Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Lekkert i Lyngdal – med god overvannshåndtering

Sentrumskjernen i den populære sommerdestinasjon ble i 2016 – 17 totalrenovert på de myke trafikantenes premisser. Samtidig ble det etablert et funksjonelt og fremtidsrettet system for disponering av overvann.

av | jul 7, 2020

Svaret kom fra Lyngdal kommunes prosjektleder i teknisk seksjon, Roy Fredbo, som svar på vårt spørsmål om resultatet av den omfattende oppgraderingen i Lyngdal sentrum.

Helt sant var svaret hans ikke, for nedbøren synker og renner vekk den også. Det skal vi komme tilbake til. Poenget er at investeringen og innsatsen i Lyngdal gav resultat; trivselen har økt, salget har økt og handelsstanden, byens befolkning og besøkende har tatt bykjernen tilbake. Alt takket være oppgraderingen av gågatene og veiene i sentrum.

Her er historien

Biltrafikken dominerte i sentrum. Fortau og vegbaner trengte fornying og byens besøkende manglet trygge møteplasser. Lyngdal Markedsforening så den uheldige utviklingen og tok initiativ overfor kommunens politikere, som støttet tiltaket. 

Målet var blant annet økt bruk av sentrum.
Legg merke til vannrennen, i lavbrekket. Dette fungerer som et nødoverløp ved ekstremnedbør.

Arkitekt Ole Ertzeid, en kreativ og anerkjent lokal arkitekt, ble engasjert. I samarbeid med Markedsforeningen arbeidet han frem en full fornying hvor målet var at besøkende ikke skulle glemme hvor de hadde vært, etter et besøk i Lyngdal.

Det har aldri vært noen flomhendelser i Lyngdal sentrum, men klimaendringene gir mer uforutsigbart vær og nedbør. Av den grunn besluttet kommunen og markedsforeningen at de ville etablere det nye sentrumsarealet med god overvannshåndtering. Samtidig var det meste av vann- og avløpsnettet i sentrum klart for utskifting. Derfor ble all infrastruktur oppgradert i en omgang. Førende for arbeidet var et nytt anlegget med lang levetid.

Fra venstre: Thor Ove Aas, daglig leder i Lyngdal Markedsforening, konsulent Sigmund Pollestad, butikksjef Extra Kurt Homeland, Tore Haukali Hansen Skjævelands salgsleder for Agder, prosjektleder Christian Reme og Frode Svinstad, formann hos anleggsgartner Terje Håland. For anledningen står de på et nytt dekke av Gangbaneheller.
Fra venstre: Thor Ove Aas, daglig leder i Lyngdal Markedsforening, konsulent Sigmund Pollestad, butikksjef Extra Kurt Homeland, Tore Haukali Hansen Skjævelands salgsleder for Agder, prosjektleder Christian Reme og Frode Svinstad, formann hos anleggsgartner Terje Håland. For anledningen står de på et nytt dekke av Gangbaneheller.

Skulle skape trivsel

Målene var at sentrumskvartalet skulle få høy estetisk og fremtidsrettet kvalitet. At så mye som mulig av overvannet skulle håndteres lokalt, og  at oppgraderingen ble funksjonell og tilpasset naturlige sentrumsfunksjoner.

Den helhetlige overvannsløsningene inkluderer en trygg flomvei og infiltrasjon via permeable dekker. Med økte nedbørsmengder og kapasitetsbegrensinger på overvannsnettet er den innlysende løsningen å infiltrere nedbøren der den faller, så sant det er mulig. Det er det i Lyngdal, hvor bykjernen ligger på en moreneavsetning med utmerkede infiltrasjonsegenskaper.

Det er fire gater som møtes i sentrum. Deler av arealet er kjørebane, deler gågater og det oppgraderte byrommet blir tilrettelagt for myke trafikanter, samtidig som fremkommeligheten for biltrafikk er opprettholdt.

