I en verden hvor krisene står i kø, og vondt stadig blir verre, er det umulig å ta inn over seg og ivareta alt. Slikt som i all hovedsak fungerer greit, får uansett liten oppmerksomhet. Som trygg tilgang til vann.
Av alt samfunnet trenger for å fungere, er vann viktigst. Også strøm, internett og trygge boliger, men uten vann, intet liv. Svikter vannforsyningen har vi bare dager på oss før vi står overfor en virkelighet som er nesten utenkelig, men likevel mulig.
To akutte farer vil true: Sykdom, og at avløpssystemet kollapser. I en artikkel på TV-2 beskriver Anna Maria Aursund, direktør i Vann- og avløpsetaten i Oslo/VAV, at hovedstaden fort blir ulevelig uten vann, og må evakueres. Uten tilstrekkelig vann til toalettspyling vil avløpssystemet gå tett. Å utbedre skadene kan ta måneder og år.
Vannforsyningen vår er kritisk infrastruktur. Derfor er den også et terrormål og mål for fiendtlige stater. Som følge av krigen i Ukraina og en stadig mer urolig verden er temaet aktualisert. Likevel, som det står i artikkelen: «Allerede i 2014 avdekket Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) alvorlige svakheter i norsk vannforsyning.»
Kommunene har det overordnede ansvaret for å sikre innbyggerne tilgang til trygt drikkevann. Forskrift om drikkevannsforsyning pålegger spesifikke krav til beredskap, blant annet å sikre nødvann, reservevann, og krisevann. Krisevann holder ikke nødvendigvis drikkevannskvalitet, men kan sikre vann på ledningsnettet til brannslukking og toalettene.
Hva er så bekymringen? Både attentat og uhell kan gi sykdom. Forurenset drikkevann i stor skala vil føre til betydelig økning i sykehusinnleggelser. I tillegg kan vesentlige samfunnsfunksjoner, institusjoner og bedrifter bli påvirket.
«400 syke ved bedriftsområde – mistenker at flere har blitt smittet av E. Coli. Kommuneledelsen har satt krisestab i næringsparken på Raufoss etter et stort smitteutbrudd», meldte NRK fredag 17. januar. Hundrevis av arbeidere i industriparken, som også huser Nammo, ble syke. Nammo produserer ammunisjon til flere våpensystemer, og er en viktig leverandør til Ukraina.
Denne gangen fremstår det som om menneskelig feil førte til at urenset vann kom inn i drikkevannet. Det kunne like gjerne vært ren sabotasje.
Bildene er fra IVARs renseanlegg for drikkevann på Langevatten. Rensing av drikkevann er en høyteknologisk prosess.
«Vannforsyningen vår er svært kritisk infrastruktur, og avgjørende for at samfunnet ikke skal kollapse. Dermed utgjør det et mål for terrorisme. Og skulle det oppstå krise, eller sabotasje, er sykehuset vår førsteberedskap», sa Nina Mevold, administrerende direktør ved Sørlandet sykehus, til Fedrelandsvennen i desember. Hun har deltatt på kurs med Forsvaret, for å bedre kunne planlegge for å håndtere kriser som kan ramme.
Om lag 380 000 mennesker sokner til sykehuset i Stavanger. Sykehuset bruker over 300 kubikkmeter vann i døgnet. På spørsmål om hvilke tiltak som inntrer for å ivareta behovene for vann, dersom ordinær tilgang til vann opphører, svarer Helse Stavanger: «SUS samarbeider med både Stavanger kommune og vannleverandør (IVAR) om hvordan sykehuset skal sikres vannleveranse ved bortfall/feil i ledningsnettet eller annet. Det samme vil gjelde for det nye sykehuset. I en krisesituasjon vil imidlertid vannbehovet være mye lavere enn ved normaldrift da sykehuset vil gjøre tiltak for å redusere driften. All øyeblikkelig hjelp vil bli ivaretatt.»
Innebærer krisehåndteringen ved SUS, som er en del av vår førsteberedskap, kun å redusere driften? Hva er planen for å sikre vann til å håndtere konsekvensene av store smitteutbrudd, nødvendige operasjoner, keisersnitt og toalettspyling?
Håpet må være at sykehusets kommunikasjonsrådgiver skjuler noe. Håpet er også at de som har ansvar for beredskapsplanene for Nye SUS har sørget for trygg tilgang til vannforsyning, og har en plan for å ivareta dette, om kriser skulle oppstå.
Er dette overdrivelser ? Dessverre nei. Vannbransjen, Forsvaret og flere forstår farene. Det er ikke nok.
Takk for at du løfter dette. Vi har som nordmenn levd alt for atskilt fra verdens farer. Nå skjer skiften kjappere og vi hører ei på folk rundt oss som har flyktet fra krisesituasjoner lengre sør og øst.