Produsert av Vannfakta i samarbeid med Sandnes kommune.

Nybygget vegg i vegg med det gamle rådhuset ble tatt i bruk ved utgangen av 2021. Året etter ble det tildelt utmerkelsen BREEAM-NOR Outstanding.

BREEAM er verdens eldste og Europas ledende miljøsertifiseringsverktøy for bygninger. Målet med miljøsertifisering er å motivere til bærekraftige løsninger og bygging gjennom hele byggeprosjektet, og å integrere bærekraft i alle ledd. Outstanding er det høyeste nivået en kan nå i BREEAM, og nybygget ved rådhusparken er det syvende i Norge som fikk utmerkelsen.

Se på BREEAM som et verktøy i arbeidet for å begrense klimaskadene og dreie verden over i en mer bærekraftig retning. 

Krav til vannhåndtering

Måten vi håndterer vann på har stor betydning for byene våre, biodiversitet og bærekraft. Derfor er nedbør- og overvannshåndtering et viktig kriterium i et byggeprosjekt. Les mer om sammenhengen mellom vann, naturkatastrofe og -vern her. I kommuneplanen for Sandnes er det beskrevet at overvann skal disponeres lokalt, og normalt gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. Dette samsvarer også med bestemmelsen som gjelder nasjonalt.

Tilbake til det gamle rådhuset. Der er inngangspartiet, fasaden og parken vernet. Det betyr at utbyggerne, Base AS, totalentreprenør Backe og landskapsarkitekt Silje Steinarsdatter Kjosavik hos rådgiverselskapet Asplan Viak AS, måtte forholde seg til to strenge krav da de skulle arbeide frem utformingen av parken utenfor nybygget: Kravene knyttet til vernet og at nedbøren i mest mulig grad skal håndteres på overflaten. I tillegg kom utbyggerens egen motivasjon om å oppnå best mulig BREEAM-resultat.

BREEAM og biodiversitet

Å la nedbør samles i et regnbed, og derfra sakte dreneres ned i grunnen, eventuelt kontrollert ut i et rørsystem, er en måte å sirkulærdisponere nedbør på, som blir stadig mer brukt. Et regnbed kan formes på forskjellige måter. Det viktige er at det er plass i det til å ta imot nedbør, at det er delvis beplantet og at vannet infiltreres til grunnen/ledes videre.

Regnbed oppfyller kravet fra Sandnes kommune om at nedbøren skal håndteres lokalt, og på overflaten. I tillegg: Å lede takvann til et regnbed, fremfor til lukkede basseng under bakken, gir ekstrapoeng i BREEAM. Det handler om strenge krav til hensynet til økologi, for å oppnå gode BREEAM-resultat. Og uten vann, lar ikke kravene seg oppfylle. Å få full score i BREEAM krever selvfølgelig mye mer. Men også god økologi. 

I forbindelse med etableringen av byggeplassen, og oppføringen av nybygget for Jærvegen 33, utformet økolog Bjarne Homnes Oddane i Ecofact et notat med beskrivelser og anbefalinger knyttet til forbedring av tomtenes økologi. Der beskrives konkrete anbefalinger til utforming av vekstmiljø, grøntanlegg og plantevalg. Samt anbefaling om å etablere grønne tak, dam eller å tilrettelegge for dyreliv med store dødvedelementer og ett av følgende elementer: Insekthotell, humlekasse eller insektvennlig vegetasjon. som ikke sprøytes. 

Vi kommer tilbake til løsningene. Først til taket.

– Det landskapene våre mangler aller mest, er vann. I mange år har vi ført alt av vann til rør og ledet vannet videre under bakken. Insekter har behov for åpne vannspeil og vann er et bærende element i landskapet. Derfor er disse åpne anleggene viktige bidrag i innsatsen for økt biologisk mangfold.

– Silje Steinarsdatter Kjosavik, landskapsarkitekt hos rådgiverselskapet Asplan Viak AS.

En tak-detalj

Fremfor å nøye seg med å lage et grønt tak, bestemte utbyggerne at vannet fra taket skulle brukes for å legge til rette for åpent vannspeil og liv i parken. Nybygget har flatt tak, konstruert for å håndtere enorme nedbørsmengder.Utvendig er det tekket med et «blått tak.» Fra taket ledes nedbøren ned til renner og derfra til regnbedet mellom nybygget og den gamle rådhusparken.

Silje Steinarsdatter Kjosavik, landskapsarkitekt hos rådgiverselskapet Asplan Viak AS, har hatt ansvar for detaljer og løsninger i det nye grøntområdet, knyttet til rådhusparken.

– Det landskapene våre mangler aller mest, er vann. I mange år har vi ført alt av vann til rør og ledet vannet videre under bakken. Insekter har behov for åpne vannspeil og vann er et bærende element i landskapet. Derfor er disse åpne anleggene viktige bidrag i innsatsen for økt biologisk mangfold, beskriver hun.

Vann og liv

Det åpne vannspeilet er en videreføring av det opprinnelige, klassiske anlegget i den gamle rådhusparken. Ved utløpet av vannspeilet er det lagt inn terskel, som vannet renner over, før det ledes videre til et romslig regnbed. I enden av dette, og forholdsvis høyt, er det etablert en sluk, som et nødoverløp. Hvis det kommer så mye nedbør at det er fare for at det blir flomskader, renner vannet dit, fremfor områdene rundt regnbedet og ut i veien. I bunnen av regnbedet ligger det leire, som en propp.

