Illustrasjonsbilde: Hvis drikkevannet ditt kom herfra, ville du ønske at de som hadde ansvaret for det hadde et fagbrev, på lik linje med frisøren din?
I Norge har kommunene plikt til å sikre gode og trygge tjenester for drikkevann og avløp, og dette har noen av kommunene jobbet med riktig lenge. De første vannledningene i Norge ble lagt da det som da het Christiania ble gjenreist etter bybrannen i 1624. Men landets første «moderne» vannverk ble etablert i Bergen i 1847, og det var først i forbindelse med industrialiseringen at nedgravd ledningsinfrastruktur ble et reelt tema.
Langt, og lengre enn langt
Så skjøt det fart. Ifølge Norsk Vann var det kommunale nettet for vannledninger i Norge i 2019 ca. 49.000 kilometer og tilsvarende 38.000 kilometer for avløp. I tillegg kommer 19.000 km ledninger for overvann, og de private ledningene som går fra de kommunale ledningene til private boliger og næringsbygg. Det aller meste av ledningene ble lagt i perioden etter andre verdenskrig, spesielt fra 1950 – 1970-tallet. Urbanisering, høy befolkningsvekst og en raskt voksende økonomi gav høyt tempo og vekst innen det meste.
Kim H. Paus (f. 1982), siv.ing. fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) med doktorgrad innen vann og avløp fra samme universitet, er førsteamanuensis i vann og avløp ved Institutt for bygg- og miljøteknikk, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). I den forbindelse har han laget og publisert illustrative og lærerike videoer. Her: Lengden på ledningsnettet.
Bakgrunn for artikkelen
Mange ulike yrkesgrupper arbeider innen «vannfaget», fra håndlanger til professor-nivå. I kompetanse-sammenheng snakkes det ofte om mangel på ingeniører, til kommunene og det private. Det er også etablert en høyere fagskolegrad, i vann- og avløpsteknologi, ved Fagskolen i Innlandet. Dette er den første formelle fagutdanningen for driftspersonell til vannbransjen, utviklet i samarbeid med blant annet Norsk Vann, kommunenes interesseorgan innen VA-sektoren. Men et ordinært fagbrev, på videregående skole-nivå, det finnes ikke, og dette skaper problemer i kommunene og private selskaper.
Fra en artikkel om problematikken på Rørinspeksjon Norges hjemmeside:
Til stillingen som fagarbeider eller driftsoperatør i kommunene og det private godtas andre typer fagbrev, som kan være relevante. Men svært mange av de som i dag arbeider innenfor vann- og avløp, både i det private og innen det offentlige, er uten fagbrev. Derfor blir de ikke avlønnet for den kunnskapen de har tilegnet seg gjennom år med praksis, og som de praktiserer hver dag. Et annet problem er at mye av opplæringen dreier seg om repetisjon av allerede kjent kunnskap, mens både avdelingene og bedriftene også har behov for tilførsel av ny kunnskap.
Derfor har en gruppering, med utgangspunkt i Ullensaker kommune, tatt initiativ til å arbeide for å få på plass et fagbrev for operatører som jobber på ledningsnettet for vann og avløp i Norge.
Ute av syne, ute av sinn
Vi har et formidabelt ledningsnett, vi er blant de få i verden som har trygghet for tilstrekkelige mengder drikkevann og vi har drikkevann av imponerende god kvalitet. Men infrastrukturen er fryktelig sårbar, og vil bli dyr.
I alle år har utbygging og leveranser vært hovedmålet. Blant annet fordi utbygging og drift blir betalt utenfor det ordinære kommunale budsjettet (selvkostavgifter), har fagområdet og folkene i liten grad blitt utsatt for oppmerksomhet. Vann og avløpstjenestene blir referert til som de hemmelige tjenester, av god grunn. De blir knapt lagt merke til, utenom de få gangene systemet ikke fungerer hundre prosent, eller ved avgiftsøkninger og valg. Da oppstår til gjengjeld et rabalder uten like.
Rekkefølgeproblem
Manglende vilje til avgiftsøkning gir underbudsjettering, underbudsjettering gir nedprioritering av nødvendige investeringer. Følgene er blant annet et sårbart ledningsnett som lekker i alle bauger og kanter, som forurenser, er overbelastet, sliter ut egne komponenter fortere enn nødvendig og koster unødig dyrt, både i kroner og CO2-utslipp. Manglende oppmerksomhet og prioritering gir lav status, rekrutteringsproblemer og … store potensialer for at arbeidet ikke blir utført så godt som det burde.
Følgefeil
Vi kan og bør si mye godt om vann- og avløpstjenestene våre. Realiteten er og at det gjøres urovekkende mange feil. Det arbeides ikke effektivt nok (i sum), det fattes feilprioriteringer, det ødes penger og energi, og fagområde er preget av forgubbing og hull, både teknisk og i overført betydning.
