Hovedbilde: Grønt tak på Tøyenbadet kombinert med mer enn 900 m2 solceller med og uten vegetasjon under og habitatfremmende tiltak som engvegetasjon, stedegne busker, grusfelt, trestammer, rullesteinshauger og hele sju dammer (!). Takvannet som blir til overs renses og brukes i de innendørs bassengene. Foto og billedtekst: Asplan Viak.
Det opprinnelige Tøyenbadet ble åpnet i 1976. Det nye Tøyenbadet er bygget på samme tomt, har sju bassenger og en vannflate på 2 700 kvadratmeter. Det er hovedstadens største badeanlegg og har 2,5 ganger større vannflate enn det gamle Tøyenbadet. Anlegget er bygget for å ta imot dobbelt så mange besøkende som tidligere, og er ifølge Oslo kommune et av landets største og beste badeanlegg.
Det nye Tøyenbadet åpnet offisielt mandag 6. januar 2025, etter at det gamle badet ble stengt i 2020.
Byggherre Oslobygg stilte høye miljø- og bærekraftskrav til prosjektet, som har mottatt over ni millioner kroner i Enova-tilskudd for energikonseptet som ble valgt. Asplan Viak var arkitekt, Sweco Norge hadde prosjekt- og byggeledelse, AF Gruppen var byggentreprenør, mens ENWA Badeanlegg hadde ansvar for vannbehandling og stålbassenger. Bymiljøetaten i Oslo har nå ansvaret for driften av bassengene.
Energi- og varmeløsninger
Anlegget er selvforsynt med en vesentlig del av energibehovet. Energi til oppvarming hentes fra energibrønner i Tøyenparken og håndteres via varmepumper. I tillegg benyttes varmevekslere som henter ut restenergi fra dusjvann og kondensvann fra ventilasjonsanleggene. Overskuddsvarmen føres inn i varmeanlegget. Bygget er også koblet til fjernvarmenettet, men målet er i hovedsak å være egenforsynt og dekke eget temperaturbehov. Systemene er behovstyrte og regulerer energibruken etter personbelastning og faktisk behov i anlegget.
Blågrønt tak og vannhøsting
Taket er over 5 000 kvadratmeter stort og har rundt 1 000 kvadratmeter solcellepanel, som leverer i underkant av 160 000 kilowattimer i året.
Hoveddelen av taket er etablert som et grønt tak, med grus og vegetasjon på rundt 3 500 kvadratmeter takflate. Det bidrar til filtreringen, har en vannfordrøyningseffekt og gir biologisk mangfold. På taket er det plantet sedum, med kun norske arter, og sådd blomstereng. Asplan Viak beskriver det blågrønne taket som en videreutvikling av prosjektet på Vega scene, men med noen nye faktorer. Uten fordrøyningen på taket ville nedbør blitt ført veldig fort ned til de innvendige systemene. Nå ledes nedbøren ned kontrollert, med nødoverløp til avløpet.
Resirkulert regnvann og spylevann fra filteranleggene dekker rundt 70 prosent av det totale vannbehovet i Tøyenbadet. Det reduserer bruken av drikkevann til badevann betydelig. En avgjørende forutsetning for å kunne sirkulærdisponere takvann i badebassengene, er likevel at vannet renses til drikkevannskvalitet og vel så det.
Krever dybdekunnskap
Å beskrive prosjekteringen av et badeanlegg som dette som omfattende og tidkrevende, og at det involverer en rekke aktører og personer, er en grov overforenkling.
Asplan Viak har som arkitekt hatt ansvaret blant annet for det blågrønne taket, mens ENWA Badeanlegg, nå Enviroprocess, har hatt ansvar for renseløsningene for både takvann og badevann. ENWA Badeanlegg/Enviroprocess er del av det tyske konsernet Skion Water, med over 4500 ansatte fordelt på flere enheter. Den norske virksomheten arbeider hovedsakelig med badeanlegg, mens søsterselskaper driver med industriell vannrensing og avløpsrensing. Selskapet beskriver seg selv som en totalleverandør med over 40 års erfaring, fra vannanalyse til ferdig operativt system, inkludert installasjon, ettermarked og service.
Jonny Mørch COO i Enviroprocess, tidligere ENWA Badeanlegg, kjenner anlegget godt. Han har i tillegg bred innsikt i krav, forutsetninger og funksjoner for offentlige badeanlegg generelt.
To separate rensesystemer
Bassenganlegg er lukkede systemer der vannet sirkulerer gjennom et omfattende rensesystem. Tøyenbadet har to separate rensesystemer: Ett som kontinuerlig renser badevannet, og ett som renser takvann og spylevannet fra filtrene. Partikler fjernes i filter, mens kjemisk behandling fjerner mikroorganismer som bakterier, virus og sopp, med mer.
I tillegg benyttes også UV bestråling av alt sirkulerende vann i systemet, som en ekstra sikkerhetsbarriere. UV bestråling vil i tillegg til å sikre mot bakterier besørge en betydelig reduksjon av klorforbindelser i vannet.