Selve utbedringen startet etter Lyngdals-cuppen august 2016. Markedsforeningen engasjerte Storm Aqua til å ivareta håndtering av overvannet, og samtidig foreslå hvordan oppgraderingen kunne gjennomføres i praksis. Storm Aqua på sin side engasjerte COWI for å gjennomføre det arkitektoniske designet og foreta detaljprosjektering. Prosjekt Gruppen AS var byggeleder.

I gangarealene ligger betonghellen Gangbane fra Multiblokk, mens kjøre-, møblerings- og parkeringsarealene har permeabelt dekke av Gangbanehelle Dren. I grunnen ligger avrenningssystemet Qmax Storm fra Skjæveland Cementstøperi.

Løst tradisjonelt ville en satt ned sandfang med sluker med gitte mellomrom, lagt asfalt i veibanen og formet gaten slik at vannet kunne renne mot punktslukene. Da ville veien langt tydeligere fremstått som en kjørebane.

– Takket være Qmax Storm og det permeable dekket, fremstår veien isteden som en elegant miljøgate. Disse løsningene har gjort det mulig for oss å forme et uterom tilpasset gående, syklende og de handlende, snarere enn å være en ren kjørebane, forklarer Stian Omdal, bildet. 
Han er VA-ingeniør hos Cowi og hadde ansvaret for prosjekteringen av overvannsløsningene.

– Med et annet belegg enn det permeable dekket, ville det ikke vært mulig å ha et tilnærmet flatt areal, uten at vannet ville samle seg i pytter og blitt stående. En annen fordel er at med et belegg som ikke er typisk for kjørebaner, så vil selve gateløpet bidra til å senke kjørehastigheten.

Løsningen innebærer en annen betydelig fordel. 

Flomdempende tiltak

– Ved å legge et forsterkningslag med fraksjon 20 – 80 mm og et bærelag uten nullstoff, er det konstruert et betydelig volum for tidsforsinking av overflatevann under torget, veibanen og alle gangarealene. Dette fungerer som flomdempende tiltak ved mulig ekstremnedbør, og det helt uten at vi ha gravd ned store fordøyningsmagasin. Dette er takket være den gode oppbyggingen under den permeable steinen. Forutsetningen for at dette skal virke, er at en bygger opp kjørebanen og møbleringssonene med fraksjoner uten nullstoff, understreker fagmannen fra Cowi.

Gatene er utformet med v-profil, med lavbrekk i senter av veiene. Hellingen på gangarealene er 2 prosent, mens den på kjørearealene er 1 prosent. Gangarealene er belagt med oppgraderte heller, mens kjøre-, møblerings- og parkeringsarealer har permeabelt dekke av Gangbane Dren, som infiltrerer overvann til grunnen.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Andre innlegg

Tretrinnsstrategi for overvannshåndtering

Tretrinnsstrategi for overvannshåndtering

Fra 1. januar 2024 har det blitt innført en lovfestet treleddsstrategi for overvannshåndtering, som bygger på infiltrasjon, fordrøyning og sikker avledning av nedbør. Trinnene er satt opp i prioritert rekkefølge, og skal hver for seg – og samlet bidra til at overvann håndteres lokalt, ikke tilføres fellesledninger for avløp og forebygger flomskader.

Nasjonale mål for vann og helse

Nasjonale mål for vann og helse

Regjerningens 25 punktsplan med nasjonale mål for vann og helse inneholder en frist for når hvert mål skal være oppnådd.

Mange svar i ny VA-rapport

Mange svar i ny VA-rapport

Anette Kveldsvik Desjardins presenterte innholdet i rapporten og prosessen frem mot den, for et lydhørt publikum under Norsk Vanns årskonferanse nylig. Hun er fagansvarlig for VA planer og forvaltning hos Asplan Viak, har ledet prosjektet som munnet ut i...

[instagram-feed cols=5]