Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Betydelig bedre med smarte vannmålere

Trondheim kommune er regjerende norgesmester i vann- og avløpstjenester og har norgesrekord i antall utplasserte vannmålere i privatboliger. Likevel har kommunen i år gjennomført et pilotprosjekt med utplassering av smarte vannmålere.

av | okt 4, 2021

Hvorfor? 

For å levere bedre tjenester til innbyggerne og for å arbeide mer rasjonelt – kall det gjerne bærekraftig.

Dette handler blant annet om å fjerne unødig, kostnadskrevende arbeid, unødige CO2-utslipp og å levere bedre tjenester til innbyggerne.

Bildet over er av teknisk prosjektleder Trym Sandblost  i Trondheim bydrift. Han viser frem en gammel og en ny vannmåler. De nye, smarte vannmålerne, sender automatisk avlesning av vannforbruket. Foto: Merete Mauland.

Opp til den enkelte kommune

I Norge skal vann og avløpstjenester betales etter selvkost. De enkelte kommunene bestemmer selv hvordan kostnaden skal beregnes og fordeles. Noen kommuner har en flat takst, hvor alle abonnenter betaler det samme i vann- og avløpsavgift. Andre kommuner beregner vann- og avløpsavgift ut fra boligens areal. Tanken er at i et stort hus brukes det mer vann enn i et lite. Så beregnes avløpsavgiften ut fra estimert vannforbruk.

I begge tilfeller kan abonnentene installere vannmåler om de ønsker det. Så er det Trondheim da, hvor det per september 2021 er utplassert 53 700 kommunalt eide og 6 900 privat eide vannmålere i privatboliger.

Gammel løsning

Fordelen med vannmåler er at abonnentene, det er det vi heter vi som kjøper vann av kommunen, betaler for det vannet de faktisk bruker. Systemet er rettferdig og abonnenter som ønsker å spare penger kan gjøre det, gjennom mer bevisst bruk av vann. 

Dagens vannmålere er rene telleverk, og de som har vannmåler må en gang i året lese av tallet for forbruket og melde det inn til kommunen. Dessverre oppstår det feil både når tallene leses av, når de leveres inn og når de registreres manuelt inn i kommunens system. Så må det ryddes.

Fjerner unødig arbeid

– Det tar tid å fikse opp i feil, forklarer Trym Sandblost. 

Han er ingeniør og arbeider med digitalisering av fakturering ved kundesenteret i Bydrift, i Trondheim kommune.

– Feilene kan skyldes noe så enkelt som utydelige display. Resultatet er at vi bruker mye tid og ressurser på feilretting, fremfor på andre ting og som kunne kommet innbyggerne til gode. 

Slik begrunner han initiativet som i første omgang førte til pilotprosjekt om smarte vannmålere. Disse registrerer forbruket kontinuerlig, og sender inn datapakker over et nett.

– Med automatisk avlesing får vi også bedre datagrunnlag når det kommer spørsmål fra innbyggerne, supplerer han. 

Vannmåler som verktøy

Hvor ofte informasjonen sendes kan avgjøres i det enkelte prosjekt. I Trondheim ble informasjonen hentet inn to til tre ganger daglig. Faktureringsrutinene ble ikke endret i piloten, men håpet er at avdelingen en gang i nær framtid kan tilby hyppigere fakturering, slik at kundene kan få faktura hver måned om de ønsker det.

Trym Sandblost åpner et kumlokk og viser at det er plassert vannmålere i kummer slik at man kan se om det oppstår lekkasjer i områder. Foto Merete Mauland.

Det er langt enklere å få et bevisst forhold til vannforbruket når en får oversikten over hvor mye en har brukt, og hva en skal betale månedlig. 

Er det vår? Har jeg vasket belegningsstein, heller og vinduer litt vel ivrig? Er det sommer? Hvor lenge vannet jeg egentlig plenen i forrige uke og var det HELT sikkert at det var riktig å la sprederen gå under trampolinen mens barna var inne til middag? En husker jo ikke slikt helt til jul. Da blir det vanskelig å justere adferd når tallene meldes inn til kommunen ved årsskiftet. 

– Etter hvert som piloten vokste frem, så vi at kunnskapen disse smarte målerne gir har verdi for andre enn oss på fakturaavdelingen, for eksempel til lekkasjesøk, beskriver Sandblost.

