Overvannsdisponering handler om skadeforebygging, men også om å håndtere nedbør som ressurs, fremfor problem.

Transformasjonen byr på utfordringer, og betydelige muligheter. Fra å frakte nedbør vekk i rør, skal vannet håndteres gjennom naturbaserte tiltak. Regjeringen omtaler de som «no regret»-løsninger, «altså tiltak som har klare positive effekter selv sett bort i fra klimaendringer.» Her har grøntfaget en sentral posisjon. Mer om det senere, først en kort situasjonsbeskrivelse.

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Vannfakta.no for fagtidsskriftet Utemiljø.

Essensielt og farlig

Vann har alltid hatt sin naturlige plass i utemiljøet, til vanning og stemningsskapende element. Håndtering av nedbør og flomforebygging har tilhørt vann- og avløpsfaget, som effektivt har fjernet det fra synet så fort som mulig, og ledet vannet vekk via nedgravde rørsystem.

Klimaendringer, urbanisering – og også hensynet til bærekraft – har tvunget frem et paradigmeskifte innen overvannshåndtering. Derfor må vi lære å leve med vann på nye måter.

Behovet er todelt; vann må behandles som den livsviktige og sårbare ressursen det er, og vi må sørge for trygg skadeforebygging. Alt som lever trenger vann, og selv i vannlandet Norge må vi ta vare på vannet. Samtidig representerer vann på avveie fryktelige ødeleggelser og potensiell livsfare, og faren for flom og vannutløste skred øker i takt med klimaendringene.  

Naturbaserte løsninger

I Norge opererer vi med en tre-trinnstrategi for håndtering av nedbør. Trinn 1 består i å fange opp og infiltrere mindre regnhendelser. Trinn 2 skal forsinke og fordrøye nedbør fra store regnhendelser. Trinn 3 skal ivareta behovet for avrenning ved ekstremregn, ved å sikre trygge flomveger. Grøntsektoren har en nøkkelrolle i alle trinnene.

Grøntsektoren er også vesentlig i en helhetlig forvaltning av vannets kretsløp. Gjennom vegetasjon og vekstmateriale fjernes forurensinger fra overflatevann. Gjennom vegetasjon, jordsmonn og grus ledes nedbøren tilbake til grunnvannet og videre i kretsløpet.

Kommunene har ansvar for helhetlig forvaltning av vann, inkludert overvann. I regjeringens beskrivelse av kommunens plikter står det blant annet: «Kommunen plikter å legge til rette for helhetlig forvaltning av vannets kretsløp. Kommunens planlegging skal ta hensyn til planers innvirkning på vannbalanse og andre vannrelaterte miljøforhold. Helhetlig forvaltning vil kunne omfatte bruk av vann som ressurs for byutvikling, rekreasjon, helsefremmende tiltak og andre økosystemtjenester.» 

Fellesnevner for å bruke vann som ressurs, som regjeringen beskriver, er naturbaserte løsninger.

For grøntsektoren betyr dette nye oppgaver og arbeidsplasser. Positive bieffekter av naturbaserte blågrønne tiltak er at disse gir økt vegetasjon og biodiversitet, samtidig som de kan bidra til å kutte kostnader. What’s not to like, liksom.

Vi skal se på noen verktøy og muligheter, først et inspirerende eksempel fra våte Jæren.  

Det handler om å våge

Vi har en rekke blågrønne verktøy, noen mer kjent enn andre. Regnbed er etter hvert vel kjent. Dette er beplantede forsinkninger formet for å samle, rense, tidsforsinke, forbruke og infiltrere nedbør gjennom vekstmedium og vegetasjon. Regnbed kan etableres i ordinære grøntanlegg, i skolegårder og barnehager, i parkeringsareal, langs veger, med mer. Disse fordrøyende bedene bidrar blant annet til å opprettholde grunnvannstanden og å sirkulere nedbøren tilbake til vannets naturlige kretsløp. Regnbed kan benyttes alene, eller i kombinasjon med andre overvannsverktøy.

Så kom tiden for å rydde opp i gammel rør-infrastruktur, samtidig måtte kommunen etablere bedre flomsikringstiltak. Opprinnelig plan var å gjøre som før; nye og større rør, og dypere grøfter. Men på grunn av et høydedrag og diverse annet, gav dette utfordringer.

Kommunens prosjektleder Øyvind Østbø, en erfaren man med lærelysten i behold, hadde begynt å sette seg inn i nye løsninger for overvannstiltak. En delegasjon av kommuneansatte fra Time besøkte Sandnes og så på regnbed langs vegen i en miljøgate der, de lærte om nye muligheter fra et lokalt firma og fra Drammen kommune, og tok sats.

