedbør på, gjennom ei vannkanne i hagen. Fra tanken er det imidlertid mulig å koble løsninger for dryppvanning og annet, gjerne digitalt styrt.

Vannet som ressurs

For sin egen del har Stein Wikholm gjennomført deltidsstudiet «Sirkulærdisponering av vann, vann som resurs» (SDV), ved Norges grønne fagskole – Vea. Og nettopp vann som ressurs var hovedtemaet i foredraget hans.

Å infiltrere nedbøren til grunnen, gjennom lokal overvannsdisponering (LOD), leder vekk overflatevannet og bidrar til å forebygge skader. Men omgivelsene trenger vann, og også i byene utgjør nedbør en ressurs. Høsten 2022 var regnfull og hovedstandens vannreservoar er igjen velfylt. Men i vår nedskalerte Oslo kommune vårrengjøringen, den daglige bussvasken ble avblåst og fontener slått av. Årsaken var behovet for å spare på bruken av drikkevann. I foredraget viste anleggsgartnermesteren mulighetene og effektene av å kombinere lokal overvannsdisponering med sirkulærdisponering av vann.

– Til nå har vi i Norge vært vant med å benytte naturressurser på en råflott måte. Men må vi bruke forbruksvann til vask av busser og biler, til koste- og feiebiler, vanning av grøntanlegg og spyling av toalett? spurte fagmannen. 

Selv høster han nedbør i firmaet Wikholm AS. Selskapet har en glassfibertank, som rommer 10.000 liter, installert i tilknytning til lager- og kontorbygget sitt. I tanken lagres nedbør fra taket. Vannet benyttes til toalettskylling og bilvask, samt koste- og feiebil.

Sirkulærdisponering av vann reduserer skader forårsaket av regnvær, samtidig som det reduserer behovet for bruk av renset forbruksvann til elementer som fint kan benytte takvann, mener anleggsgartnermester Stein Wikholm.

Fra grøntanlegg til grunnen

Anleggsgartnermesteren fra Bergen har samlet bred kunnskap både om skadeforebygging gjennom vannfagets tretrinnsstrategi og forhold relatert til blågrønne tiltak. I foredraget beskrev han oppbyggingen og funksjonen av regnbed og infiltrasjonsbed, med et konkret eksempel fra Bybanens byggetrinn 4 i Mindemyren. Infiltrasjonsbedet etableres for å ta unna vannet og lede det til grunnvannet, samtidig som det rommer en trygg flomvei. Stein Wikholm beskrev blant annet viktigheten av å benytte korrekt masse i grunnen, for at vannet skal kunne dreneres gjennom grøntanlegget til grunnen.

Viktigheten av korrekte masser knyttet til infiltrasjon var sentralt også i foredraget om Asak FLYT, i regi av belegningssteinsprodusenten Asak Miljøstein. FLYT er en ny permeabel belegningsstein, utviklet i samarbeid mellom Asak og Snøhetta. FLYT består av tre sekskantede heller som gir ulik permeabilitet avhengig av hvordan de settes sammen og kombinasjonene av disse. Det er mellomrommet mellom hellene som gjør systemet funksjonelt, kombinert med det drenerende underlaget.

Overvann fører til skader i byene. Dette må vi løse og blant verktøyene er permeable dekker, beskrev Ellen Heieren Schumann fra Asak i Miljøstein i foredraget sitt.

Overflaten som flomforebygging

Asak Miljøstein, som andre av landets betongsteinsprodusenter, har lenge levert permeabel belegningsstein, i hovedsak til industristeinsdekker og for profesjonelle forhold. Etter hvert så Asak Miljøstein behovet for å utvikle en permeabel betongstein for mer urbane areal. Målet var å kombinere behovene for effektiv drenering, enket vedlikehold og høy bæreevne, med landskapsarkitekters ønsker knyttet til estetikk og fleksibilitet. Resultatet ble Asak FLYT, utviklet i tett samarbeid med Snøhetta.

Ellen Heieren Schumann startet foredraget ved å beskrive hvordan vannet ikke har noe sted å gjøre av seg i byene våre, og at løsningen er å benytte naturens egen måte å håndtere vannet på, ved å lede det ned i grunnen.

– Et nytt permeabelt dekke, som er opparbeidet riktig, har supermegakapasitet. Det kan infiltrere over 1000 mm nedbør per kvadratmeter på en time. Kapasiteten går ned i løpet av årene. Utviklingen går gradvis, så stanser den. Men da er det fortsatt god overkapasitet i et permeabelt dekke, forklarte hun og henviser til den nye veilderen for permeable dekker.

Permeable dekker kan bidra til å skape gode bymiljø. Illustrasjon Snøhetta & Asak Miljøstein.

