Vannfakta: formidler kunnskap om gode og robuste løsninger

Tips oss

+47 907 666 43

For sent når vannet kommer

Omfanget og konsekvensene av regnværsflommen som har rammet Tyskland og andre sentraleuropeiske land, er ubeskrivelige og ufattelige, men ikke uventede.

av | jul 19, 2021

Det er over ti år siden lørdag 2. juli 2011, da København ble rammet av et regn av bibelske dimensjoner. I etterkant har den danske hovedstaden gjennomført et enormt flomsikringsarbeid. Vi andre vet om faren, og gjør lite. 

Ekstremværet Lena traff Sør-Vestlandet 9. og 10. august 2014. Selv om det var varslet, var det bare flaks at ingen mistet livet. Skadene ble enorme. I etterkant sa Eirik Sør-Reime, daværende leder av kommunalteknikk i Hå, en kommune som virkelig ble rammet: – Vær klar over at når flomvannet kommer, er det med enorme krefter. Da har du ikke sjanse til å reagere i det hele tatt.

Bildet over er fra avdelingsleder for klimatjenester ved Meteorologisk Institutt, Hans Olav Hygens, foredrag «Klimaendringer og økt behov for bedre overvannshåndtering» under Klimatilpasningsdagene høsten 2020.

En virkelig vekker

Hå er blant kommunene som har tatt været på alvor. Allerede i 2009 ble kravet til dimensjoneringene på overvannsledningene endret. I regi av Norsk Kommunalteknisk Forening Rogaland var Eirik Sør-Reime så i 2013 på befaring i Tyskland. Der så de mennesker stå i stiger og flomsikre vinduskarmer fem meter over bakken. Tre uker etter befaringen mottok de bilder fra en storflom i området. Da dekket flomvann halve vinduene, fem meter over bakken, i området som var flomsikret. Det satte ting i perspektiv. 

I mars 2014 bestilte Hå kommune bistand til rådgivning for flomsikring. Så kom flommen, i august 2014.

– Jeg visste det kunne bli ubehagelig, men vi forestilte oss aldri hvor ille det kunne bli, fortalte Eirik Sør-Reime i et intervju, flere år senere. 

Regnet kom om natten, etter en lengre tørkeperiode. Lite eller ingenting trakk ned i bakken, vannet strømmet over jorder og fra skogen. Øyenvitner har fortalt om en vann-vegg på opp mot en meter som kom fossende. Asfalt ble flerret opp i et område som nesten er flatt.

Det farlige regnet

– Det som gir utfordring er nedbør. Dette vil ikke arte seg som dagens vestlandsregn, som starter svakt og varer i en uke eller to. Nedbøren som kommer blir kraftigere og hyppigere, med dertil hørende skader, sa Hans Olav Hygen, avdelingsleder klimatjenester ved Meteorologisk Institutt, i sitt foredrag «Klimaendringer og økt behov for bedre overvannshåndtering» på Klimatilpassingsdagene i Stavanger høsten 2020 i regi av Storm Aqua/Skjæveland Gruppen. I foredraget viste han blant annet til artikkelen «Flom koster nesten ingenting sammenlignet med dette» i Teknisk Ukeblad i 2015 knyttet til regnvær. 

Hygen innledet foredraget med bilde fra Tokyos veldige underjordiske tunnel-system for flomsikring, Metropolitan Outer Area Underground Discharge Channel, beskrevet som verdens største. Advarselen fra Hygen var tydelig og langt fra ny; et endret fremtidsklima vil gi endret flommønster. Det blir færre flomhendelser fra smeltevann, til gjengjeld må vi forberede oss på flere og verre regndrevne flomhendelser.

Vi har blitt advart

«Dette bør være en vekker også for oss i Norge» er tittelen på en VG-kommentar av Ole Kristian Strøm, knyttet til den ødeleggende flommen i Tyskland og Belgia. «Det kan virke som om de ekstreme nedbørsmengdene og oversvømmelsene kommer veldig bardus både på kommunale myndigheter og folk flest» skriver han.

Det har Strøm rett i, men vi skulle ikke vært uforberedt. Klimaendringene, med et forverret og farligere vær, har blitt varslet lenge. Men når vi vet hva som har skjedd før, uten at vi er vekket, kan vi tvile på at selv dette er nok.

Det gjøres et enormt arbeid på forskningsnivå og i «vannbransjen» er problem og muligheter vel kjent. Problemet er blant annet at budskapet ikke når ut og at teori ikke blir handling. Kommunene har ansvaret for forebygging, liv og helse. Noen norske kommuner har startet arbeidet med klimatilpassing. Men det skjer for lite, det går for sent og det gjøres nærmest i hemmelighet. Vi må lære å leve med vann på nye måter, men det er det knapt nok noen utenfor den innerste kretsen som vet.  

Vann er et tema hele befolkningen må involveres i. Om ikke annet så fordi vi må bli med på å betale, vi blir påvirket av tiltakene og vi må kjenne fluktrutene den dagen vannet kommer. Kommunene har ansvaret. De må også ta ansvar for innbyggerinvolvering.    

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Andre innlegg

Kunnskap om naturbaserte løsninger

Kunnskap om naturbaserte løsninger

Pandemi og krig kan overskygge mindre merkbare kriser, som klima- og naturkrisen. Men også de krever målstyrt handling og en veldig omlegging. Konsekvensene angår alle, og kommunene har et spesielt ansvar. Arbeidet har startet og kunnskapsdeling blir ett viktig verktøy.

Her kan du få LOD-kunnskap!

Her kan du få LOD-kunnskap!

Naturbaserte løsninger skal alltid vurderes for å håndtere overvann. Men hva er naturbaserte løsninger? Kan vi være sikre på at disse virker? Hvor skal vi starte og hvordan gjøres dette, egentlig? Det får deltakerne på fagdagen om naturbaserte løsninger lære om.

Vann, verdier og ansvar

Vann, verdier og ansvar

Kommunene har en nøkkelrolle knyttet til arealdisponering og skadeforebygging. Forsikringsselskapene sitter på kunnskap om skadene som har skjedd. Jurist Mia Ebeltoft har årelang erfaring fra dialog mellom partene. Hun mener at kommunen både har et ansvar og en enorm mulighet til å ta tak i dette gjennom sin mangslungne og viktige samfunnsrolle.