Når forfallsfjellet vokser samtidig som tilgang til yrkesaktive synker og renter og prisnivået stiger, samtidig som vi må kutte CO2-utslipp i alt vi gjør, kan vi ikke fortsette på denne måten. Vi må arbeide riktigere. Les gjerne også Vannfaktaartikkelen: Vi vet om hullene – ta grep!
Faget trenger fagfolk
- Hva er første forutsetning for høyere kvalitet på utført arbeid? Dyktige fagfolk.
- Det finnes ingen utdanning for drift- og vedlikehold av vårt kommunale ledningsnett for vann og avløp.
Vi har fagbrev for renhold og butikkmedarbeider, og allerede fra høsten 2025 kan være mulig å ta fagbrev innen gjerdemontering (ref. anlegg-Bygg.no, 17. september 2024). Men det finnes ingen utdanning for fagfolkene som drifter og vedlikeholder våre kommunale ledningsnett for vann og avløp.
Medarbeiderne, i interkommunale selskap, kommunene og private bedrifter, de som hver dag er på jobb for å sørge for at pumpeanlegg for vann og avløp virker, for trykkøkningsstasjoner og reduksjonsventiler, driftsovervåking, rørinspeksjon, trykktesting og tetthetsprøvring og veldig mye mer (se boksen under til venstre) har ikke lært jobben sin i et fag.
Som samfunn kan vi ikke overleve uten at vann- og avløpsinfrastrukturen vår fungerer, så å si feilfritt, så å si hver dag. Hva har de som drifter dette ansvar for i jobben sin? (artikkelen fortsetter under kulepunktene)
- Rørledninger og transportnett for vann og avløp
- Trykkøkningsstasjoner og reduksjonsventiler
- Vannreservoar/høydebasseng
- Overvannsledninger
- Vannmålere, mengdemålere
- Nedstrømsløsninger
- Mengdeberegninger, kapasitet, prosjektering
- Slamsuging, supersuger,
- Pluggkjøring, spyling, kloring, dekloring
- Høytrykks- og ultrahøytrykksspyling
- Rørinspeksjon, fallmåling, dimensjonsmåling
- Lekkasjesøk, trasésøk, kumsøk
- Trykktesting og tetthetsprøving
- Rørfornying i trykksatte og trykkløse ledninger
- Rørlegging, reparasjoner, nye rør
- Grøftekonstruksjon og NoDig-metoder
- Materialteknikk
- Kartverk
- Driftsovervåkning, med analyse av driftskurver og feilsøk
- PLS-styring
- Pumper, feilsøk og reparasjoner
- Div. arbeid med styringsskap (pumper) på anlegg
- Hva operatøren blir eksponert for i arbeidsmiljøet
- Generell datakunnskap
- Økonomi
- HMS-ansvar
Kilde: RIN
De ivaretar formidable verdier
Den samlede gjenkjøpsverdien på det kommunale norske vann- og avløpssystemet vårt er anslått til å være rundt 1 600 milliarder kroner. Dette tallet inkluderer både vannlednings- og avløpsnett, pumpestasjoner, renseanlegg, samt annen tilhørende infrastruktur (kilde: chatgpt). Det er riktignok fortsatt under et norsk statsbudsjett, som for 2024 er på rundt 1 800 milliarder kroner, men 1 600 milliarder er penger det også. Det avgjørende er imidlertid funksjonen.
I landets 357 kommuner, interkommunale selskap for vann og avløpstjenester, samt et lite hav av private bedrifter som leverer tjenester innen vann og avløp (rørspyling, inspeksjon, grøftefri fornying med mer) arbeider det tusenvis av mennesker. De kan ha fagbrev innen teknikk- og industrifag, kjemi og prosess, rør eller noe annet relevant, eller være helt ufaglærte i utgangspunktet. Men fagfolk innen det de livsviktige tjenestene de yter, det er de ikke.
Initiativtakerne trenger støtte
Utfordringen et manglende fagbrev gir?
- Det går ut over rekrutteringen.
- Det gir lavere lønner.
- Det gir unødig og kostbar gjennomtrekk i avgjørende kommunale stillinger.
- Det gir høy sårbarhet.
- Det går ut over kompetanseheving og gir lavere kvalitet på arbeidet.
- Det krever unødige ressurser i kommunene.
Løsningen? Et fagbrev.
Derfor har en gruppering, med utgangspunkt i Ullensaker kommune, tatt initiativ til å arbeide for å få på plass et fagbrev for operatører som jobber på ledningsnettet for vann og avløp i Norge.
Arbeidsgruppen, som er etablert for å arbeide videre mot et slikt fagbrev, skriver i disse dager en søknad for å få en slik fagutdanning inn som et prosjekt i Norsk Vanns prosjektsystem. For å øke sjansene for å lykkes med søknaden, og få Norsk Vann «med på laget», er det viktig å kunne vise til at det er interesse inn mot prosjektet både fra private og kommunale aktører, og at det er villighet til å bidra økonomisk.
Initiativtakerne håper bedrifter, organisasjoner og kommuner ser nytten av initiativet og har mulighet til å gi et bidrag til dette prosjektet, som vil kunne gi et løft for operatørene.
0 kommentarer