Det er inspirerende å se hva en god plan, permeable dekker og regnbed kan føre til.

I forbindelse med et rør-renoveringsprosjekt er Tjødnavegen på Bryne oppgradert til miljøgate. I vegen lå overvannsrør som var modne for utskifting, samtidig måtte kapasiteten økes. Nedstrøms var kapasiteten i rørnettet for liten til å håndtere alt overflatevannet som kom fra Tjødnavegen med tilhørende areal.

– Den opprinnelige planen var å legge nye rør, i større dimensjon. Utfordringer knyttet til gravingen i et bestemt område gjorde dette høgst utfordrende. Derfor ble vi nødt til å tenke helt nytt, forklarer prosjektleder Øyvind Østbø.

Effektiv drenering

Han så på helheten i området og har løst overvannsutfordringen gjennom et sett av løsninger, som sammen gir flere positive konsekvenser.

Mannen er nok litt over middels interessert i blågrønne-løsninger og lette etter en løsning for å redusere mengden overflatevann som må ledes i rør. Der kom permeable dekker og regnbed inn i bildet.

– I området har vi problemer med lite fall ut fra boligene. Nå har vi lagt en ny, DN600 mm overvannsledning parallelt med den gamle. Den opprinnelige er erstattet med nye rør, men ligger på det opprinnelige nivået, på grunn av alle de eksisterende påkoblingene. Til den nye er det koblet infiltrasjonsrør. Når grunnvannstanden stiger, går det overskytende grunnvannet nå i overvannsledningen fremfor i kjellerne, beskriver han.

Lar nedbør bli ressurs

Vegbanen er etablert for å danne en flomveg. Så valgte de å snu retningen på vannet. Fremfor å lede overflatevannet fra vegen og områdene rundt til de underdimensjonerte rørene nedstrøms, leder de vannet i motsatt retning. Der er et rekreasjonsområde med et lite tjern, Eivindsholtjørn. Der har liten vanntilførsel og stort fugleliv tidvis gitt dårlig vannkvalitet.

– I og med at vi snudde vannstrømmen, kan vi nå føre overflatevannet til tjernet. Takket være løsningen får vi renset nedbøren gjennom regnbed og grunnen under det permeable dekket, vi får tilført Eivindsholtjørn tiltrengt vann, vi bidrar til å opprettholde grunnvannstanden på et stabilt nivå og vi får økt biologisk mangfold!

Trafikksikringstiltak

Han ramser opp fordelene i fleng.

– Noe mer?
– Å ja da! Som person er jeg litt imot fartshumper, men vi trenger trafikksikringstiltak. Folk forbinder betongstein, som Multiblokks Multiloc Dren, med opphøyde gangfelt. Vi har valgt å legge denne i vegkryss. Det markerer at dette er et kryss. Selv om arealet ikke er hevet kjører folk mer forsiktig her nå.

– Overvannshåndteringen gjennom det permeable dekket fungerte veldig bra i fjor. Nå har jeg ikke fulgt med mens det har vært snø og frost, men alt i alt ser dette virkelig lovende ut. Et annet pluss er at overflaten på det permeable dekket ikke er helt glatt. Når du kjører over dette, gir dekket en liten rumle-virkning. Dette reduserer hastigheten på en fin måte, sier Øyvind Østbø.

Utfordrer kapasiteten

Mannen som nå arbeider for Time kommune, har bakgrunn fra IVAR-IKS.
– IVAR er opptatt av gjenvinning og ressursutnyttelse, og i arbeidet der ble jeg bevisst på miljøutfordringer og muligheter. Samtidig er jeg opptatt av at vi må forsøke ut nye muligheter for å skape løsninger. Om vi ikke prøver, så kommer vi ingen veg!

I prosjektet i Tjødnavegen tester prosjektlederen nå ut kapasiteten på det permeable dekket. På nordsiden av vegen skråner terrenget oppover. De har valgt å la alt vegvannet fra stikkvegene på oppsiden renne ned til det permeable dekket.

– Vi vet at det permeable dekket kan infiltrere mer nedbør enn det som lander på sitt eget areal. Men vi vet ikke helt hvor mye, og hvordan dette går over tid. Så det tester vi her. Foreløpig går det bra, og jeg har troen på dette, understreker Østbø.