Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Om å vekke politisk interesse for vann

Stortingsrepresentant Anne Kristine Linnestad, fra Høyre, gikk fra å være en engasjert 17-åring, som kjempet for full barnehagedekning, til å grave seg ned i kunnskap om vann og avløp. Hva skjedde på veien?

av | des 1, 2023

Som Norsk Vann beskriver i sin presentasjon av organisasjonens nye brosjyre for politikeropplæring: «Det er kommunestyrets ansvar å sikre at kommunen leverer trygt drikkevann til innbyggere og næringsliv, nok vann til brannslokking, og at avløpsvannet håndteres på forsvarlig måte slik at det ikke er til fare for helse og miljø når det slippes tilbake i naturen.»

Det er kommunestyrets ansvar, likevel overlater alt for mange kommunepolitikere ansvaret til «de andre», til «de i teknisk» eller noe annet vagt. Anne Kristine Linnestad valgte å gå motsatt vei. Allerede som menig kommunestyremedlem, sørget hun for å lære om hvor vann- og avløp i egen kommune.

Den opprinnelige versjonen av denne artikkelen er skrevet på oppdrag av Scandinavian Society for Trenchless Technology og Rørinspeksjon Norge.

Ønsker metoder som kutter kostnader

For 45 år siden var Linnestad landets yngste som noen gang hadde stått på en liste til kommunevalg. Det var året da 18-åringer fikk stemmerett i Norge. Linnestads fanesak var barnehageplass for alle. Og hun ble valgt inn.

– Det var en nydelig fornemmelse. Men ordningene var litt annerledes enn nå, med andre utvalg. Så jeg ble valgt inn i helse- og sosialstyret. Jeg hadde jo ingenting der å gjøre. Men jeg var jo dame, så det var liksom der det passet, forklarer Linnestad.

Hun gikk på videregående skole og var akkurat blitt 18. Plutselig skulle ungjenta behandle politiske saker som kunne omhandle venninner, naboen eller noen fra klassen over eller under. Det kan ikke ha vært enkelt. 

Det er heller ikke enkelt for en lek-person, eller en hvilken som helst politiker, å sette seg godt inn i detaljer, problematikk og kompleksitet innen vann- og avløp. Men det har kvinnen fra Ski gjort. Det startet hun med allerede før hun ble ordfører i hjemkommunen i 2011. Den engasjerte kvinnen har også et krystallklart råd til SSTT og RIN:

– Kommunepolitikerne sitter med det øverste ansvaret i kommunene og har et veldig saksområde å sette seg inn i. Vann- og avløp overlates ofte til «teknisk» i kommunene, og mye gjøres ofte som det alltid har blitt gjort. Men alle ordførerne, hvor forskjellige de ellers er, ønsker å finne metoder som kutter kostnader. Nå kommer også stadig strengere krav til utslippskutt. Representanter fra SSTT og RIN kan ta direkte kontakt med utvalg og ordførere i kommuner. Ring gjerne til ordføreren og be om møte. Det er ikke en ordfører i landet som ikke ønsker informasjon, spesielt når det er penger å spare. 

Grøftefri rørfornying, som strømpefornying, er rimeligere og langt mer miljøvennlig enn tradisjonell renovering. Stortingsrepresentant Anne Kristine Linnestad (H) besøkte et anlegg, i regi av Olimb Røfornying, for å lære mer. Her på stortingskontoret sitt, med en strømpebit.

Hva koster vannet?

Anne Kristine Linnestad har vært stortingsrepresentant siden 2020 og sitter i Kommunal- og forvaltningskomiteen. Det politiske engasjement fikk Linnestad tidlig. Hun kommer fra en veldig politisk familie, med en far som var veldig aktiv i AUF.

– Han var nok SV’er på sin hals, etter at Finn Gustavsen delte Arbeiderpartiet i to. Vi hadde alltid mye diskusjon, om samfunnet og slikt, så jeg ble nok tidlig ganske bevisst. At jeg valgte en annen retning enn ham, syntes han var trist. Men han hadde jo lært meg opp til at jeg måtte ta ansvar for egne meninger og stå for det jeg sa, begynner hun svaret sitt.

Etter en periode i kommunestyret, hadde hun en pause på ca. 20 år. Så gikk hun inn i politikken igjen.

– Det er få, utenfor vannbransjen, som bryr seg om vann. Men du gjør det?