I badeanlegg er det vanligste filtersystemet sandfilter. Over tid fylles filtrene med partikler og må rengjøres gjennom returspyling. Ved mindre vannmengder kan membranfilter brukers, men de må rengjøres betydelig oftere enn sandfilter.
Filtermedium og returspyling
Badevannet i Tøyenbadet renses ved brukt av aktivert glass som filtermedium. Dette er returglass, gamle flasker og slikt, som er tromlet og siktet. Det behandles også kjemisk, en prosess som gjør at det blir ladet. Takket være denne har filtermediet enda bedre renseeffekt enn det som er mulig å oppnå ved tradisjonell sandfiltrering.
Selve filtreringen foregår ved at vannet presses gjennom åpningen mellom glasskornene. Smuss fester seg til filtermediet, mens vannet presses gjennom. Dette gjør at også filtermediet må rengjøres, og det er denne prosessen som bidrar til gjenbruk av spylevann og takvann.
Det er lettere å renspyle glass- enn sandfiltre. Ved rengjøringen av glassfiltrene går det mindre vannmengder, men uansett snakker vi om mye vann til spylingen.
– For å spyle filtrene til bassengvannet trengs så mye vann, at det ikke kan hentes fra drikkevannsnettet. Det enkleste er å hente vann fra bassengets utjevningstanker til spylingen. Ved rensingen av filterrene kjøres badevannet motsatt vei og med hastighet som er høyere enn ved vanlig filtrering. Når filtermediet skal rengjøres, benyttes vanligvis dobbel hastighet, fordi filtermassen må ekspanderes. Trykket gjør at filtermassen løftes inne filter holderne, slik at kornene går litt fra hverandre og slipper ut smuss, beskriver Jonny Mørch.
Formidable vannmengder
Til spylingen av filtrene går det mellom 4000 og 6000 liter vann per kvadratmeter filterflate. Til 100 kvadratmeter filterflate, som er filterarealet på Tøyen, går det fort 400 000 til 600 000 liter vann pr. uke. Når en er oppe i så store vannmengder er det mye energi og vann å hente ved å gjenvinne også spylevannet.
Dette er vann som holder bassengvann temperatur og er kjemisk behandlet. Det er lønnsomt å gjenvinne spylevannet, spesielt på store anlegg, og Tøyenbadet er blant de største. Derfor renses også spylevannet til såkalt LOG 7, fullrenset vann. Det beskriver at renseprosessen gjøres i syv steg: Sedimentering, grovfiltrering, mikrofiltrering, absorbasjonsfiltrering (kullfilter), ultrafiltrering (UF membran), omvendt osmose filtrering (RO-membran), desinfisering (klor).
– Ved å fullrense spylevannet, og samtidig mikse spylevannet med takvannet, kan opp mot 70 prosent eller mere av vannet leveres tilbake til badevann-systemet som fullrenset vann. Resten av vannet forsvinner sammen med smusset, beskriver eksperten.
Det rensede spylevannet og takvannet føres til en egen buffertank, med god kapasitet.
Rensing og bruk av takvann
Og nå er vi ved løsningen for rensingen av takvannet: For å sirkulærdisponere takvann må vannet lagres, dette gjøres i tanker eller nedgravde fordrøyningsmagasin, og så renses før bruk.
Når nedbør hentes inn, for eksempel fra taket som her, er det avgjørende å sikre at vannet ikke inneholder forurensing, bakterier eller annet. Legionella kan kommer inn i bygget via takvann, eksempelvis. Derfor må vannet behandles og renses via alle kunstens regler. Det er drikkevannsnormen som setter standarden for hvilke vann en kan etterfylle bassengene med.
Takket være løsningen for rensing av spylevannet har Tøyenbadet allerede både lagringskapasitet og et rensesystem. Fra taket ledes nedbøren ned til rensesystemet og magasinet for etterfyllingsvannn. Også dusjvannet utgjør betydelige volum, men dette vannet er så tilsmusset av såpe, partikler og kroppsfett, at det beste er å nøye seg med å hente ut energien fra dette.
Drift, forskrifter og standarder
Rensingen av badevannet gjennomføres kontinuerlig, 30 – 60 liter vann per badende skiftes ut per time. Returspylingen av filtrene gjennomføres som regel om natten.
En egen forskrift for bassengvann, regulerer også etterfyllingsvannet. I tillegg støtter Enviroprocess seg til tyske standarder og normer. Å gjenvinne vann for gjenbruk i badeanlegg er beskrevet som en egen norm i den tyske DIN-norm. Den beskriver i detalj godt hvordan det anbefales at denne typen anlegg utføres.
Kilder, foruten Jonny Mørch COO i Enviroprocess, Oslo kommune og Asplan Viak. Alle bilder og noen billedtekster: Asplan Viak.
Har du lest Vannfakta-artikkelen om at toaletter spyles med regnvann i Stjørdal?
