Vannfakta: formidler kunnskap om gode og robuste løsninger

Tips oss

+47 907 666 43

Naturbaserte løsninger på privat eiendom

– Er det ett sted vi trenger grønne flater og flere arealer som infiltrerer overvann, så er det i Oslo og andre større byer. Men det er mange hensyn som skal ivaretas.

av | sep 9, 2022

– Er det ett sted vi trenger grønne flater og flere arealer som infiltrerer overvann, så er det i Oslo og andre større byer. Men det er mange hensyn som skal ivaretas.

Sitatet kommer fra Yvona Holbein, overvannskoordinator i Oslo kommune. I juni holdt hun foredraget «Muligheter for bruk av naturbaserte løsninger på privat eiendom» på Teknas konferanse Vann, avløp og nye rettsregler 2022. Der utdypet hun Oslos arbeid knyttet til bedre løsninger for overvann, med utgangspunkt i kommunens strategi for overvannshåndtering 2013 – 2030, som ble vedtatt i 2014. Den beskriver at Oslo skal ha en overvannshåndtering som ved hjelp av åpne og lokale løsninger:

  1. Møter klimautfordringene og minimerer skader og ulemper på mennesker, bygninger, eiendom og infrastruktur.
  2. Ivaretar miljøet og sikrer god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene
  3. Bruker overvann som ressurs i bylandskapet.
Yvona Holbein, overvannskoordinator i Oslo kommune, mens hun gav foredraget «Muligheter for bruk av naturbaserte løsninger på privat eiendom» på Teknas konferanse Vann, avløp og nye rettsregler juni 2022.

Derfor nye overvannsløsninger

Bakgrunnen for innføringen av naturbaserte løsninger er at urbanisering og et foreldet avløpssystem i kombinasjon med endret nedbørsmønster, som følge av klimaendringene, gjør at overvann må håndteres på en mer bærekraftig måte. Ved å etablere naturbaserte, blågrønne løsninger skaper vi samtidig en mer robust infrastruktur, bedre biodiversitet og triveligere, helsefremmende bomiljø. Som Yvona Holbein sier det: «Overvann i miljø kan ha mange positive følger.» Vann er dessuten en lovbeskyttet ressurs.

Vann og vegetasjon i byen

To utfordringer i byene våre er at de fleste areal allerede er utbygd og at vassdragene i hovedsak er lagt i rør. Noen byer, blant disse Oslo, har begynt å gjenåpne bekker.

– Vi ønsker å få mest mulig vann opp på overflaten. Dessverre er det ikke alle som lar seg åpne. Dette er vanskelig å akseptere, men slik er det. Samtidig jobber vi for å beholde det grønne der det kan bevares, i parker og småhusareal. Vi legger også opp til at det skal bli vanskeligere å fjerne vegeterte areal, med tanke på at disse arealene kan infiltrere «det små regnet», beskriver den engasjerte koordinatoren.

Et forverret vær med mer og kraftigere regn i kombinasjon med tette flater gir behov for nye løsninger å håndtere overvann på.

Tretrinnsstrategien

Når Holbein snakker om «det små regnet» refererer hun til trinn 1 i det som er vår tre-trinnsstrategi for å forebygge at nedbør gir vannskader. Der har vi et arbeid å gjøre. Kostnadene av årlige skader i Norge forårsaket av overvann er totalt sett beregnet til å være mellom 3,3 og 5,8 milliarder 2020-kroner (Oslo Economics, COWI og Kinei, 2022). 

I tretrinnsstrategiens trinn 1 infiltreres små nedbørsmengder i grunnen via vegetasjon, gressplener og andre ikke tette flater. I trinn 2 skal større nedbørsmengder fordrøyes og forsinkes gjennom fordypninger, kummer og basseng, over eller under bakken. I trinn 3 skal ekstreme nedbørsmengder ledes trygt videre i åpne flomveier. Det er flomveiene som skal sikre infrastruktur og liv når været er på sitt verste. Dette er for eksempel veldige oversvømmingsareal og veier som kan håndtere enorme vannmengder.

Oslo går for 1 og 3

Klimaendringene gir mer uforutsigbart vær, med mer og kraftigere regn. Men som Yvona Holbein sier: «Vi vil fortsatt ha mest av det normale regnet.» Og det er i den forbindelse private hager får stor betydning. 

– Dette regnet defineres som regnhendelser i ca. 95 prosent av alle regntilfeller i løpet av året. I Oslo ønsker vi at denne nedbøren skal infiltreres og alltid ivaretas i grøntstrukturen i byen. For trinn 2 ønsker vi at anleggene skal være synlige og åpne. Dette vil være naturbaserte anlegg med god infiltrasjonskapasitet, noe som kan være vanskelig å etablere alle steder i en by som er så urbanisert som Oslo, forklarer hun.

Det arbeides nå med endringer i veilederen for overvannshåndtering i Oslo, for å tilpasse denne til nye behov og løsninger. Kommunen arbeider også med å etablere trygge flomveier. 

– Med tanke på ressursbruk og bevaring av naturen, og behovet for rensing av overvannet, trenger vi i større grad tiltak i trinn 1, blant annet i villa-bebyggelsen. Trinn 3 må vi ha for å forebygge store skader. Der må kommunen trå til.

Oversvømmingsareal, som kombinerer lek og opphold med store areal som kan fordrøye og tidsforsinke overvannet ved de store nedbørshendelsene forebygger overvannskader. Forutsetningen er at de prosjekteres, anlegges og vedlikeholdes riktig. 

