Vannfakta: en uavhengig nyhetsportal for vannrelaterte tema.

Tips oss

+47 907 666 43

Høyrepolitiker arbeider for høgere utskiftingstakt

Framtiden til våre barn og barnebarn er årsaken til at Høyrepolitiker og kommunestyrerepresentant Ingebjørg Storeide Folgerø i Stavanger arbeider for høgere utskiftingstakt av rørnettet.

av | jan 17, 2021

I forbindelse med budsjettdebatten desember 2020 argumenterte kvinnen for prioritering av klimatiltak etter kost-/nyttevurderinger, hun fronter en felles regional klima- og miljøplan og vil bruke mer penger på å håndtere konsekvensene av våtere og villere vær.

«Det kommer til å styrtregne stadig oftere og mer. […] Vi har derfor lagt inn to millioner ekstra hvert år for å få fart på prosjekter som separerer overflatevann fra kloakken», skrev hun blant annet forut for kommunestyremøtet. Samtidig argumenterte Folgerø for flere fordrøyningsbasseng, grønne tak og andre tiltak innen lokal overvannsdisponering (LOD-tiltak). Les hele innlegget hennes nederst i denne artikkelen.

For mye fremmedvann

– Til å være politiker har du en imponerende detaljkunnskap, både om konkrete behov, mulige løsninger og lokasjoner. Hvordan har du lyktes i å tilegne deg dette? 

– Jeg leser sakspapirene. De er omfattende. Jeg lærer også av å lese vann– og avløpsplanene, svarer hun.

Ingebjørg Storeide Folgerø sitter i utvalg for Miljø og utbygging, også kalt «kloakkutvalget».  Den forrige rapporten, «Bedre vann 2019», holder hun i hånden.

Å satse mye mer på å separere ut overvannet, enten det ledes i rør, på overflaten eller fordrøyes, er ett av områdene vi må bruke mer penger på, mener høyrekvinnen Ingebjørg Storeide Folgerø.

– Som kommunestyrerepresentant skal man lese sakspapirene, selv om de er på noen hundre sider. Dessuten er dette viktig, og dermed spennende. I Stavanger har vi relativt bra tilstand på rørnettet målt mot andre byer i Norge, forklarer politikeren.

Før hun beskriver hvordan forholdene innen kommunens rørnett er bra for forbruksvann, brukbare på avløp og hvordan kommunen nå også har fått gode renseordninger på plass. 

– Vi bruker kloakken fornuftig, og produserer både biogass og gjødselpellets. Men når det gjelder overvannshåndteringen har vi fortsatt en veg å gå. Det får igjen betydning for avløpshåndteringen, fordi vi får for mye fremmedvann inn i avløpsnettet.

Øker utskiftingstakten

– Du vet hva fremmedvann er? Det er et ord jeg knapt har hørt brukt utenfor den innerste fagkretsen innen vann og avløp.

– Det burde alle vite som sitter i teknisk utvalg, hun ser bestemt opp. 
– Noe av fremmedvannet kommer inn på avløpsnettet fra gamle vannledninger som lekker. Mye fremmedvann kommer også fra overflatevann som ikke håndteres separat, utdyper Folgerø.

I Stavanger har målet lenge vært at ingen rør skal være eldre enn 100 år, og kommunen har hatt et mål om en årlig utskiftingstakt på 1 prosent.

– Det har vi løftet til 1,2 prosent nå, med mål om å ligge på 1,5prosent. 

Løsningene må tas i bruk

– Vi må rette innsatsen mot overvannshåndteringen. Hovedproblemet er når styrtregnet kommer. Da fylles fellesledningene og overløpskummene opp, det blir tilbakeslag i kjellere og det renner urenset kloakk ut i sjøen. 

Det flommer allerede over ved styrtregn, det var verre i fjor enn i forfjor og det blir bare verre. Slik fortsetter dette til vi har utbedret løsningene. Derfor må vi bruke penger på overvannshåndteringen nå, selv om det betyr høgere gebyrer, sier hun. 

Høyrekvinnen viser til flere areal i kommunen, hvor overvannet blir en stor utfordring, med mindre det integreres i gode løsninger, fremfor å bli ført inn i rør. Som utvalgsmedlem har hun besøkt København. Der så politikerne hvordan danskene har etablert gode LOD-løsninger, få år etter at 2013-flommen nærmest raserte byens infrastruktur.

– Regnbed, veger som oppsamlingsareal og lekeplasser som oversvømmingsareal fungerer. Og vi har kompetansen – likevel har vi i Stavanger nesten nye tiltak hvor LOD ikke er tatt i bruk.

