Tips oss – redaksjon@vannfakta.no
På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet gjennomført en høring om forslag til endringer i vann- og avløpsanleggsloven samt forurensningsforskriften om etablering av et mulig overvannsgebyr. Men det trengs langt mer enn penger fra et nytt gebyr for å etablere forsvarlig overvannshåndtering – bedre samspill, blant annet.
Naturbasert overvannsdisponering, eller lokal overvannsdisponering (LOD), oppleves fortsatt tidvis som noe nytt og utfordrende å bygge. Bli med til prosjektet Brueland gård i Sandnes, hvor Aros arkitekter var landskapsarkitekt for sitt første prosjekt med LOD i 2016.
Oslo kommune har ambisiøse klimamål. Da kommunen som byggherre begynte planleggingen av det nye Tøyenbadet, stilte de også konkrete krav til sirkulærdisponering. Takket være løsningene fra Asplan Viak dekkes ca. 70 prosent av vannbehovet i bassengene med vann fra taket og returspylevann som gjenvinnes, i tillegg resirkuleres energi.
Illustrasjonsfoto. Lær hvordan sirkulære løsninger kan integreres i vann- og avløpssektoren for å møte både miljømessige og samfunnsmessige utfordringer. På dagsseminaret 4. februar får du innsikt i internasjonale erfaringer og konkrete eksempler fra utenlandske eksperter – med fokus på beredskap, matsikkerhet og klimatilpasning.
Norske kommuner med gebyrforskrifter fra før 2012 kan ved årsskiftet miste retten til å kreve inn vann- og avløpsgebyrer. Hvor mange kommuner dette gjelder er uklart, men i et brev fra KS til Klima- og miljødepartementet beskrives faren for at minst 33 kommuner, men med stor sannsynlighet flere, vil måtte dekke VA-kostnadene over kommunekassen.
Kommuner opplever å drukne i oppgaver, og kommer neppe til å få kapasitet til å rekke over alt. De trenger ikke å ansette nye mennesker for alle oppgaver, de kan kjøpe kompetanse på spesialfelt og spare betydelige summer.
Alt for mye lagret kunnskap ligger så å si utilgjengelig (og avgjort ubrukt) i filer, skuffer og skap. Kommuner sitter på enorme mengder historiske rørinspeksjoner, kunnskap som trengs for faktabaserte avgjørelser og prioriteringer for ledningsrehabilitering. Asker kommune har tatt de inn i et egenutviklet system for dataflyt, som gir moderne datadrevet VA-drift.
– Og forhåpentligvis også for mennesker utenfor vannbransjen, som har interesse for det som skjer der. Norsk Vann har nylig lansert sine nye nettsider, målet har vært å gjøre kunnskap og ressurser enda mer tilgjengelig for alle som er opptatt av vann og avløp i Norge.
På under tre generasjoner har familien forvandlet en forblåst, treløs og gammel husmannsplass til en paradisisk palmehage, hvor de i en hektisk sommersesong tar imot tett opp mot 48.000 gjester. Som om ikke det er imponerende nok; familien har også tatt i bruk nedbør som en uunnværlig ressurs – og viser at sirkulærdisponering handler om vilje.
Overvannshåndtering er en av vår tids store, uløste utfordringer – med komplekse faglige spørsmål, høye kostnader og uklare ansvarsforhold. Tekna har tatt initiativet til å samle deltakere fra fagmiljøene til en ny nettverksgruppe for overvannsgruppe, som kan få få stor betydning i arbeidet med å utvikle løsninger, dele kunnskap og påvirke rammevilkårene.
Det kommunale investeringsbehovet innen vann og avløp for perioden 2025–2045 anslås å være mellom 411 og 535 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Norsk Vann. En vesentlig årsak til at kostnadsestimatet har så stort sprik, er at kommunene har stor påvirkningskraft på det endelige kostnadsnivået – det handler om hvordan vi velger å innrette og gjennomføre investeringene.
Like sikkert som at Norsk Vann publiserer en (ny) rapport som bekrefter at vann- og avløpsavgiften vil øke betydelig i nær fremtid, er det at beløp og behov presenteres med krigstyper i landsdekkende og lokal presse. Like sikkert er det også at muligheten for å gjøre ting bedre, når en likevel må investere formidable beløp, får tilnærmet null oppmerksomhet.
[instagram-feed]