I private hager

Det meste av Oslos areal er bebygd og eies privat. Blant utfordringene er at arbeidet må gjøres riktig i planlegging, utføring og videre drift. Et konkret tiltak kommunen arbeider for er at private skal koble rørene for takvann fra det kommunale avløpsnettet. Det vil gi betydelig reduksjon i nedbørsmengden som nå ledes inn i avløpsnettet. Tiltaket har flere fordeler, utfordringen er at det vil gi enda mer vann på terrenget.

– I definerte områder vil takvannet frakobles, men det må samtidig sikres at vannet håndteres tilstrekkelig på egen eiendom. Bare slik sikrer vi at nedbøren håndteres uten å forårsake skader når den kommer ut i terrenget. Det vil bli farlig hvis dette ikke gjøres riktig, understreker den erfarne koordinatoren.

Hva skjer med vannet?

Før nedbør infiltreres til grunnen via innkjørsler, bed, gressplener eller andre hull i bakken må vi blant annet vite: 

  1. om vannet renner til naboen og skaper skade der
  2. om vannet kan trenge ned i bakken
  3. om bakken kan lede vannet videre, eller om det blir stående like under overflaten
  4. om grunnvannet står høyt

Kommende lovendring

I samme Tekna-konferanse beskrev Mia Ebeltoft, som er advokat og leder av selskapet Climate Risk Advisory, lovforslaget om nye krav i Plan og bygningsloven. Disse vil gi kommunene rett til å pålegge private å etablere overvannsanlegg på bebygd, privat eiendom. Det følgende er hentet fra foredraget hennes.

Kommunal-og moderniseringsdepartementet (KMD) sendte forslaget til endringer på høring 2. mars 2020. Den 3. juni 2022 publiserte KMD Prop. 125 L (2021–2022). 

I utkast til §31-14 Pålegg om tiltak mot overvann på bebygd eiendom, står det: Der det er nødvendig for å avverge fare for skade eller vesentlig ulempe på person, eiendom eller miljø, kan kommunen pålegge en eier eller fester av bebygd eiendom å sørge for forsvarlig håndtering av overvann på egen eiendom, forsvarlig avledning av overvann fra eiendommen, eller å gjennomføre en kombinasjon av håndtering og avledning av overvann. 

Pålegget skal kunne gjennomføres uten uforholdsmessig stor kostnad. Eieren eller festeren skal varsles etter §32-2 før det gis pålegg etter første ledd. Kommunen skal ved utferdigelse av pålegget fastsette en frist for oppfyllelse.

Kommunene får altså helt nye virkemidler gjennom Plan og bygningsloven. Men hvordan skal det konkrete arbeidet gjøres, og hvem skal gjøre jobben? Tilbake til Oslo. 

Regnbed og vegeterte grøfter kan være er viktige for økologi, trivsel, rensing av vannet og naturmangfold. Å bevare og etablere små anlegg med åpne grønne flater vil hjelpe både infrastrukturen, naturen og oss som mennesker, forutsatt at de anlegges og vedlikeholdes riktig.
 

Dette må læres

En enkel kartlegging om kunnskap og behov for kunnskap, gjennomført av Oslo kommune, viser at grunneiere flest ikke vet mye verken om overvannshåndtering på egen eiendom eller om at de som grunneiere har et ansvar. For å heve kunnskapsnivået har Oslo utformet en bred kommunikasjonsstrategi. Kommunen skal også lage veiledere for overvann og selv bygge gode løsninger på offentlige areal, for blant annet å kunne bruke disse som eksempler.

– I tillegg til å informere grunneiere om deres ansvar er det behov for gode fagfolk på alle nivå. For å håndtere overvannet gjennom naturbaserte løsninger trengs det kunnskapsrike prosjekterende, utførende og personale til drift og vedlikehold. Anlegg bygges nemlig ofte med mangler, og det legges for lite vekt på vedlikehold. Vi har blant annet vært i dialog med SINTEF for å vurdere om det kan etableres en form for sertifiseringsordning.

Som kommune kan vi gi kurs og innføring i regelverket. Men vi trenger også institusjoner som gir utdanning til fagfolk som kan etablere tiltakene og drifte disse, understreker overvannskoordinatoren i Oslo kommune, Yvona Holbein.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Oslo: Bekker, elver og bymiljø

Oslo: Bekker, elver og bymiljø

I Oslo Elveforums visjon 2023, En blågrønn visjon for byens vassdrag, beskrives det at byggesonen i våre dagers Oslo for et par hundre år siden hadde 10 hovedvassdrag med til sammen 69 km åpne elvestrekninger, samt 283 km åpne bekker. Nå er tallene henholdsvis 50 km....

Vannbransjen: Bærekraftkonferanse overvann

Vannbransjen: Bærekraftkonferanse overvann

Konferansen om muligheter og utfordringer knyttet til bærekraft og overvann er en del av kursdagene til Tekna i Trondheim. Det ble en faglige tung og samtidig engasjerende møteplass. I media, og i den grad det oppleves av befolkningen, omtales overvann i hovedsak som...

Om vann og å redde verden

Om vann og å redde verden

COWIs Carsten Fjorback deltok på Teknas konferanse for å beskrive Nye Aarhus, et byutviklingsprosjekt hvor bærekraft og livsvilkår i bred forstand er fundamentalt for byutviklingen. Grunnlaget for det hele er visjonær vann- og klimahåndtering. Resultatet er allerede...