Hvordan får vi plass til blågrønn infrastruktur for flomsikring i tett utbygde byer? For eksempel slik det er gjort i denne bakgårdshagen, i Stavanger sentrums tetteste befolkede område.  

Stavanger er blant landets tettest befolket byer. Verst er det i Østre bydel, hvor Pedersgata er en gammel og sentral hovedferdselsåre. Butikklokaler og boliger sto lenge til forfall. Men de seneste årene er gaten gradvis omformet til en pulserende del av byens internasjonale og varierte matmiljø. I en trang bakgård i Nymansveien, på oppsiden av Pedersgata, har ildsjeler etablert det som kan bli en løsning mange steder. Her vokser det frem en blågrønn bakhage. I den er flomsikring kombinert med beplantning, økt trivsel og byfornying. I bybakgården gjennomføres målet om mer bærekraftige løsninger og klimatilpasning i ett prosjekt.

Et «moderne» problem

Ledningsnettet i byene våre ble aldri dimensjonert for å håndtere dagens og morgendagens nedbørsmengder. I all hovedsak er de ikke miljøvennlige heller. I alt for stor grad ledes det som i utgangspunktet er rent regnvann inn i samme ledningsnett som avløpet. Dette gir unødig energibruk og kostnader, overbelaster pumper og renseanlegg og bidrar til forurensing. Ved overbelastning av ledningsnettet ledes kloakk ut i fjorder og andre resipienter. Tidvis stiger vann og slam fra fellesledningene også opp i kjellere. Alle tiltak som tidsforsinker regnvannet før det når ledningsnettet, og tar nedbøren i bruk der vannet lander, bidrar til å forebygge problemer. 

Tre romslige tanker

På få meter i den 68 kvadratmeter «store» bakgården kan det lagres og fordrøyes omtrent 7.500 liter regnvann. I det som tidligere var et tett betonggulv er det anlagt et regnbed på omtrent 10 kvadratmeter. Inntil dette ligger et dekke av flate steiner, med en permeabel fugemasse basert på bitumen, produsert fra GIND, mellom. Dette dekket er cirka 15 kvadratmeter. En tank innerst i et av to hjørner magasinerer opp til 5000 liter takvann. Fra denne hentes vann til vanning i drivhuset, som ligger nesten inntil tanken. På bakveggen i drivhuset skal det monteres et hydroponisk opplegg. Også plantene herfra vil leve takket regnvann fra taket. Når tanken er full renner vann derfra videre til et AquaCell-overvannsmagasin, et nedgravd regnvannsmagasin, under det permeable dekket. Nedbør som lander på bakken ender i en nedgravd Tegra vegkum, for grovfiltrering. Så sendes også dette vannet videre til det nedgravde regnvannsmagasinet. AquaCell kan både fordrøye og infiltrere nedbør. Fordi det er noe leire i grunnen under bakgården er det ikke etablert infiltrasjon fra magasinet her. Ved full tank vil nedbør derfor renne videre til offentlig nett, via privat stikkledning. Men takket være tanken tidsforsinkes takvannet, slik at dette ikke bidrar til mer overvann på allerede fulle fellesledninger.

Bildene er fra montasjen av de nedgravde fordrøyningstankene fra Wavin. Foto: Wavin.

En Wavin TreeTank ligger under jorden i regnbedet. Wavin TreeTank er et fleksibelt system av overvannskassetter, i resirkulert plast. Når disse benyttes som rotcellesystem for trær i byområder, sikres røttene gode vekstvilkår og tilstrekkelig vann i ikke-komprimerte masser. I regnbedet er det plantet et plommetre, en hasselbusk, bærbusker og stauder. 

Konkurransevinner 

Prosjektet i bakgården har fått EU-støtte gjennom Stavangers kommunes deltakelse i EUs fyrtårnprosjekt NEB-STAR.NEB er et EU-initiativ som fremmer sosiale og bærekraftige måter å leve på. Som en av seks europeiske byer, er Stavanger valgt ut som fyrtårn for New European Bauhaus for perioden 2022-2025. Over 70 europeiske byer følger med på hva som skjer i Stavanger.

