I vegen lå overvannsrør som var modne for utskifting, samtidig måtte kapasiteten økes. Nedstrøms var kapasiteten i rørnettet for liten til å håndtere alt overflatevannet som kom fra Tjødnavegen med tilhørende areal.

– Den opprinnelige planen var å legge nye rør, i større dimensjon. Utfordringer knyttet til gravingen i et bestemt område gjorde dette høgst utfordrende. Derfor ble vi nødt til å tenke helt nytt, forklarte prosjektleder Øyvind Østbø i artikkelen du kan lese her.

Nå er det vår og vi er tilbake i byggefeltet på Bryne, for å se på selve tjernet og få vite mer om tankene rundt tiltaket. 

Snudde vannstrømmen

I vegen lå gamle rør, blant annet asbestrør. Det var vannledningsbrudd flere ganger i året, og en underdimensjonert fellesledning. Ved kraftig regnvær rant det spillvann inn i kjellere. Det skjedde blant annet en regnværshelg i august 2014, da 10 – 12 av kjellerne i vegen fikk tilbakeslag av avløpsvann.

– Hvorfor har dere ikke erstattet fellesledningen med en ordinær avløpsledning og en overvannsledning?
– Vi vurderte det, men så at det ble nesten fysisk umulig på grunn av et lite høydedrag i vestenden av vegen. Høydedraget gjør at vi i tilfelle måtte ned på mellom 6 og 7 meters dybde. I en smal gate og med hus på begge sider ønsket vi ikke å gjøre det. 

Han står ved vegen og peker.
– Da så vi muligheten for å snu retningen på overvannsrørene og sende vannet den andre vegen, til tjernet, beskriver han. 

Tretrinnsløsning

Det har kommunen altså gjort. Tjernet ligger så høgt at det ikke lot seg gjøre å få med overvannet fra alle eiendommene inn på den nye ledningen, men de har fått med så mye som mulig. I tillegg infiltreres alt vegvannet fra Tjødnavegen og to parallellgater til grunnen gjennom permeable dekker og regnbed. 

I tillegg til å separere overvannet fra spillvannet og lede så mye overvann som mulig til grunnen og til tjernet, har de formet en sikker flomveg. Det fordret at de måtte snu fallet på vegen. Regnbedene skaper vegetasjon, gir økt biodiversitet og trivsel. Mens de permeable dekkene i vegen infiltrerer vegvann effektivt gjennom et betydelig areal. I tillegg bidrar den drenerende betongsteinen til hevet estetisk uttrykk og – redusert kjørehastighet. 

Omsorg for vannet

– Selv er jeg også opptatt av grunnvannet og av vannkvaliteten. Ved å infiltrere nedbøren i regnbed og permeable dekker, bidrar vi til å holde grunnvannet stabilt, i tillegg til at vi oppnår en renseeffekt på vannet. Vi gjennomfører kvalitetsmålinger av vannet i tjernet hver sommer, og på sensommeren har det hatt dårlig kvalitet. Vi regner med at rensingen vil ha effekt, forklarer han.

Fordi store deler av nedbøren oppstrøms tidligere har blitt ledet vekk, har det også vært lite tilførsel av friskt vann til tjernet, med begrenset utskifting som resultat. Når kommunen nå sørger for å lede regnvann fra de fleste eiendommene og vegarealene i området til tjernet, vil tilførselen i seg selv påvirke vannkvaliteten. 

– Dette er en ny måte å håndtere nedbør på. Hvor har dere fått kunnskap om dette fra? 
– Skjæveland Gruppen, hvor vi har kjøpt de permeable dekkene, har vært behjelpelige. Tilfeldigvis fikk jeg også innspill om et miljøgateprosjekt i Drammen. Jeg tok kontakt med dem, og de har delt av sin erfaring. Så har vi forsøkt litt og lært undervegs, svarer prosjektlederen.

Så langt ser løsningene gode ut, vannet renner unna, i regnbedene strutter det av livskraftig vegetasjon og folk vi hilser på langs vegen bekrefter at dette – det trives de med.