Schumann beskrev også tester utført på i Sintefs testfelt i Trondheim, hvor det ble dokumentert at permeable dekker reduserer flomtoppen med 89 prosent og forsinker avrenningstoppen med 40 minutter. Dette har betydelig effekt i innsatsen for å redusere skadeomfanget som følge av nedbør.

Sirkulærdisponering av vann reduserer skader forårsaket av regnvær, samtidig som det reduserer behovet for bruk av renset forbruksvann til elementer som fint kan benytte takvann, mener anleggsgartnermester Stein Wikholm.

Må gjøres riktig

Blant forutsetningene for at de permeable dekkene fungerer, er at oppbyggingen i grunnen er utført riktig. Det legger seg ikke vann på et permeabelt dekke og det står ikke vann i oppbygningen under dette. Derfor opprettholder dekket full kapasitet. Permeable dekker har ikke økt vedlikehold, sammenlignet med ordinære belegningssteinsdekker. Der det tilføres blader, smuss fra vegetasjon eller finstoffer til fugene, vil det teknisk sett være mulig at disse tettes. I så fall er det enkelt å suge opp massen øverst i fugene, og refuge disse. I foredraget beskrev Ellen Schumann viktigheten av å benytte masser uten finstoff i oppbyggingen og i fugene.

– Er det aktuelt å strø, skal en benytte fraksjoner uten finstoff. Strø gjerne med permeabel fugesand (2-5 mm). Det fungerer kjempebra. Et belegningssteinsdekke er generelt slitesterkt, tåler punktlast, det finnes ulike permeabel stein for ulike formål, løsningen er fleksibel og har lang levetid. En annen fordel med permeable dekker er at behovet for vedlikehold av rør og kummer under bakken reduseres, fremholdt hun. 

Magnus Nøring fra Blomstertak AS var blant utstillerne på Park og anleggsmessen i november. Han opplevde fin interesse for tak som tåler styrtregn.

Overvann og lovverket

Fordelene ved permeable dekker kan få stor betydning også i private hager og gårdsrom, eksisterende og nye. De lenge varslede endringene i Plan og bygningsloven, som gir kommunene mulighet til å pålegge blågrønne/naturlignende overvannstiltak i allerede bebygde eiendommer, ble vedtatt uker etter at messa ble avholdt. Endringene innebærer at kommunene kan pålegge eier eller fester av bebygd eiendom å sørge for forsvarlig håndtering av overvann på egen eiendom, forsvarlig avledning av overvann fra eiendommen, eller å gjennomføre en kombinasjon av håndtering og avledning av overvann.

Betydning for bransjen

Temaet er ikke nytt. I Oslo kommunens strategi for overvannshåndtering 2013 – 2030, vedtatt i 2014, står det at Oslo skal ha en overvannshåndtering som ved hjelp av åpne og lokale løsninger:

  • Møter klimautfordringene og minimerer skader og ulemper på mennesker, bygninger, eiendom og infrastruktur
  • Ivaretar miljøet og sikrer god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene
  • Bruker overvann som ressurs i bylandskapet 

Det meste av Oslos areal er bebygd og eies privat. Et konkret tiltak kommunen arbeider for er at private skal koble rørene for takvann fra det kommunale avløpsnettet. Det vil gi betydelig reduksjon i nedbørsmengden som nå ledes inn i avløpsnettet. Utfordringen er at det vil gi enda mer vann på terrenget. For at vannet ikke skal føre til skader når det kommer ut i terrenget, må eierne sikre at dette håndteres tilstrekkelig på egen eiendom. Da er aktuelle verktøy i all hovedsak permeable dekker, regnbed, grønne vegger og tilsvarende. Dette er de nye verktøyene til anleggsgartnerfaget. Oslo har vedtatt at kommunen skal være en foregangskommune i innsatsen for bedre håndtering av overvannet, men flere kommuner arbeider målrettet med dette. For grønt-bransjen er overvann som tema kommet for å bli.

Her er en Vannfakta-artikkel om studiet: Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs, ved Vea.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Deltakerne har lærte å bygge regnbed

Deltakerne har lærte å bygge regnbed

- Sammen skal vi utvikle et klimarobust samfunn, som både gjør oss bedre rustet i møte med klimaendringene og som skaper lokalsamfunn hvor det er godt å leve. Naturen er en nøkkel for å dempe effektene av klimaendringene. Regjeringen satser videre på naturbaserte...

Klimatilpassing, ja, men å gjøre det …

Klimatilpassing, ja, men å gjøre det …

«Både politiske vedtak og styringsstrategier må til, om klimatilpassede byer skal bli mer enn fagre løfter» skriver konserndirektør Siri Hunnes Blakstad og sjefforsker Berit Time i en kronikk, publisert i mai. «Skal vi unngå at byer blir flomfeller og...

[instagram-feed cols=5]