– Ja, det er knapt noen som bryr seg om vann, før vannet fyller veiene, blir vekk eller doen ikke fungerer. Hun nikker, smiler og fortsetter:

– Min interesse startet da jeg kom inn i formannskapet i gamle Ski kommune, i 2007. Jeg fikk ansvar som gruppeleder og var opptatt av budsjettet. I gamle dager fikk vi budsjettutkastet på papir. Da var det om lag 200 sider politiske saker først, så lå det 30 sider med gebyr-saker bakerst. Lenge før du var ferdig med de 200 første sidene, var gebyrene glemt … Vi brukte veldig lite tid på gebyrer. Og hver gang vi stilte spørsmål om beløpene, fikk vi til svar at det er dette det koster, svarer hun.

Brukte tid hos teknisk

Ved det neste kommunevalget ble Linnestad valgt til ordfører. På den tiden, i 2011, begynte Fylkesmannen, nå Statsforvalteren, å utfordre kommunen knyttet til byggesaker. Årsaken var at renseanlegget ikke hadde tilstrekkelig kapasitet.

– Som supernysgjerrig ordfører, jeg har vært med på alt, ville jeg sette meg inn i dette her. Hva er det som gjør at prisen blir så høy? Ja altså, vi kjøper vann fra Oslo, den kostnaden kan vi ikke påvirke. Men hva kan vi påvirke utenom den? beskriver hun. 

Linnestad sørget for å skaffe seg dybdekunnskapene. Hun kjenner dimensjonene på ledningen som ligger under Ski sentrum. Den er Ø160 centimeter og hun har vært på innsiden. Hun har også vært under jernbanen, i grøfta og opplevd grøftefri rørfornying utført av Olimb.

– Jeg har spurt, spurt og spurt for å lære. Som ordfører satte jeg også av fast tid for å være til stede hos teknisk etat. I Ski deltok jeg fast hos «teknisk» når det var vinlotteri. Jeg tok aldri lodd, men hadde med meg en oppmerksomhet til vinlotteriet. Det er så mye kunnskap hos dem og de blir så sjelden sett, understreker stortingsrepresentanten, brått alvorlig. 

Politisk arbeid og premisser i VA

Mens vi er opptatt av å bidra til gode brønner for jenter og kvinner i Afrika, er det lett å ta trygg tilgang til drikkevann som en selvfølge i Norge. Men slik er det jo ikke. Engasjementet hennes, som startet i 2007, fikk en kraftig påvirkning med ulykken forårsaket av høydebassenget i Askøy påsken 2019. Selv fikk hun også en listeriainfeksjon i 2021.

– Når du får slike opplevelser tett på, blir du enda mer engasjert. Men verken da jeg selv ble dårlig i 2021, eller knyttet til den forferdelige ulykken i påsken i 2019, kom det overraskende på meg. Rent vann er det helt grunnleggende, fundamentale, i ethvert menneskes liv, men ingen selvfølge. Likevel har jeg ikke skjønt hvorfor innbyggerne skal betale så vanvittig mye penger. Så kom dette med klimaendringer og håndtering av overvann på toppen, sier hun. 

– Opplevde du selv at trygg tilgang til drikkevann og avløpstjenester var en av ordførerens omsorgsoppgaver? 

– Ja, det er en del av det med å være hands-on. Jeg er opptatt av hvordan ordførerne, og de mange i kommunestyrene, kan bidra til å påvirke for å sikre innbyggerne sine det rene drikkevannet på en best mulig måte, ikke bare i neste uke, men i neste 10, 15 og 100 årene. Og hva kan de gjøre for å holde gebyrene så lave som overhodet mulig? For vann og avløp er kjempedyrt. Jeg er også opptatt av hva jeg kan bidra med fra Stortinget, for regulatoriske endringer og å løfte debatten, svarer Anne Kristine Linnestad. 

Det er innen synliggjøring hun opplever at hun kan bidra mest nå. Linnestad er for øvrig helt enig i prinsippet om at det er selvkost som gjelder. Å statliggjøre vann- og avløpsgebyrene mener hun vil fjerne motivasjonen for å tenke nytt, arbeide annerledes og bygge kompetanse. 

Trenger samarbeid på tvers

– Du skal delta med foredrag på NODig-konferansen i Drammen i november?  

– Ja, og jeg gleder meg så mye! Da skal jeg få lov til å meske meg en hel dag innen vann og avløp!

– Du mener at politikerne lokalt kan ta grep for å bidra til å løse dette problemet knyttet til VA-infrastrukturen på en bærekraftig måte?

