Norge har aktivt forpliktet seg til internasjonale avtaler knyttet til bærekraft og klimamål, spesielt gjennom FNs bærekraftsmål og Parisavtalen. I innsatsen for å nå disse må alle bidra, det offentlige, næringslivet og private. Finansielle muskler er et verktøy i den nødvendige omstillingen. Bedrifter som ikke «henger med» vil få dyrere lån, i verste fall miste tilgangen til å lånefinansiere.

Dette kan bli krevende

«– Innen klimaomstilling er det mye som treffer finanssektoren og særlig de store bedriftene. Det er omfattende rapporteringskrav til det offentlige, for å dokumentere omstillinger. Sektoren møter også forventninger og krav fra investorer. Pensjonsfond og andre store fond eller investorer som kjøper aksjer, legger i større grad vekt på omstilling og bærekraft. Finanssektoren og bedriftene må vise at vi har dette på stell. Som bank har vi også en egeninteresse i dette. Vi låner ut penger til en rekke ulike formål. Om dette er til eiendommer eller virksomheter som ikke er bærekraftige, kan det bli utfordrende. Temaet kan være så konkret som lite energieffektive bygg, med høyt energibruk. De som ikke har hatt kontroll på dette, må betale unødig mye.»

Det sa Arne Jørgensen, som den gangen var strategisk rådgiver innen bærekraft i SR-bank, i Vannfaktaartikkelen Fra klimasjef til bankmann sensommer023en 2. Han arbeider fortsatt i samme stilling, men nå i SpareBank 1 Sør-Norge. Banken er et resultat av sammenslåingen av SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-Norge, 1. oktober i år.

Todelt risiko for banken

I artikkelen beskrev den strategiske rådgiveren hvordan klimarisikoen er todelt for utlånsinstitusjoner.

Eiendommer kan bli ødelagt, for eksempel vaskes på havet eller skyldes vekk av flom. For banken er det en reel utfordring at eiendeler banken har pant i og har sikret seg, ødelegges. Den andre utfordringen er «overgangsrisikoen». Innen 2050 skal banken og bankens kunder oppfylle kravet om 0-utslipp. Bedrifter som ikke tilpasser seg, har en forretningsmodell som ikke er bærekraftig.

– Parisavtalen har pekt ut hvor vi skal. Det krever en reel omstilling. Risikoen er at bedrifter ikke henger med. Vi vet hva som skjedde med Kodak, sa Arne Jørgensen, i artikkelen i fjor.

I denne artikkelen svarer han på hvordan krav til bærekraft og klimaomstilling påvirker finanssektorens krav overfor næringslivskunder. Det handler om noe så konkret som prisen på lån, og muligheten for å få låne.

Konkret bærekraftsvurdering

Et sentralt verktøy for å vurdere bærekraften ved investeringer i nytt bygg, ved kjøp av eksisterende bygg eller investeringer i eksisterende anlegg, er bærekraftsvurdering ved bruk av klassifiseringssystemet ESG. Oversatt til norsk står den engelske forkortelsen for Miljø, Sosialt ansvar og God selskapsstyring.

– Gjennom ESG gjør vi en bærekraftsvurdering som er bredere enn det rent miljø-relaterte. Tema er brutt ned til overgansrisikoen; hvordan ser vi for oss at kunden klarer å innfri fremtidens krav, den fysiske risikoen som følge av klimaendringene vi ser og forventinger og de sosiale forholdene, hvor et typisk eksempel er at bedriften har kontrakter som sikrer at de ikke utnytter noen på byggeplassen og lignende. I tillegg kommer forhold knyttet til ledelse. Dette går på styringen av virksomheten, at de betaler skatten sin som de skal, og så videre, innleder Arne Jørgensen.

Vurdere risikoen ved prosjekterer

Klassifiseringssystemet ESG er tilpasset enhver bransje. Den mest tungtveiende faktoren i ESG er E-en, som står for «Environmental», altså miljø. I klassifiseringen legges det spesielt vekt på hvordan virksomheter håndterer miljømessige utfordringer og bidrar til en bærekraftig fremtid.

– Dette omhandler den fysiske risikoen, og hvordan virksomheten er i stand til å tilpasse seg et endret klima, med mer flom, skred og ras, for eksempel. Klimaendringer øker faren for at eiendeler og eiendommer kan bli skadet eller forsvinne. Dette gjør at aktøren må sette av beløp for å dekke fremtidig skade. 

– Dekkes ikke dette av naturskadefondet? 

– Skader forårsaket av overvann som skyldes menneskelige feil er ikke dekket av felles-potten for naturskade. Og uansett hvem som ender opp med regningen til slutt, så er det viktig å sikre at eiendommer ikke blir skadet av et forverret klima. Det blir dyrere for alle parter hvis bygg havner i elva, gang på gang, svarer han.

