Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Tretrinnsstrategi for overvannshåndtering

Fra 1. januar 2024 har det blitt innført en lovfestet treleddsstrategi for overvannshåndtering, som bygger på infiltrasjon, fordrøyning og sikker avledning av nedbør. Trinnene er satt opp i prioritert rekkefølge, og skal hver for seg – og samlet bidra til at overvann håndteres lokalt, ikke tilføres fellesledninger for avløp og forebygger flomskader.

av | feb 23, 2024

Bildet er fra et veletablert boligprosjekt i Sandnes, hvor nedbør hånderes åpent og etter tretrinnsstrategien.

Nedbørshåndtering handler til syvende og sist om skadeforebygging og sikkerhet. Det dagligdagse regnet utgjør lite vann, men også det må ledes vekk fra veier, gater, gårdsrom og torg. Det er dette regner vi har mest av, og selv om det kommer i begrensede mengder, kan det gi store skader. Større nedbørshendelser kan føre til utvasking og flomskade. Nedbørsflommer, de store regnskyllene, som gjerne omtales som 100-årsflom (den største flommen vi opplever i løpet av 100 år), kan vaske vekk veier, veioppbygging og garasjer, fylle kjellere og lavtliggende boliger med vann, og utgjør en reel akutt fare. Tenk på Hans.

Naturbasert, naturligvis

Inntil nylig har vann fra overflatene blitt ledet vekk via kummer og rør, med varierende grad av suksess. Nå er hovedregelen at nedbør, overflatevann, skal disponeres via naturbaserte løsninger og i all hovedsak på overflatene og der det lander. Begrepet disponeres beskriver at nedbøren også er en ressurs som kan disponeres, til glede for omgivelsene.

I dette byggefeltet i Sandnes, etablert i 2015, håndteres all nedbør via infiltrasjon, fordrøyning og sikre flomveier. 

Trinn 1: Infiltrasjon

Dette er første trinn, og skal håndtere det vanlige regnet. Målet er at nedbøren skal trekke ned i grunnen der den lander, i plen, i gårdsplasser, via vegetasjon og konstruerte løsninger, fremfor å trenge inn i kjellere eller ledes til rør. 

Infiltrasjonen vil bidra til å opprettholde naturlig grunnvannstand og vannbalanse i vassdrag, og redusere tilrenningen til kommunens renseanlegg. Målet for trinn 1 er at 95 prosent av årsnedbøren skal infiltreres (Paus, 2018). Permeabel belegningsstein, regnbed, grønne tak- og vegger og konstruerte infiltrasjonsareal.

Trinn 2: Fordrøyning

Dette handler om å oppholde nedbøren et sted hvor den ikke gjør skade, tenk tidsforsinking, til den infiltreres, fordamper eller ledes vekk. Fordrøying kan skje på tak, i egen tomt eller ledes til større areal for fordrøyning. Fordrøyning gjøres i hovedsak gjennom fordypninger, kummer og basseng, over eller under bakken.

Trinn 3: Avledning

Når det er så store mengder overvann at infiltrasjon og fordrøyning kommer til kort, må nedbøren ledes vekk på en måte som ikke gir skade. Dette er i praksis flomveier. 

Avledning må skje via trygge flomveier og åpne vannveier til vassdrag eller sjø, hvor vannmengdene ikke gir skade. Flomveier på egen tomt kobles til godkjent flomvei utenfor tomta. 

– Vi starter med vannet, sier landskapsartikekt Silje Steinarsdatter Kjosavik i artikkelen om et byggefelt i Sandnes, som er etablert ut fra tre-trinnsstrategien og overvannsdisponering på overflaten.

De tre trinnene opptrer i samspill, og utfyller hverandre. Fra Direktorat for byggkvalitet: Bestemmelsen gjelder håndtering av overvann på en eiendom i forbindelse med at det skal utføres byggetiltak på eiendommen. Naturlig avrenning fra areal som ikke er utbygd, faller utenfor bestemmelsen. Bestemmelsen gjelder ikke for overvann som renner inn fra andre eiendommer. Dersom kommunale planer ikke stiller krav til håndtering av overvann, gjelder kravene i forskriften. Les gjerne mer her.

Sentralt plassert i et større byggefelt i Time kommune ligger dette uteområdet. Det er anlagt for lek og aktiviteter, er samtidig et betydelig blågrønt anlegg og en vesentlig del av flomsikringen av Bryne.
Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Fra Norsk Vanns årskonferanse 2024: Og vinnerne er!

Fra Norsk Vanns årskonferanse 2024: Og vinnerne er!

Vinneren av Årets bedreVANN virksomhet 2023 er Nesodden kommune! Her representert ved Roger Taaje, avdelingsleder for infrastruktur og vannmiljø og Niclas Wigforss, avdelingsleder vann og avløp prosjekt og forvaltning. Fra juryens begrunnelse: Vinneren av Årets...

Beskrev tiltak for bærekraftig, fremtidsrettet ledningsnett

Beskrev tiltak for bærekraftig, fremtidsrettet ledningsnett

Hvordan bør VA-transportsystemer bygges og rehabiliteres i dag, for at vi skal nå målet om et ledningsnett som møter fremtidige krav og rammebetingelser på en bærekraftig måte. Det var temaet for et SSTT-webinar med sivilingeniør Anette Kveldsvik Desjardins, som er fagansvarlig for VA-planer og forvaltning hos Asplan Viak. I artikkelen oppsummeres svarene i fem hovedpunkt.

Verdig prisvinner pådriver for helhetlig vannforvaltning

Verdig prisvinner pådriver for helhetlig vannforvaltning

«Min våte drøm er at …» starter Bent Braskerud når han svarer på spørsmålet: Hva er det som driver deg i arbeidet nå? Årets Vannpris-vinner, Bent Braskerud, bygde Norges første regnbed i hagen sin, anla grønt tak på garasjen og har stått i bresjen for å gjøre Oslo blå, grønn og vakker i solskinn og trygg når det bøtter ned

[instagram-feed cols=5]