Elendig bærekraft

Ledningsnettet, som forsyner innbyggerne i de norske kommunene med vann, lekker. Hvor mye vann som lekker ut på vegen fra drikkevannskilden, via rensing til abonnent, er vi ikke helt sikre på og tallet varierer fra kommune til kommune.

I Rådgivende Ingeniørers Forenings rapport State of the nation, Norges tilstand 2021, står det: «Dårlige ledningsnett medfører store lekkasjer – hvor opp til 60 prosent av vanner utgår.»  I et prosjekt eid av Oslo kommune, med SINTEF som prosjektleder, skal aktører i drikkevannsbransjen finne løsninger som reduserer lekkasjene og sikrer vannforsyningen, gjennom et fire år langt prosjekt, som nylig startet. Prosjektet tar utgangspunkt i tall fra Statistisk sentralbyrå: «tretti prosent av drikkevannet lekker ut av rørene før det når vannkranene våre, og det koster samfunnet 354 millioner hvert år.» Mens sommerstudenter, som har arbeidet på oppdrag av RIF-firmaene i en ny rapport blant annet skriver at opptil 50 prosent av det produserte vannet forsvinner i enkelte kommuner før det kommer frem til springen.

Vi sløser uforsvarlig med produsert drikkevann i Norge. Bildet er fra Stavanger, i forbindelse med en rehabilitering som bidrar til å tette unødige hull.

Lekkasje gir økte kostnader

Litt mer fra studentenes rapport før vi går tilbake til Trondheim: «I tillegg til at betydelige produksjonskostnader kunne vært spart, er det lite bærekraftig at så mye vann bare forsvinner ut i grunnen. Noe av lekkasjene lekker i overmål inn på et utett avløpsnett og belaster avløpsrenseanleggene våre med rent vann. Isolert sett er det årlige økonomiske lekkasjetapet på ca. en million kroner per kommune. Konsekvenser ved lekkasjetap er imidlertid langt mer alvorlig; Redusert livskvalitet, helsekostnader og svekket tillit.»

Trondheim, landets beste kommune innen vann- og avløpstjenester i 2020, har estimert at ledningsnettet lekker i underkant av 30 prosent av det produserte forbruksvannet. Kommunen har et klart mål om å redusere lekkasjen så mye som mulig.

Bevisste grep i Trondheim

Om lag 90 prosent av abonnentene i Trondheim kommune har vannmåler. Årsaken er sammensatt, men handler i hovedsak om at kommunen ønsket at kundene har et bevisst forhold til sitt vannforbruk. Stein Kirknes, som er driftsleder i Bydrift i Trondheim kommune og ikke har vært ansatt så langt tilbake som historien går, forteller. 

Trondheim kommune har vokst gjennom flere kommunesammenslåinger. En av kommunene som ble innlemmet ved kommunesammenslåingen i 1964, tidligere Strinda kommune, som i dag utgjør en del av Østbyen, drev med vannmåling. Da ble målerne avlest med noen års mellomrom, formålet var i hovedsak å avklare at det ikke ble brukt mer enn en definert minstesats. 

– Byen vokste ut over 1990-tallet og kurven for vannforbruk steg. Da så en at om et gitt antall år ville forbruket være større enn produksjonskapasiteten. Da ble løsningen å innføre vannmålere på alle anlegg etter 1998, beskriver Stein Kirknes. 

Tjene på å tette hull

Målet var å begrense forbruket gjennom bevisstgjøring omkring vannforbruk. 

– Kommunen hadde den gang en vannkilde og tilførselen er regulert av nedbøren. Når det er tomt, så er det tomt. Ved å bruke vannmålere reguleres forbruket. Jeg tror at det er forbruk til kjøling, spyling av gata og vanning av plen som reduseres, men det er nok også noen som lukker kranen når de pusser tennene. Alternativet til betaling ut fra forbruk er å kunne bruke vann uhemmet, fordi en da betaler en fast sum uansett. Betaling ut fra forbruk gir også et incentiv til å reparere lekkasjen din, mener driftsleder i Bydrift i Trondheim kommune.

Da vannmålere ble innført, i tillegg til aktiv lekkasjekontroll, kom resultatet; forbrukskurven flatet ut.

Bedre innbyggertjenester

Tilbake til lekkasjene. Trondheim kommune har delt vann-nettet sitt inn i soner, og registrerer vannmengden som leveres til disse. Dette er et solid verktøy i arbeidet med å finne lekkasjepunkt på ledningsnettet. 