– Ja, og kommunene må lære seg til å kanskje bli litt mer oppmerksomme på hva som gjøres, og hva kostnadene består i, fremfor å bare akseptere at gebyret stiger med 25 prosent.  De må spørre hvorfor de gjør det.

– Og det gjorde du som ordfører?

– Ja, jeg brukte masse tid på temaet og var supernysgjerrig. Det er klart at alle ordførere er forskjellige, men det er viktig å vite at innen temaet er det veldig lave frukter å høste.

En kan stille spørsmål som: Hvilke innsparinger får vi dersom vi reduserer lekkasjene fra vannledningene med 10-15 prosent? Når du har det tallet, kan du gå ut og si at da skal vi investere for slik og sånn for de neste årene.

Direkte kunnskapsformidling 

– Hvordan kan organisasjoner som Scandinavian Society for Trenchless Technology (SSTT) og Rørinspeksjon Norge (RIN) bidra?

– De sitter med en veldig kompetanse som kommunene har interesse av. Det er kommunepolitikerne som avgjør løsningene lokalt. Derfor må politikerne vite hvilke muligheter de har, og hva de ulike løsningene innebærer. Representanter fra SSTT og RIN kan ta direkte kontakt med utvalg og ordførere i kommuner. Det er ikke en ordfører i landet som ikke ønsker informasjon, spesielt når det er penger å spare. I RIN og SSTT har dere kompetansen. Ikke skal dere selge noe, ikke skal dere ha en kontrakt, ikke skal det følge et vedtak etter besøket. Dere skal bare være til ren inspirasjon, eller informasjon. For meg er det to sider akkurat samme sak.

– Det skal mye til å nå gjennom hos alle landets ordførere?

– Ja, men hvis dere klarer å vekke 20 prosent av kommunene som ikke er våkne nå, så hadde det vært en kjempejobb! 

Veien til Stortinget kan være lang, men der inne er det mennesker som bryr seg, også om vann og avløp.

Representantforslag VA

Anne Kristine Linnestad var saksordfører for de tre representantforslagene om vann og avløp som Stortinget behandlet den 9. november i år. Representantforslagene var fremsatt av Fremskrittspartiet om nasjonal benchmarking, fra SV om en styrket satsing på vann og avløp og fra Rødt, om å demme opp for gebyrsjokk.

Samme dag fremmet Høyre fem forslag, som partiet mener vil bidra til at innbyggere får lavere gebyrer.

Forslagene er knyttet til: 

  • Evaluering av hvordan selvkost som finansieringsmodell for vann- og avløpssektoren fungerer.
  • Modeller for insentivordninger for å motivere til samarbeid og organisering i større enheter innenfor vann- og avløpssektoren.
  • Revidering av forskrift om beregning av samlet selvkost for kommunale og fylkeskommunale gebyrer. (selvkostforskriften) for å forlenge perioden for fremtidig tilbakeført overskudd/underskudd.
  • Vurdering av konsekvensene av å forlenge maksimal avskrivningstid på vann- og avløpsnettet.
  • Kommuneproposisjonen 2025: vurdere konsekvensene av å gi kommunene mulighet til å velge mellom å bruke kalkylerente eller reell rente i budsjetteringen av investeringer på selvkostområdet.
Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Klimatilpassing overvann: Verktøy for å gjøre det

Klimatilpassing overvann: Verktøy for å gjøre det

Målet med Rambøll og Teknas kurs i Bærekraftig klimatilpasning og overvannshåndtering er å bidra til å styrke prosjektledere og andre aktører, som spiller en nøkkelrolle i å gjøre byer og tettsteder i Norge klimarobuste, slik at vi som samfunn kan tilpasse oss det...

De som har ansvar, må ha kunnskap

De som har ansvar, må ha kunnskap

Ingenting er viktigere enn VANN, er tittelen på Norsk Vanns ferske brosjyre til folkevalgte i kommunene. Mangel å kunnskap er en betydelig utfordring for forsvarlig forvaltning av ledningsnettet, som samfunnet er grunnleggende avhengig av.

Innovasjon i vannbransjen – innsats, iver og inspirasjon 

Innovasjon i vannbransjen – innsats, iver og inspirasjon 

– Det er et hav av muligheter i vannbransjen og mye som må gjøres fremover. Innovasjonskonferansen var en fin mulighet til å få faglig påfyll om siste nytt innen innovasjon for hele vannbransjen. Det er inspirerende å møte bransjekollegaer som anerkjenner det enorme behovet og potensiale for løsninger som vi står ovenfor.

[instagram-feed cols=5]