Økt miljøbidrag og penger spart

Nå ligger regnbed på rekke og rad på nordsiden av Tjødnavegen og i kryssene er det permeable dekker. Tiltakene fanger opp vannet både fra Tjødnavegen og fra boliggatene over denne.

Hovedmengden av nedbøren ledes ned i bakken, til grunnvannet og tjernet. Samtidig gir regnbedene trivsel, vegetasjon og økt biodiversitet. Den permeable belegningssteinen gir et opphevet estetisk uttrykk og oppleves som fartsreduserende tiltak. Dette er ikke humper, likevel senker bilister farten når de kjører mot og over betongdekkene.

Ved å bruke jord og vegetasjon fremfor større rørdimensjon og dype grøfter, unngikk kommunen betydelige og unødige CO2-utslipp fra graving og masseutskifting. Vegetasjonen bidrar positivt i kommunens klimaregnskap, ikke mye – men litt, og det blågrønne tiltaket sparte Time kommune for anslagsvis 9 millioner kroner i anleggsarbeid. Les artikkelen på Vannfakta.

Verktøyene finnes

I Oslo kommunes Regnbed-veileder fra 2016 står det blant annet: «I Norge er det anlagt fire regnbed for forskning og utvikling». Fem år etter har det vi hatt en veldig utvikling innen blågrønne naturbaserte løsninger, overvann fordrøyes, renses og infiltreres på alt fra tak og vegger, til hager, bymiljø og hele boligprosjekt. Det selges også prefabrikkerte produkter, som treplantekummer og fordrøyningsmagasin og -kassetter, som i tillegg til å tidsforsinke vannet leverer vann til vanning lokalt.

Konsulentselskapene har begynt å spisse seg inn mot bærekraftige overvannsløsninger. Noen har gjort det lenge allerede, og bruker terrenget som verktøy.

«Vi starter med vannet», sa landskapsarkitekt Silje Steinarsdatter Kjosavik hos Asplan Viak AS i Stavanger, da hun skulle beskrive løsningene i et nytt byggefelt i Sandnes, som hun var med på å forme.

I en sydvendt skråning etableres det 500 boliger på gammel landbruksjord. Nederst ligger en naturlig bekk som munner ut i et vernet vassdrag, i grunnen er det blåleire og kommunen har strenge krav til lokal overvannshåndtering. Det skal ikke slippes ut mer overvann fra området etter utbyggingen enn før. All nedbør som lander på feltet, skal infiltreres i grunnen.

I byggefeltet ledes takvann til åpne gresskledde grøfter, som går på kryss og tvers i feltet. Overflatevann dreneres i permeable dekker, og samles i bekker, regnbed og rør, og ledes til et vegetert oversvømmingsområde nederst i feltet.

Arbeid for flere

I Sandnes-prosjektet ivaretas alle leddene i tre-trinnstrategien gjennom et sett av blågrønne, naturbaserte tiltak. Vannet sirkulærdisponeres og både barn og voksne stortrives med vannet og grøntarealene. Vi har flotte eksempler på skoler hvor overvannshåndtering er tatt med som en integrert del av skolegården, og hvor dette skal danne en del av undervisningsrommet. Vi har konsulenter og kommuner som har kommet langt. Lovgivningen er på plass og byrom formes for å ivareta vannet sirkulært, og ikke bare som stemningsskaper i utemiljøet. Likevel har vi en lang veg å gå innen naturbasert overvannshåndtering.

Tiltakene må prosjekteres, etableres og vedlikeholdes på en annen måte enn ordinære utemiljø. Hvis dette ikke gjøres riktig, virker tiltakene mot sin hensikt. Det ødelegger funksjonen og kan føre til vann- og flomskader. Til dette arbeidet trengs fagfolk, med ny kompetanse. Kommunene trenger ansatte som med kompetanse om mulighetene, verktøyene og kombinasjonsmulighetene, det samme gjør private firma i grøntnæringen.

Dette kunnskapsbehovet var bakgrunnen for det nye faget Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs, ved Norges grønne fagskole – Vea, med oppstart høsten 2020. Studiet er utviklet for rørleggere, maskinførere og anleggsgartnere.

Blant studentene i det første kullet var Åsmund Rohde Heramb, anleggsgartnermester og daglig leder i Oslo-firmaet GartnerHagen AS.

Hageeiere og nye krav

– Oslo kommune har lenge vært opptatt av de nye måtene å håndtere overvannet på. Kravene blir stadig strengere, og etterspørselen om bistand til overvannsløsninger stiger. Vi arbeider mye innen privatmarkedet. Der er det ofte vi som må prosjektere og hjelpe kundene med å finne løsningene. Da må vi selv både kunne fortelle kundene at det er ikke bare er å sende vannet ut i vegen, og veilede dem innen løsningene, forklarer Åsmund Rohde Heramb.

