CO2-fangst, sirkulærdisponering av vann og vannrensing i ett.

Omformingen av Ruten, det mest sentrale arealet i Sandnes, handler om å transformere en stor parkeringsplass og kollektivterminal til et pulserende, attraktivt byrom. Her kommer en storstilt park med rekreasjons- og lekeområder, en praktfull fontene og omfattende grøntareal. Det mest omtalte er kanskje den «svevende» portalen, et kraftig ovalformet tak med åpning i midten, som ruver over det hele.  

Det få har snakket om er at området også er et komplekst system for nedbørshåndtering. Den biten skal vi komme tilbake til i senere artikler. I denne omgangen skal vi snakke om karbonfangst i Sandnes sentrum. 

Fanger karbon i sentrum

I alle grøntarealene, enten det er gressplen, regnbed, opphøyde strukturer, blomsterpotter eller grunnen trærne står plantet i, har kommunen brukt en jordblanding basert på biokull. 

Produksjon av biokull binder CO2, som ellers ville blitt sluppet ut i atmosfæren. Biokull produseres av organisk materiale, som tre- og planterester. Jord basert på biokull erstatter samtidig torv i kommunale grøntanlegg og privathager. Torv er hovedbestanddelen i myrene våre. Myrene binder enorme mengder CO2, i tillegg har de stor betydning for lagring av vann og for biodiversitet. Og på toppen av det hele – jordblandingen infiltrerer vann på en svært effektiv måte. Det gir optimale vekstmuligheter for plantene, noe som igjen både bidrar til at færre planter må erstattes og til økt biodiversitet og liv, samt karbonfangst.

Trær, busker og blomster, alt som vokser og gror, omformer karbon til oksygen, husk det!

CO2-lagring på Ruten

Kommunen har etablert et kontainerbasert anlegg for produksjon av biokull på Vatne.

På Ruten og i beplantningen på kollektivterminalen har kommunen brukt ca. 400 kubikkmeter biokull, rundt 100 tonn.
– Her lagrer vi ca. 75 kg CO2 per kvadratmeter plantefelt, forteller Arne Jørgensen. Han er kommunens prosjektleder for oppgraderingen av Ruten, og for biokull-prosjektet.

– Det er vel klart det største anlegget med biokull i Norge, og for så vidt i Europa også, bortsett fra i Stockholms gater og parker, forklarer prosjektlederen.

Stockholm begynte sin biokullproduksjon i 2017 og Sandnes i 2018. Men Stockholm har vel 10 års mer erfaringer når det kommet til bruk av trekull og senere biokull, ifølge Jørgensen. Sandnes kommune har lært av Stockholms erfaringer og tilpasset produksjonen til lokalt klima og råvarer. 

Kongeeika 

Jord basert på biokull består av biokull, kompost og småstein av ett eller annet slag. Trærne som tidligere vokste på Ruten er blitt tørket, fliset opp og gjort om til biokull.

Men ikke alle trærne … 

På Ruten står også ei kongeeik. Den ble planten av HM Kong Olav under kommunens 125-årsjubileum i 1985. I november 2019, for nokså nøyaktig ett år siden, ble eika flyttet av entreprenør Bjelland AS.

Firmaet, med ansvar for grunnarbeidene i parken, flyttet eika ved hjelp av en spesiallaget slede, på oppdrag av og i samarbeid med kommunen. Kongeeika, på 12 tonn, ble flyttet omtrent 15 meter nærmere Tinghuset, til sin permanente plass. Der ble den plantet i ny jord – basert på biokull. 

Biokulljord er næringsrik og luftig, samtidig som kull-bitene holder på vannet. Det gir en usedvanlig god jordstruktur og god plantevekst. Kongebjørka i Sandnes har vist en veldig vekst i år, og ser avgjort ut til å trives og klare seg. Også trær, busker og andre vekster i parken vokser og trives i biokull-jord.

Dette er helt konge, i praksis. 

Biokullanlegget i tall:

• Sandnes kommune tar inn park- og hageavfall til biokullproduksjonen. Dette er ressurser som ellers ville gått til kompostering. Nærmere 50 prosent av karbonet som er bundet i biomassen, låses i biokullet. Ved kompostering ville tilnærmet alt karbonet blitt frigjort til atmosfæren i løpet av noen få år.
• Sandnes har benyttet 800 tonn park- og hageavfall i biokull-produksjonen sin, så langt. Ut av anlegget er det kommet 100 tonn helt knusk tørt biokull.
• 100 tonn biokull binder over 300 tonn CO2. I prosessen har kommunen produsert 2-300 000 kilowatt-timer overskuddsvarme, som har blitt benyttet til å erstatte naturgass. Biokullproduksjon gir utslippskutt i begge ender.