Den opprinnelige versjonen av denne artikkelen ble publisert i 2017. Bakgrunnen var at Sandnes allerede i 2013 startet arbeid med å klimatilpasset sentrum. Den gangen var hovedtema flomforebygging. I 2015 ble vann som ressurs et sentralt tema, og i 2017 hadde kommunen gjennomført flere konkrete prosjekt. Dette arbeidet er videreført både i sentrum og bydeler.

De sentrale delene av Sandnes er i hovedsak flatt og Vågen kommer helt inn i bykjernen. Den kommende havstigningen vil mest sannsynlig føre til at sjøen vil stå 80 cm høyere i Sandnes-området. Med kraftigere nedbørshendelser, i tillegg har Sandnes en betydelig utfordring.

Seniorrådgiver for Bymiljø, Odd Arne Vagle, tok initiativ til prosjektet: ”Vann i By – Havstigning og Ekstremnedbør” som blant annet ble presentert på nettverkssamlinger Fremtidens byer, i Sandnes i april 2013. Tema var blant annet hvordan kommunen i forbindelse med byggingen av Støperikvartalet, et leilighets- og handelskompleks i sentrum, arbeidet for å finne tekniske løsninger som forebygger at store deler av sentrum vil være under vann ved stormflo eller styrtregn.

Nytt drenssystem

Blant resultatene av arbeidet var beslutningen om å etablere et nytt overvannssystem, høyere enn det eksisterende. Den første delen ble montert langs Støperikvartalet, i Julie Eges gate i 2014.

– Ved styrtregn stiger vannet så mye at overvannssystemet ikke kan svelge unna, derfor må sentrum få et nytt drenssystem med raskere avrenning.

Vi skal lage et fleksibelt system hvor en går vekk fra kjente krav til fall. Vi kan ikke forholde oss til et system som ligger for grunt i forhold til prognosen. Og vi har forpliktet oss til å være pilot i vårt distrikt, beskrev Odd Arne Vagle høsten 2013.

Kartla sentrum

Da hadde nye bygg allerede i flere år blitt konstruert med vanntette løsninger opp til 2,10 meter over havet, mens gulvhøyden i nederste etasje var hevet til 2,20 meter.

– Men det er ikke nok å heve gulvhøyden. Nå må vi heve gatene, sa han.

Sandnes kommune, ved Bymiljø, fikk kartlagt alle høyder på eksisterende bygg og veier i sentrum. De fikk også laget en høydeplan for to aktuelle veger ved Støperikvartalet.

Daværende avdelingsingeniør i Bymiljø, Kirsten Vike, bisto Odd Arne Vagle i prosjektet. Hun utførte vannberegninger i rør og nedslagsfelt, og sikret kvaliteten på systemet og modelleringene.
– Jo mer hun regnet på dette, jo tryggere ble vi på at tiltakene knyttet til avrenningen er nødvendige. De blir imidlertid ikke tilstrekkelige, forklarte Vagle.

Både og

Som mulige tilleggsløsninger foreslo Kirsten Vike grønne tak, regnbed og trær.
– Vi har fått utført beregninger på dette. Det er mulig å redusere overvannet som må føres vekk via rør med 15 prosent, hvis det legges til rette for det. Oppnår vi det, kan vi kanskje klare å holde overvannsmengden i systemet på samme nivå som nå. Da kan vi håndtere økt regn og regnintensitet, sa hun.
– Det er ikke snakk om enten eller, vi må både og. I tillegg til en effektiv, lukket flomvei skal vi også se om det er mulig å bygge om gatene på en annen måte, fortalte Odd Arne Vagle.

Gjennomførte tilleggsløsninger

Det som startet i Julie Eges gate ble senere videreført i Langgata. Handlegaten i Sandnes ble gravd opp, er reetablert med V-fall og avrenningssystemet Qmax Storm. Der ledes nedbøren ved normaltilstand vekk via drenssystemet. Ved store nedbørshendelser vil gaten fungere som flomvei, hvor vann eventuelt samles i midten. Overflatevann infiltreres også direkte ut i oppbyggingen, som fungerer som et veldig fordrøyningsmagasin.

I Nedre jernbanevei i Sandnes ble det i 2014 etablert en gågate og et kjøreareal av den permeable betongsteinen Plaza Dren. Der infiltreres all nedbøren i grunnen, uten å belaste det kommunale overvannsnettet.

Overvann som ressurs

I Eidsvollsgate ble det i 2016 montert to prefabrikkerte regnbed av betong. Grønne tak er tatt i bruk flere steder i byen. Multiblokk har sammen med Leca og Bergknapp lansert Urbane Uterom, som blågrønne tak med høy bruksverdi. Skjæveland Cementstøperi har utviklet en prototype for treplantekummer,  hvor overvann blir benyttet til vanning av by-trær. Og på Klimatilpasningsdagene i august 2017 holdt Kirsten Vike foredraget «Implementering av Lokal Overvanns Disponering i regulering og tekniske planer.»

I Hovedplan avløp og vannmiljø 2015-2025 for Sandnes kommune er målet for klimatilpasning og overvann definert som: ivareta sikkerhet for mennesker, infrastruktur og miljø ved å redusere risiko for flom og forurensning. Samt: benytte overvann som en ressurs i bymiljøet og bidra til å styrke det biologiske mangfoldet.

Må implementeres tidlig

– I 2013 handlet samtalen om flomfaren. Nå presenteres overvannet som en ressurs. Hva har skjedd?
– Temaet var litt nytt i 2013. Etter hvert har vi lært oss å se at dette også kan bli en ressurs, for eksempel i form av sildrende bekker i boligområder. Samtidig vet vi at det vil oppstå hendelser hvor vann blir et problem. Vi har ikke løst alle utfordringene enda. Det vannet som kommer jevnt og trutt kan vi håndtere som en ressurs og på en god måte. Men det vil oppstå ekstremhendelser, og om vi får en kombinasjon av havnivåstigning, høy sjøvannstand og mye nedbør, vil vannet samle seg. Derfor må vi i tillegg sørge for trygge flomveier slik at flomvann som renner på bakken vil gjøre minst mulig skade, svarte hun.

Få det inn i planen!

Samtidig som Sandnes kommune har reist for å lære av andre, har de fått dele av sine erfaringer. I-Front, et klimatilpasningsnettverk som består av elleve av de største byene i landet, gjennomførte en nettverkssamling i Stavanger og Sandnes i fjor. Da så de både på prosjekt som er gjennomført, og tok opp fortsatt uløste problemstillinger.

– I tillegg har vi Klimatilpasningsdagene, hvor jeg og flere andre har fått snakke om det vi har gjort. Jeg har også holdt foredrag på en tilsvarende konferanse arrangert av Fylkesmannen i Vestfold, forteller Kirsten Vike, senioringeniør i avdeling VAR i Sandnes kommune.

Foredraget sitt på klimatilpasningsdagene oppsummerte hun med at det er viktig å ha tydelige overordnede mål og bestemmelser i kommuneplanen, og at en må ha rutiner for oppfølging av lokal overvannsdisponering gjennom hele planprosessen. Lokal overvannsdisponering er en tverrfaglig oppgave. Samt å konsentrere seg om mulighetene ved lokal overvannsdisponering.