Bærekraftige prosjekter

Bankene har ikke detaljkunnskap om flom og rasfare. Derfor vil utlånsinstitusjonene støtte seg til NVEs kart. I fremtiden vil de nok også støtte seg til skybruddsplaner og tilsvarende, for å vurdere risiko. Bankene arbeider i tillegg sammen med forsikringsselskap for å finne ut hvor det er høy risiko og for å identifisere bærekraftige investeringer banker kan bidra i.

For bankene er det vesentlig å ha kontroll på hva de låner ut til, og hvor mye av utlånsrammene som lånes ut til bærekraftige prosjekter. Å kunne dokumentere høy utlånsprosent knyttet til grønne tiltak og bedrifter, gir bankene konkurransefortrinn. Bærekraftige prosjekter kan være energieffektive næringsbygg, fornybar energiinfrastruktur, eller teknologiske løsninger som reduserer miljøbelastningen. Det kan også være investeringer som gir økonomisk vekst på en måte som ikke belaster miljøet.

EUs Taksonomi 

For å sikre at et prosjekter kvalifiserer til å være bærekraftig, vurderes de ofte opp mot standarder som EUs taksonomi for bærekraftig finans, ofte omtalt som taksonomien. Dette klassifiseringssystemet definerer hva som kan anses som miljømessig bærekraftig ut fra klare kriterier, og bidrar til å sikre at investeringer virkelig bidrar til grønn omstilling.

Taksonomien har detaljerte kriterier for hver bransje, og gir en felles forståelse for hvilke aktiviteter som anses som grønne i Europa. Klassifiseringssystemet ble iverksatt for virksomheter i EU fra januar 2022.

Taksonomien er i første omgang rettet mot de største virksomhetene. Intensjonen er å utvide kravene til flere sektorer og selskaper, slik at bærekraftskriteriene gradvis vil gjelde for flere typer næringsvirksomheter.

I denne innledende fasen er taksonomien primært rettet mot:

• Store selskaper som allerede er underlagt EUs direktiv om ikke-finansiell rapportering (NFRD), som inkluderer store børsnoterte selskaper med mer enn 500 ansatte.
• Finansinstitusjoner som banker, forsikringsselskaper og kapitalforvaltere, som må rapportere hvordan deres investeringer og finansiering samsvarer med taksonomikravene.
• Investorer og fond som ønsker å markedsføre sine produkter som bærekraftige eller grønne.

Viktig å bidra til bærekraftige prosjekter

– Historisk sett har utlån innenfor bærekraftig finansiering vært rettet mot det som går på å redusere utslipp av klimagasser. Men tiltak knyttet til klimatilpassing er også relevant, som en del av taksonomien og tilpassing til et endret klima. Jeg tror at det uunngåelig vil komme investeringer innen overvannshåndtering og annen klimatilpasning fremover. Da har vi rammeverket som bygger på taksonomien å forholde oss til, hvor temaet står sterkt, forklarer Jørgensen.

– Bærekraftige aktivitet er ikke begrenset til å redusere utslippene og klimaendringene. Vi må også tilpasse infrastrukturen et endret klima. Når det kommer til overvannshåndtering må vi sikre det som er menneskeskapt, men på toppen av dette kommer krav til det biologiske mangfoldet. Riktig overvannshåndtering har en rekke positive tilleggseffekter vi også skal ta med oss, beskriver bank-mannen. Han kommer fra en stilling som Klimasjef i Sandnes kommune, hvor han var prosjektleder for en rekke overvannstiltak. 

– Vi reduserer også klimagassutslipp ved å beskytte infrastruktur mot skader, og dermed forebygger unødige reparasjoner. Når vi som finansinstitusjon rapporterer, er det viktig å vise at banken bidrar til prosjekter hvor våre kunder er beviste på dette. Mange venter nok i det lengste, mener han.

Få tilgang til fagkompetanse

– Hva skal man gjøre da, om man er eier av et anlegg som en frykter ligger utsatt til for flom, ras eller andre klimarelaterte hendelser?

– Det er viktig å få teknisk bistand fra kompetente personer. Vi som bank har ikke teknisk kunnskap. Vi skal være med på å finansiere ut fra tiltak som sikrer anlegg. Vi kan for eksempel bidra til å finansiere oppgraderinger som må til for å sikre anleggene per i dag og for fremtidige klimaendringer. Ligger en veldig utsatt til, utgjør det en risiko både for oss og for kunden. Men vi sitter ikke på løsninger på hvordan de skal gjøre det. De gode løsningene må eierne finne frem til i samarbeid med sine rådgivere. Og om risikoen er høy, vil det påvirke prisen på lånet.