Ved oppføring av nye boliger må det prosjekteres med blågrønn faktor på 0.8 i tett bebyggelse og 0.7 i spredt bebyggelse, dette må følges for å få sluttattest. Det er krav om å håndtere vann på egen tomt også i eksisterende hager og bebyggelse. Det er ikke noen måte kommunen kontrollerer dette på, der det ikke er søknadspliktige tiltak. Derfor er han spent på hvordan dette skal løses, hvilke regler som skal følges og hvilken rolle kommunen skal ha.

Noen av kundene blir skremt av de nye bestemmelsene og avviser å bruke tiltak som regnbed eller permeable dekker. Det hender Rohde Heramb blir bedt om å legge singel i oppkjørselen, av huseiere som planlegger å legge fast dekke på grusen så snart de har fått ferdigattest. Andre ønsker enklest mulig regnbed, og viser tydelig at når ferdigattesten er på plass, erstattes bedet av andre hageelementer.

– De nye hagene er gjerne små. For huseiere som ikke forstår sammenhengene, kan det virke meningsløst at de må bruke plass og penger på noe de ikke ønsker, og som kanskje også krever mer vedlikehold. Det hender vi sier fra oss jobber fordi vi er opptatt av å overholde regelverket. Da vet vi at de velger andre leverandører, som ikke tar hensyn til dette. Samtidig opplever vi en stigende interesse for overvann i hagesammenheng og de fleste sier: «Takk, det er fint at du sa i fra,» beskriver mannen.

• 

• 

Gøy med gode løsninger

Både som fagmann og daglig leder føler han seg tryggere innen overvann, etter at han studerte sirkulærdisponering av vann på Vea.

– Vi har arbeidet med dette tidligere også og jeg visste en del før. Nå kjenner jeg mer til hva som finnes av produkter og lovverk, og hvilke konsekvenser det kan ha hvis en gjør feil. Det virker også som om kundene verdsetter kunnskapen. Vi har fått oppdrag der vårt tilbud var det dyreste, fordi kundene ville ha trygghet for å unngå at det ble problemer med sluttattesten, forteller Rohde Heramb.

For sin egen del opplevde han studiet på Vea som så utbytterikt at en av de ansatte tar samme faget til høsten.

– Det er travelt i bransjen for tiden. Dere hadde sikkert hatt oppdrag nok også uten å trø inn i dette nye fagfeltet. Hvorfor satser dere innen overvann?

– Det skjer mye innen faget og det er viktig å følge med. Vi forventer strengere krav og er spent på hvordan krave til dokumentasjon blir. Jeg opplever allerede at satsingen innen overvann har gitt oss et forsprang. Vi er en liten bedrift og har mye å tape hvis vi gjør feil, men du kommer ingen veg uten å tørre å prøve. Foreløpig har arbeidet innen overvannsdisponering gått greit. Det handler om å finne løsninger som ikke er for avanserte. Det er gøy også, å være med på å utvikle prosjekt som ikke koster skjorta, svarer Åsmund Rohde Heramb.

Tette kompetansehull

Erfaringene hans er at når budskapet formidles på en positiv måte, blir kundene ofte ivrige og lettere å jobbe med. De har også kunder som er opptatt av plussverdiene som økt biodiversitet og insekter. Utfordringene vi står overfor er mange. Skal de løses, må alle bidra litt, og det kan gjøre godt å få bidra i sin egen hage.

– Så alt er bare fryd og gammen?

– Både og. De blågrønne tiltakene må vedlikeholdes riktig, ellers virker de dårligere og da får vi klager. Jeg tror dette området kommer til å gi oss mye arbeid fremover, samtidig er jeg spent på hvordan utviklingen blir knyttet til vedlikehold og krav. Hva skjer for eksempel med overvannshåndteringen og flomforebyggingen når den entusiastiske eieren selger og flytter? Det er også avgjørende at de som skal godkjenne søknadene har tilstrekkelig kompetanse. Det hender jeg ser prosjektering som er godkjent, hvor jeg mener forslagene til løsning rett og slett ikke fungerer. Saksbehandlere har ikke alltid den kunnskapen som trengs, likevel blir tiltakene godkjent.

– Hva er løsningen på det?

– Også saksbehandlerne må lære om verktøyene, problemer og mulighetene. Det er viktig, for når Oslo kommune skal gå foran, kan de ikke bare sette kravene og godkjenne løsninger som ikke fungerer, mener han.