Det er lekkert ved fjorden. Fra kloakkpumpestasjonen i Stavanger indre havn går kloakk urenset ut i vannet, når det regner mer enn rørnettet kan håndtere.

Høg kompetanse internt

– Hvorfor har du som politiker til de grader satt deg inn i detaljene. Kan ikke dette håndteres av administrasjonen?

– Jeg har stor respekt for administrasjonen, som har høg kompetanse. Men det er vi politikere som bevilger midlene, og eventuelt vedtar gebyrøkninger. Da må vi sette oss inn i hva vi gjør og hvorfor vi gjør det, svarer hun og utdyper.

– Administrasjonen vår anbefaler en utskiftingstakt på 1 prosent. Den har vi økt til 1,2 prosent, og vi har bedt om en ny sak som utreder konsekvensene av å øke den ytterligere til 1,5 prosent. Det er fordi vi er bekymret. Det er vår jobb som politikere å tenke større og lengre.  Administrasjonen er flinke. De gjør en solid jobb og det skal ikke underkjennes, men det er en grunn for at vi har politiske utvalg.  

Dele kunnskap

– Du argumenterer også for samarbeid med andre kommuner. Hva kan løses på tvers av kommunegrensene? 

– Vi må lære av de beste. Der andre kommuner har lyktes må vi, det vil si administrasjonen, settes oss inn i hva de lyktes med. Samtidig må vi i Stavanger dele av vår kompetanse. Og vi som politikere må også lære hva som er gjort i andre deler av landet og i andre land. 

– Hva er den største utfordringen? Mangel på penger eller personer?

– Bevilgninger er veldig viktig. Som politikere må vi be om penger, og tilføye penger. Men en sentral problemstilling er samarbeidet mellom etatene, for eksempel når det gjelder oppsamlingsareal. Vi bygger fortsatt med tette flater der vi kunne benyttet permeable dekker. Dette gjelder også i vegprosesser, hvor vegene kunne blitt brukt som oversvømmingsareal. Ofte kommer vann- og avløp sent inn i planleggingsprosessen, de må inn tidligere. Så må vi klare å begrunne hvorfor vannet for eksempel skal renne i en åpen bekk, fremfor å legges i rør. Tettere samarbeid og bredere kunnskapsbasis er avgjørende, mener høyrekvinnen Ingebjørg Storeide Folgerø. 

Gå hit for grundig informasjon om behovet og mulighetene.


Ingebjørg Storeide Folgerøs innspill til budsjettdebatten i Stavanger, desember 2020.

Høyre vil bruke mer penger på å håndtere konsekvensene av våtere og villere vær. Det kommer til å styrtregne stadig oftere og mer. Regnvannet går inn i de vanlige avløpsrørene sammen med vannet fra kjøkken, bad og toaletter. Når det blir for mye vann i rørene bobler det over noen steder, inkludert i kjellere, og jevnlig renner det urenset kloakk ut i sjøen ved pumpestasjonen på Jorenholmen. Vi har derfor lagt inn to millioner ekstra hvert år for å få fart på prosjekter som separerer overflatevann fra kloakken. Vi skal også ha flere fordrøyningsbasseng, grønne tak og andre tiltak som ivaretar både naturområdene, boligene, næringsbyggene og fjordene våre. Dette er veldig god bruk av pengene.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Ruten: Et blågrønt, bærekraftig byrom

Ruten: Et blågrønt, bærekraftig byrom

Superlativene er mange. Folk trives i Rutenparken og har virkelig tatt det nye byrommet i bruk. Det kommenteres i samtaler og skrives i lokalpressen. Blant dem er arkitekturanmelder Rolf Skjelstads med sin anmeldelse: «Nye Ruten en flott bybygging.» Han beskriver...

Bærebjelken i det blågrønne skiftet

Bærebjelken i det blågrønne skiftet

Overvannsdisponering handler om skadeforebygging, men også om å håndtere nedbør som ressurs, fremfor problem. Transformasjonen byr på utfordringer, og betydelige muligheter. Fra å frakte nedbør vekk i rør, skal vannet håndteres gjennom naturbaserte tiltak. Regjeringen...

Skadeforebygging gjennom vannfakta

Skadeforebygging gjennom vannfakta

Alle vil forebygge flom. Vi kan ikke kontrollere været, vi kan ikke kontrollere flommer, men vi kan utvikle verktøy som forebygger skadene forårsaket av vann på avveie. Det har Intoto gjort.