Vannfakta: formidler kunnskap om gode og robuste løsninger

Tips oss

+47 907 666 43

Bedre biodiversitet med vann byen

Naturbaserte løsninger for overvannsdisponering skal alltid vurderes. Det kan oppleves som en utfordring i urbane miljø, men gjort riktig er det en berikelse – som i Sandnes, hvor nedbøren bidrar til økt vegetasjon og biodiversitet.

av | feb 7, 2022

I Sandnes er både det gamle og det nye Rådhuset forbilledlige eksempler på fremtidsrettede løsninger hvor nedbør benyttes som en verdifull ressurs.

Det nye rådhuset ble offisielt åpnet i januar 2019. Signalbygget ligger staselig til i indre Vågen og har passivhusstandard med energiklasse A. Utomhusområdet, inkludert Rutenparken som er nærmeste nabo, er utformet for å ivareta fremtidige behov knyttet til klimatilpasning, og skal være et utstillingsvindu for bedre og mer bærekraftige løsninger.

Silje Steinarsdatter Kjosavik, landskapsarkitekt hos rådgiverselskapet Asplan Viak, har hatt ansvar for detaljer og løsninger i den gamle Rådhusparken, og deltok fra starten.

Ressurs fremfor problem

Sandnes kommune var tidlig ute med krav om lokal overvannshåndtering (LOD), og har vært en pådriver for utvikling av nye produkter og løsninger.

Så nær Vågen ville det enkleste ha vært å føre nedbøren i rør til fjorden. Kommunen valgte likevel å benytte anledningen til å benytte nedbør som ressurs gjennom naturbaserte løsninger, som gir betydelig innslag av vegetasjon og øker biodiversiteten. I denne artikkelen stilles kommunens prosjektleder for uteområdet ved Rådhuset og Rutenparken, klimasjef i Sandnes kommune, Arne Jørgensen, spørsmålet: «Helt oppriktig; Ruten ligger så nær fjorden at å lede nedbøren dit på tradisjonell måte ikke ville vært en utfordring. Hvorfor har dere etablert et så komplekst system for overvannsdisponering her?»

Foregangstiltak

Han svarte: «Dette er det største byrommet i overskuelig tid i Sandnes og det største løftet i så måte i vår levetid. Tanken var «hvorfor ikke demonstrere innovative og bærekraftige løsninger i parken nå når vi har muligheten? Overvannsløsningene i Ruten bidrar også til å skape en robust park, hvor vi slipper å vanne. I parken har vi rustet oss både mot tørke og flom, samtidig som vegetasjonen gir en rekke tilleggskvaliteter. Derfor har vi valgt disse løsningene. Som kommune ønsker vi å gå foran og med gode eksempler vise hvordan ting kan gjøres.»

Gjennom biokull i regnbed og i grunnen bindes veldige mengder CO2 i Ruten-Rådhus-området i Sandnes.

Kommunen benyttet det samme prinsippet for sitt nye rådhus. Det har et grønt tak dekket av bitterbergknapp. Det vil si: under blomstring er taket knallgult, og yrende av pollinerende insekter. På bakkenivå er plantekasser og en nyutviklet treplantekum. Takvann føres ned til disse og lagres i kummer som forsyner bytrærne med vann.

På Ruten har Sandnes kommune bygget om en flate på over 20 mål, som opprinnelig var med tett asfalt, til et infiltrerende areal. Kommunens nye rådhus ligger like ved, der benyttes nedbør til vanning.

Med Breeam Excellent

Denne artikkelen skal handle om biologisk mangfold og overvannshåndtering i tilknytning til kommunens gamle rådhus. Det ble bygget for over 60 år siden. Bygget har stramme, tidstypiske linjer og fredet fasade med tilhørende park. 

Ikke bare ved ett, men ved to rådhusbygg er det inspirerende blågrønne løsninger for overvannsdisponering i Sandnes.
Parken ved kommunens gamle rådhus er delvis vernet.Det åpne vannspeilet er en videreføring av det opprinnelige, klassiske anlegget.

I 2017 kjøpte Base Property bygget, med mål om å blant annet bygge et nytt kontorbygg i tilknytning til dette. Backe Rogaland ble tildelt totalentreprisen på renoveringen av rådhuset og byggingen av nybygget, samt prosjekterings- og fremdriftsansvaret på dette.

Det kan du lese om her. Føringene for det ærverdige bygget var i seg selv stramme, samtidig hadde byggherren høye mål. Bygget er sertifisert til Breeam Excellent i prosjektering og det siktes mot Outstanding. 

Ved utløpet er det etablert en terskel, som vannet renner gjennom, før det går over i et romslig regnbed.

Takvann og regnbed

Nybygget har et blått tak, levert med Protan Blueproof system, konstruert for å håndtere og tidsforsinke enorme nedbørsmengder. Derfra ledes takvannet ned, blant annet til åpen overvannsdisponering på tomten.

