Målet med Rambøll og Teknas kurs i Bærekraftig klimatilpasning og overvannshåndtering er å bidra til å styrke prosjektledere og andre aktører, som spiller en nøkkelrolle i å gjøre byer og tettsteder i Norge klimarobuste, slik at vi som samfunn kan tilpasse oss det økende ekstremværet fremover.

Behovene er formidable landet over. Noen kommuner har kommet igang, noen rådgivere har kunnskapen på plass, men i all hovedsak er vi milevis på etterskudd når det gjelder de viktigste området av klimatilpassingen; innen overvann. Derfor er det avgjørende å dele kunnskap om verktøy, om hvordan en skal komme igang, om hvordan arbeidet kan gjøres og om virkemidler som sikrer best mulig bruk av samfunnets begrensede ressurser.

Å dele kunnskap

I kurset, som går over tre dager fordelt på to samlinger i Oslo, bidrar et solid knippe av Norges fremste fagpersoner. Kursdagen er tematisk oppbygget, med gode samtalesekvenser mellom foredragene. Deltakerne blir inndelt i læringsgrupper, som jobber tett sammen for å løse oppgaver knyttet til problemstillinger og utfordringer relevant for de enkelte deltakerne. Ved å reflektere rundt utfordringer sammen med andre som er engasjert i samme tema, men gjerne har andre roller, får deltakerne verdifull erfaringsutveksling som kommer til nytte i det daglige arbeidet.

Her ligger den første av to artikler om kurset i Bærekraftig klimatilpasning og overvannshåndtering, i regi av Rambøll og Tekna.

I grevens tid

I juni 2023 leverte regjerningen Stortingsmeldingen «Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn.» Av 70 punkter som må løses for å nå målet, er alt knyttet til overvannshåndtering det mest essensielle, sa daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide i forbindelse med overrekkelsen.Den første runden av kurset i klimatilpassing ble gjennomført senhøst 2023, i mars og april 2024 gjennomføres det for andre gang. 

Trinnvis tilnærming

Mens deltakerne den den første kursdagen fikk et solid kunnskapsgrunnlag om bærekraftig klimatilpasning og overvannshåndtering, om hvordan klimaendringene vil prege natur og samfunn fremover, konsekvensene av dette og hvilket ansvar norske kommuner har i dette var dag to og tre viet løsninger og tiltak. Hva skal, kan og bør gjøres? både med utgangspunkt i lover og bestemmelser, kommunens planarbeid og erfaring fra andre overvannsprosjekter var hovedtema dag 2. Dag tre er viet hvordan vi kan gå frem med metoder og verktøy som bidrar til å skape den samhandlingen regjeringen i Stortingsmeldingen om klimatilpasning etterspør.

Kursdeltakerne har sentral og relevant erfaring og kompetanse, derfor var det også mye å lære av hverandre.

Du trengs

Klimaendringene og de samfunnsmessige konsekvensene kan bli katastrofale. Men vi har ikke bare begrensinger, det finnes et hav av muligheter som brukt riktig også kan bidra til bedre bærekraft, liv og biodiversitet. Arbeidet fordrer stor grad av samarbeid, men her og nå trenger verden at mennesker med ansvar tar ledelse. Derfor var første gruppeoppgave i 2. samling knyttet til: Hva er det mulig å gjøre for din del?

Kursdagen startet med et foredrag av Jakob Mykling. Han er seksjonsleder for Klimatilpassing og overvannshåndtering Urban Water i Rambøll, og har vært sentral i utformingen og gjennomføringen av kurset.

• Det finnes nok teknisk kompetanse – det vi trenger er kunnskap om samarbeid og samhandling.
• Vi har ikke tid til å ikke planlegge! Involvering og god planlegging i tidlig fase sparer oss for jobb og kostnader i senere faser.
• Naturbasert klimaløsninger lønner seg.
• Nøkkelen til å løse klimautfordringene er å lære av de beste og jobbe sammen.
• Samfunnet trenger deg som kan ta lederrollen.

Verktøy i arbeidet

I Plan- og bygningsloven samt i byggteknisk forskrift er det nye krav til overvannshåndtering. Hva må vi være særlige oppmerksomme på og hvem har ansvar for hva? var tema i Iva Pervans foredrag. Hun er seniorrådgiver ved Direktorat for byggkvalitet. 

Hvilke gevinster skaper overvannsmodeller for byplanlegging, beredskap og objektsikring? var tema for Julia Kvitsjøens foredrag. Hun er utdannet sivilingeniør innen Vann- og miljøteknikk (NLH) og siviløkonom (UMB). Kvitsjøen har også doktorgrad fra NMBU innenfor «Kostnadseffektiv håndtering av overvann og urban flom i en by i vekst og i et klima i endring» samt 20 års erfaring innenfor kommunalteknikk fra både privat og offentlig sektor. I foredraget forklarte hun hvorfor vi trenger overvannsmodeller, hva en overvannsmodell er og hvordan modellresultater kan brukes for planlegging, beredskap og objektsikring. 

I løpet av dag 2 fikk deltakerne også eksempler på hvordan Oslo kommune går frem for å utrede flomvei- og fordrøyningsnettverk på Grønland, med eksempler på overvannsverktøy kommunen har og hvilke andre verktøy som er aktuelle for andre, gjerne mindre, kommuner. Eksemplene fra Oslo kommune var ved Tina Trydal, HRP AS, på vegne av Bymiljøetaten, Oslo kommune. 

Naturbaserte løsninger i by

Tredje og siste kursdag startet med en beskrivelse av behovet for å sikre overvannshåndtering i arealplaner og hvordan du går frem for å få det inn i planverket, ved Lars Syrstad. Han er Prosjektdirektør i Rambøll og spesialist innen planrådgivning. Tonje Brommeland beskrev prosessen knyttet til utarbeidingen av skybruddsplan for Skien sentrum, med bakgrunn, mandat, forpliktelser og læringspunkt. 

Før kurset var over ble deltakerne utfordret til å lage en handlingsplan for sitt eget arbeid, med utgangspunkt i en aktuell problemstilling i sin egen kommune, for en kunde eller et konkret prosjekt for å sette temaet på dagsorden og komme videre med konkret arbeid. Før oppgaveløsningen beskrev Jakob Myking naturtilpasset overvannshåndtering; hvordan løser metoden samfunnsutfordringer og hvorfor skal vi benytte disse metodene. Rambølls seksjonsleder for klimatilpasning og overvann beskrev også et konkret utbyggingsprosjekt relatert til et naturreservat, hvor Rambøll som rådgiver har beskrevet løsninger for overvannshåndtering. 

Metode for å lykkes

Noe mer? Ja: Klimatilpasning bygger på mennesker. Samhandling lønner seg!

Gerd Beate Vik, som er rådgiver i Rambøll innen ledelse og samhandling i bygg og anlegg beskrev hvordan man kan lede aktørene i en felles retning. I foredraget sitt delte hun konkrete verktøy for å kartlegge, mobilisere og involvere de rette aktørene og beskrev hvordan en arbeider for å skape samhandlingsarenaer hvor aktørene får lyst til å jobbe godt sammen og utvikle løsninger i fellesskap. 

Ikke de mest naturskjønne eksemplene, men like fullt eksempler på naturbassert overvannsdisponering i Oslo.

Noen oppsummeringer mot slutten:

For ordens skyld: Vannfaktas redaktør er blant kursdeltakerne på i denne første kurs-runden.