Massene under og ved regnbedet skal både infiltrere og holde på vannet. Derfor er leirproppen bare ført opp til et visst nivå. Den skal delvis tette det laveste området av regnbedet, slik at det det blir stående noe vann nederst, stort sett hele tiden.

Berømmer byggherre og entreprenør

Steinarsdatter Kjosavik har lang erfaring fra arbeidet med å inkludere nedbør i landskap, og er spesielt fornøyd med innsatsen fra grunnentreprenør Stangeland Maskin AS. Rådhusets nærmeste nabo er prosjektet knyttet til åpningen av Stangelandsåna. Stangeland Maskin hadde ansvar for grunnarbeidene i begge.

– Da de skulle legg til rette for åpningen av Stangelandsåna, måtte de fjerne noen store, gamle trær. Noe av det fantastiske med dette prosjektet var at vi fikk plukke ut trær derfra, til denne parken. Jeg må virkelig berømme den gode entreprenøren. De leste og forsto tegningen, og bidro på en positiv måte til å nå de høye målene byggherren har satt, forklarer Silje Steinarsdatter Kjosavik.

Som beskrevet

I notatet fra Ecofact står det blant annet: «I BREEAM-sammenheng er det et mål at plantene som brukes i størst mulig grad skal være norske.» Årsaken er at innførte arker ofte sprer seg og fortrenger stedegne arter, samt nytteverdien for insekter, som ofte er tilpasset vår økologi. Det anbefales også at en i hovedsak benyttet stedegne arter, fordi de er tilpasset lokale forhold. Utbyggerne har fulgt anbefalingene. 

Uteområdet ved det nye bygget er delt inn i ulike økosystemer. I skyggesiden er det delvis skogbunn, med bregner, hvitveis og vannplanter. På solsiden er det plantet varmekrevende planter i sand. I disse bedene ligger også småstein, tilrettelagt for ynglende insekter.

På Vannfakta er Bedre biodiversitet med vann i byen tidligere beskrevet her.

MER LESING: 

Og det nye rådhuset: I Sandnes er både det gamle og det nye Rådhuset gode eksempler på fremtidsrettede løsninger hvor nedbør benyttes som en verdifull ressurs.

Det nye rådhuset ble offisielt åpnet i januar 2019. Utomhusområdet, inkludert Rutenparken som er nærmeste nabo, er utformet for å ivareta fremtidige behov knyttet til klimatilpasning, og skal være et utstillingsvindu for bedre og mer bærekraftige løsninger for overvannsdisponering. 

Sandnes kommune var tidlig ute med krav om lokal overvannshåndtering (LOD), og har vært en pådriver for utvikling av nye produkter og løsninger.

Så nær Vågen ville det enkleste ha vært å føre nedbøren i rør til fjorden. Kommunen valgte likevel å benytte anledningen til å benytte nedbør som ressurs gjennom naturbaserte løsninger, som gir betydelig innslag av vegetasjon og øker biodiversiteten. I denne artikkelen er Arne Jørgensen intervjuet. Da var han klimasjef i Sandnes kommune og kommunens prosjektleder for uteområdet ved Rådhuset og Ruten.

På spørsmålet: «Helt oppriktig; Ruten ligger så nær fjorden at å lede nedbøren dit på tradisjonell måte ikke ville vært en utfordring. Hvorfor har dere etablert et så komplekst system for overvannsdisponering her?» svarte han:

«Dette er det største byrommet i overskuelig tid i Sandnes og det største løftet i så måte i vår levetid. Tanken var «hvorfor ikke demonstrere innovative og bærekraftige løsninger i parken nå når vi har muligheten? Overvannsløsningene i Ruten bidrar også til å skape en robust park, hvor vi slipper å vanne. I parken har vi rustet oss både mot tørke og flom, samtidig som vegetasjonen gir en rekke tilleggskvaliteter. Derfor har vi valgt disse løsningene. Som kommune ønsker vi å gå foran og med gode eksempler vise hvordan ting kan gjøres.»

Bedre biodiversitet med vann i byen er tidligere beskrevet her.

VANNFAKTA:

Bygg og tette flater, som asfalt og betong, gjør at det blir mindre plass til vann og liv i byene våre. Samtidig blir byene større og større.
Vi og verden står midt i en naturkatastrofe, som alle må bidra for å ta ansvar for å reversere. Blant tiltakene vi kan gjøre er å legge til rette for mer natur og liv i byene våre. Samtidig er vi på full fart inn en klimakatastrofe, som for Norges del i hovedsak betyr mer regn, mer uforutsigbart regn og perioder med tørke.
FN er tydelige på at å jobbe med naturen er en forutsetning for å nå målet om å begrense global temperaturstigning til 1,5 grader, og netto nullutslipp innen 2050. Uten naturen som støttespiller når vi heller ikke FNs bærekraftsmål (Fra rapporten Løsningen er naturbasert, av Asplan Viak og SINTEF, på oppdrag av Miljødirektoratet.)