Vannfakta: formidler kunnskap om gode og robuste løsninger

Tips oss

+47 907 666 43

LOD; en infiltrerende kum i 2007

Fra tidenes morgen handlet kommunalteknikk og VA om å fange opp avløp og overvann og lede det vekk via rør. Så skjedde det noe med været, og med krav til håndtering av overflatevannet.

av | jun 17, 2020

Det snakkes om krav til lokal overvannsdisponering som om temaet er nytt. Det er det ikke. Skjæveland Cementstøperi i Sandnes leverte allerede for over 15 år siden sandfangkummer som drenerte overvannet direkte ned i grunnen, som følge av nye lokale krav.

Følgende artikkel, levert av frilansjournalist i Stavanger, Inger Anita Merkesdal, sto på trykk i det som da het Bygg Aktuelt i mars 2007.

Overvann må ledes vekk. Men noen ganger er eksisterende ledninger underdimensjonert, noen ganger blir overvannsledningsnett meget dyrt. Skjæveland Cementstøperis løsning er selvdrenerende kummer.

Foto Inger AM for Byggaktuelt og Vannfakta
NorthSea basen i Stavanger er 15 mål og benyttes til lagring av elementer for oljeindustrien. Overvannet dreneres til grunnen.

– Folk har sagt; du kan ikke montere sluk uten avløp. Men hvorfor ikke? Det er naturen som drenerer vannet uansett. Hvorfor ikke bruke naturen direkte?

Det er entreprenør Tor Harveland som spør. Han har blant annet satt ned 15 av Skjæveland Cementstøperis selvinfiltrerende kummer (IFS-kummer) på NorthSea basen i Stavanger. Området er 15 mål, og brukes til lagring av elementer for oljeindustrien. Basen ligger ned mot sjøen og består av gammel utmark, morénemasser og utfylt masse. Tidligere måtte alle elementene flyttes med krane, fordi underlaget var for mykt til at det kunne kjøres på. Nå er det opparbeidet med solide asfalterte kjøresoner og utstyret fraktes blant annet med en fireakslers kran på 120 tonn, som løfter 180 tonn. Samt en 26 tonns tralle som kan frakte 150 tonn.

Enkelt prinsipp

Da området skulle opparbeides, var utfordringen overvannshåndteringen.
– Det er for langt å grave til sjøen, og det ville blitt kostbart med ledning frem til det kommunale nettet. Med så mye regn, på et så stort område, måtte vi finne en løsning, sier baseformann, Terje Olsen. Han anslår at løsningen med infiltrasjonskummene har spart selskapet for minst en halv million kroner.

Kummene er ganske enkelt ordinære sandfangkummer, som er utstyrt med et fordøyningskammer under, og åpent utslipp. På baseområdet er de plassert i rekker, som om de var koblet sammen, og de renses med tankbil to ganger i året, som en del av de ordinære vedlikeholdsrutinene.

– Jeg mener at området ville blitt mer sårbart, hvis vi hadde hatt et ledningsnett bare 60 cm under toppnivå. Selv med stabil masse rundt rørene, er de utsatt for mulig brudd med så mye tung last som vi frakter, sier baseformannen.

Frilansfotograf Stavanger Inger Anita Merkesdal for Vannfakta
Fra v. entreprenør Tor Harveland sammen med baseformann Terje Olsen, på NorthSea basen i Stavanger. Området er 15 mål, og brukes til lagring av elementer for oljeindustrien. – Tidligere fløt det med vann her, forklarer de to.

Overbevist entreprenør

Harveland har montert identiske kummer også andre steder, og samtlige fungerer etter hensikten.

– Jeg føler meg trygg på at dette er en meget god løsning. Vannet skal jo tilbake til naturen uansett. Vi trenger jo ikke å lede det gjennom rør først.

– Men som entreprenør tjener du jo penger på å grave grøfter og å koble drensledninger òg. Er du ikke redd for å miste arbeid på disse kummene?
– Nå er det tjue år siden jeg startet eget firma. I nitten av dem har jeg hatt kontrakt med NortSea. Hvis jeg kan innføre nye metoder som sparer dem for millionbeløp, så er det en fordel for alle parter, svarer entreprenøren kontant.

Forhistorien til kummene er som følger; Plansjefen i Sandnes kommune kontaktet daglig leder i Skjæveland Cementstøperi, Aage Gjesdal, fordi kommunen måtte finne en løsning på håndtering av overvannet i et nytt industriområde.  Det kommunale ledningsnettet hadde ikke nok ledig kapasitet til at overvannet kunne slippes inn på dette. Kunne Skjæveland Cementstøperi utvikle et produkt som infiltrerte overvannet tilbake til grunnen?

To dager senere presenterte Aage Gjesdal løsningen: En videreutviklet standard sandfangkum, som kombinerer infiltrasjon og sandfang.

– Vi har store forhåpninger til disse. Kummene reduserer kostnader for utbyggere, og åpner muligheter for utnyttelse av nye arealer, begrunnet Aage Gjesdal.

Ny norm

– Men kummene skal ikke brukes ukritisk. En må ta hensyn til hvor vannet blir av, slik at det ikke fører til skade, understrekte han.

– Men hvorfor introduserer dere et system som reduserer behovet for sementrør til drenering? Dere tjener jo også på salg av disse.
– Vi må være løsningsorienterte, og ville hjelpe en kunde som hadde en konkret utfordring. På grunn av ekstremværet vi har hatt i det siste, med tildels store nedbørsmengder over kort tid, har sentrale myndigheter også utarbeidet en ny norm for håndtering av overvann. Her heter det blant annet at regnvær inntil 20mm/døgn skal infiltreres tilbake til grunnen. Mens regnmengde fra 20-40mm/døgn skal forsinkes og fordrøyes. Og at trygge flomveier skal sikres ved regnmengde over 40mm/døgn. Vi mener at kummene våre gir svar på denne utfordringen, sier daglig leder Aage Gjesdal.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Oslo: Bekker, elver og bymiljø

Oslo: Bekker, elver og bymiljø

I Oslo Elveforums visjon 2023, En blågrønn visjon for byens vassdrag, beskrives det at byggesonen i våre dagers Oslo for et par hundre år siden hadde 10 hovedvassdrag med til sammen 69 km åpne elvestrekninger, samt 283 km åpne bekker. Nå er tallene henholdsvis 50 km....

Vannbransjen: Bærekraftkonferanse overvann

Vannbransjen: Bærekraftkonferanse overvann

Konferansen om muligheter og utfordringer knyttet til bærekraft og overvann er en del av kursdagene til Tekna i Trondheim. Det ble en faglige tung og samtidig engasjerende møteplass. I media, og i den grad det oppleves av befolkningen, omtales overvann i hovedsak som...

Om vann og å redde verden

Om vann og å redde verden

COWIs Carsten Fjorback deltok på Teknas konferanse for å beskrive Nye Aarhus, et byutviklingsprosjekt hvor bærekraft og livsvilkår i bred forstand er fundamentalt for byutviklingen. Grunnlaget for det hele er visjonær vann- og klimahåndtering. Resultatet er allerede...