Silje Steinarsdatter Kjosavik, landskapsarkitekt hos rådgiverselskapet Asplan Viak, har hatt ansvar for detaljer og løsninger i parken, og deltok fra starten.

– I VA-rammeplanen var det krav om å løse deler av overvannshåndteringen åpent. I Breeam-prosjekt stilles konkrete krav knyttet til biodiversitet. Med krav om regnbed bestemte totalentreprenør Backe at skulle vi ha regnbed, så skulle også takvann ledes dit. Derfor er det renner fra bygget til vannspeilet, viser hun.

De gamle trestammene som er lagt i parken danner habitat for mange artsgrupper, særlig for ulike insekter og sopp. Nedbrytingen av dødveden er allerede i gang, og når stammene er gått i oppløsning, skal de erstattes av nye, gamle trær.

Vann og liv

Det åpne vannspeilet er en videreføring av det opprinnelige, klassiske anlegget. Ved utløpet er det etablert en terskel, som vannet renner gjennom, før det går over i et romslig regnbed. I enden av dette, og forholdsvis høyt, er det etablert en sluk, som et nødoverløp. I bunnen av regnbedet ligger en propp av leire, som skal bidra til å danne et vannspeil.

– Det landskapene våre mangler aller mest er vann. I mange år har vi ført alt av vann til rør, og ledet det vekk under bakken. Insekter har behov for åpne vannspeil og vann er et bærende element i landskapet. Derfor er disse åpne anleggene viktige bidrag i innsatsen for økt biologisk mangfold. Massene under og ved regnbedet skal både infiltrere og holde på vannet. Derfor er leirproppen bare ført opp til et visst nivå, men her er den nok ikke tett nok, beskriver landskapsarkitekten.

Mållaust liv har og ei mening. De gamle trestammene i parken gir liv til nytt liv.

Berømmer byggherre og entreprenør

Steinarsdatter Kjosavik har lang erfaring fra arbeidet med å inkludere nedbør i landskap, og er spesielt fornøyd med innsatsen fra grunnentreprenør Stangeland Maskin AS. Nærmeste nabo er prosjektet med åpningen av Stangelandsåna. Stangeland Maskin har ansvar også for dette.

– Til det arbeidet var de nødt til å fjerne noen trær. Noe av det fantastiske her er at vi fikk plukke ut trær derfra, til denne parken. Jeg må virkelig berømme den gode entreprenøren. De leste og forsto tegningen og bidro på en positiv måte til å nå de høye målene byggherren har satt, utdyper hun.

– Når vi beskriver trær og stammer i et slikt prosjekt er det viktig å få inn noen som er store nok. Her klaffet både trærne og de store steinene, viser landskapsarkitekten.

Uteområdet er delt inn i ulike økosystemer. I skyggesiden er det delvis skogbunn, med bregner, hvitveis og vannplanter. På solsiden er det plantet varmekrevende planter i sand. I bedene ligger småstein, tilrettelagt for ynglende insekter.

I Sol-økosystem mot sør-øst er markjordbær plantet i sand. Innimellom ligger småstein, som danner gode groper hvor insekt kan yngle. Anlegget ble etablert sent i fjor og ser ikke helt ferdig ut ennå. Når plantene kommer opp, blir det frodigere. På sikt vil småsteinene også skape variasjon i vegetasjonen.

– Vi starter med vannet, innledet Silje Steinarsdatter Kjosavik samtalen med i denne artikkelen.
Det var første gang landskapsarkitekten hos Asplan Viak AS i Stavanger ble intervjuet av Vannfakta.no. Temaet var naturbasert overvannsdisponering i et veldig byggefelt under utvikling.
Senere bekreftet en av beboerne at utearealet var avgjørende for at de valgte å flytte til feltet.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Andre innlegg

Ny bærekraftsuke hos Norconsult

Ny bærekraftsuke hos Norconsult

Illustrasjonen over er fra Oprerastranden syd for Operaen i Oslo sentrum. Norconsult har utført detaljprosjektering av stranden, med tilhørende grøntarealer, og i dette har sirkulærdisponering og bærekraaft vært et viktig tema. Å lære av hverandre Hvordan skaper vi...

Sirkulærdisponering: henter fosfor fra avløpsvann

Sirkulærdisponering: henter fosfor fra avløpsvann

Foto: Linda Fornes. På avveie er fosfor en betydelig kilde til forurensning. Det er spesielt viktig å begrense utslipp av fosfor til ferskvann, men også i grunnvann og hav er fosforutslipp en fare. Samtidig kan fosformangel bli katastrofalt for verdens...

Kunnskap om naturbaserte løsninger

Kunnskap om naturbaserte løsninger

Pandemi og krig kan overskygge mindre merkbare kriser, som klima- og naturkrisen. Men også de krever målstyrt handling og en veldig omlegging. Konsekvensene angår alle, og kommunene har et spesielt ansvar. Arbeidet har startet og kunnskapsdeling blir ett viktig verktøy.