Differanse mellom vann levert til en sone og vannforbruk registrert i samme sone, er lekkasje. Dette forutsetter at nivået som registreres fra innbyggerne er korrekt. Her vil smarte vannmålere utgjøre en betydelig forskjell. Men … og her kommer et viktig poeng: ved å registrere vann daglig, kanskje endatil oftere, kan en ikke bare avdekke lekkasjer på det kommunale nettet, men for eksempel tipse innbyggerne om at «Hei! – Det ser ut som om du har en lekkasje i boligen din. Kanskje du har en utett pakning i sisternen i et toalett, for eksempel?» Da gir de smarte vannmålerne kommunen mulighet for å gi en ekstra tjeneste til abonnentene. 

Før en kommer helt dit er det avklaringer som må gjøres, blant annet knyttet til personvern og GDPR. Men i andre enden av dette kan ikke bare byens befolkning få ekstra hjelp av kommunen til å kutte unødige kostnader, her ligger også muligheter innen helse- og velferdssektoren. 

Sannsynlig pluss i kost – nytteregnskap

– Ved bruk av vannmålere fakturerer vi kunden mest mulig rettferdig. Nå skal vi evaluere pilotprosjektet. Det vil ikke være kostnadsfritt å innføre smarte målere, men gjør vi dette riktig og henter ut mulighetene, kan vi nok redusere kostnadsproblematikken slik at det ikke blir en stor kostnadsøkning totalt sett. I så fall kan vi gi kundene mye mer igjen, uten økt kostnad, sier Stein Kirknes, driftslederen i Bydrift i Trondheim kommune. 

Øyvind Lauvås har vært innleid som delprosjektleder i pilotprosjektet og arbeider nå med sluttrapporten. Kort oppsummert: Fra februar og frem mot mai ble det plassert ut 120 – 130 smarte vannmålere i fire soner, hvor kommunen har hatt full kontroll på vann levert inn i sonene.

Liten pilot med stor effekt

Prosjektleder Øyvind Lauvås forteller om mange fordeler med smarte vannmålere. Foto: Merete Mauland.

– De fleste har et forhold til strømforbruket sitt. Vann ligger langt etter strøm i innbyggerbevissthet. Vi fryktet at noen skulle protestere mot dette, men vi har bare blitt ønsket velkommen. I den grad det har vært kommentarer har folk sagt: endelig, endelig også på vann. Nå har vi hatt dette på strøm lenge, forteller Lauvås. 

I prosjektet har aktørene vært opptatt av at innhentet data skal tilhøre kommunen og ikke utstyrsleverandør, og å arbeide frem system som er robustnok over tid og i stand til å ta i bruk nye løsninger. 

– Vi har lært mye, blant annet knyttet til praktisk gjennomføring, og at det er en umodenhet i markedet. Det er lite som er standardisert. Men Trondheim er den kommunen med flest vannmålere i landet, og erkjenner at kommunen derfor har et ansvar innenfor dette.  

– Hva nå da? 

– Vi har lært mye. Nå har vi vist at prosjektet gir gevinst, så blir det opp til andre enn oss i prosjektet å avgjøre hva som skal skje videre.

Her er en vannfakta-sak om en kommunal avgift du kan gjøre noe med, ved bruk av vannmåler. Her kan du lese prosjektet beskrevet av Trondheim kommune.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Grøftefri rørfornying: Mye gøy i jobben!

Grøftefri rørfornying: Mye gøy i jobben!

Grøftefri rørfornying er et viktig tiltak når kommunene og vannbransjen skal innfri utslippskutt. Likevel benytter de færreste kommunene teknologien. I artikkelen beskriver Asplan Viak-rådgiver Siri Gamst Bøysen hvordan det er å arbeide med grøftefrie løsninger.

Mange svar i ny VA-rapport

Mange svar i ny VA-rapport

Anette Kveldsvik Desjardins presenterte innholdet i rapporten og prosessen frem mot den, for et lydhørt publikum under Norsk Vanns årskonferanse nylig. Hun er fagansvarlig for VA planer og forvaltning hos Asplan Viak, har ledet prosjektet som munnet ut i...

Rambøll inviterer til fagseminar i Sveits

Rambøll inviterer til fagseminar i Sveits

Å reise til Sveits for å lære er selvfølgelig en betydelig investering, men noen ganger er spørsmålet: Har vi råd til å la være?

Hvordan står det til med mikroforurensninger fra avløpsvannet hos dere? Og husk at det haster.

[instagram-feed cols=5]