«I NEB-STAR skal vi endre måten kommunene, næringslivet, innbyggerne og andre aktører samarbeider på, for å finne rettferdige og robuste løsninger på klima- og samfunnsutfordringene våre» presenter kommunen deltakelsen i prosjektet NEB-STAR.

I vinter inviterte Stavanger kommune bedrifter, organisasjoner og entreprenører til å bli med på en konkurranse, med mål om å skape en felles nytteverdi for Pedersgata. Kommunen etterlyste ideer til hvordan området kan bli mer attraktivt, inkluderende og bærekraftig.  Ifølge Stavanger kom det inn 22 gode og grundige forslag til konkurransen. Permaby er en av fem vinnere, som hver mottar opptil 250.000 koner og får teste løsningene sine i reelle omgivelser.

Engasjerte aktører 

Selskapet Permaby tar sikte på å transformere urbane boarealer til bærekraftige, regenerative økosystemer. Navnet bygger på permakultur-prinsipper, med helhetlige planleggingssystemer som skal skape motstandsdyktige og selvforsynte samfunn. I prosjektet samarbeider Permaby med Terran Community. Dette Stavanger-firmaet kobler virksomheter som tar samfunnsansvar med mennesker som jakter på en mulighet til å bidra. Med på laget er også Harald Brynlund-Lima. Han er opprinnelig arkitektutdannet og har arbeidet med reguleringsplaner et langt yrkesliv. I prosjektet har han hatt ansvar for løsningene knyttet til overvannshåndteringen. Nå er Harald Brynlund-Lima seniorrådgiver innen klimatilpasning i Norsk Wavin. I arbeidet sitt er han opptatt av å bidra til samfunnsnyttig byutvikling og å senke risiko i tilknytning til eiendom. 

Hver dråpe teller

Pedersgata utvikling har gitt Permaby tilgang til uterommet. Byggene i bakgården tilhørte tidligere etter sigende et elektrofirma og har stått ubrukt i en mannsalder. Innkjørselen og bakgården har hatt et betongdekke, ujevnt og forfallent. I vår ble en seksjon midt i betonggulvet skåret ut, hugget opp og kjørt vekk. Så ble massen under gulvet gravd opp, og i all hovedsak kjørt vekk.

– Vannet som kommer ovenfra er i prinsippet ganske rent og kan brukes rett inn i grønnsakproduksjon. Vi er opptatt av at nedbøren skal brukes lokalt og gi økt verdi. Vi vurderte også å samle opp nedbør via kassetter på taket, men her er bæreevnen for lav. Det ville også vært mulig å ta regnvann inn i klosett og til i servanter, beskriver Harald Brynlund-Lima engasjert. 

Han har fulgt prosjektet tett fra ideen ble skapt. Brynlund-Lima har også tatt del i det fysiske arbeidet, blant annet ved har han fylt jord godt rundt roten til hasselbusken som er plantet Wavins TreeTank. I prosjektet beholdt de selvfølgelig så mye som mulig av matjorden som ble gravd opp, denne er tilført ny kompostjord.

Bakgrunnen: 

Økt urbanisering samt et endret og forverret klima, med mer og mer uforutsigbar nedbør i kombinasjon med tørre perioder, gir helt nye behov for overvannshåndtering. Nå skal all nedbør i hovedregel håndteres lokalt, og etter tretrinns-strategien. Samtidig må vi redusere utslipp av klimagasser og styrke naturen, fordi naturen er en forutsetning for alt liv og vår viktigste samarbeidspartner i innsatsen for å håndtere et endret klima, ref. Stortingsmeldingen Sammen for et klimarobust samfunn, offentliggjort i juni 2023: 

– ­Naturen er en nøkkel for å dempe effektene av klimaendringene. Regjeringen satser videre på naturbaserte løsninger for klimatilpasning som for eksempel grønne tak, åpne vannveier og flere trær i byer og tettsteder. Naturbaserte løsninger bidrar til å dempe flom og overvann, stabilisere grunn og motvirke skred, i tillegg til å ivareta naturmangfold og bidra til gode lokalsamfunn. Sitat daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide.