Slik avsluttet Bent Braskerud, vinner av Vannprisen 2024, Vannprisseminaret til ære for ham. I avslutningen sin, som han kalte «the famous last words» beskrev han også at det er mye å ta tak i. 

– På mange måter er vår reise mot den blågrønne byen knapt begynt. Nå er jeg blitt en senior, både i alder og faglig. Når jeg vil oppsummere min reise så langt, vil jeg si at jeg har levd et velsignet liv. Med det mener jeg at generasjonene før meg har lagt i rette for at jeg skal lykkes. Nå skal min generasjon velsigne dere som kommer etter, legge til rette praktisk og åndelig for at din vei skal bli slik at du kan klare det arbeidet som gjør at generasjonen etter deg skal ha det bra. Og det står jo ikke aleine. Vi har minst to store utfordringer som vil kreve mye av oss, nemlig klimaendringene og naturtapet, beskrev prisvinneren.

Selv opplever han det som veldig meningsfullt å kunne bidra i begge deler, og også bidra til å gi de unge håp, en innsats han håper vi kan være sammen om.

«Vi fødes alle i vann, vi består i stor grad av vann og når vi en gang dør, fraktes vi videre av vann.»

Inspirerende og bredt program

Vannprisseminaret 2024 samlet full sal og ble gjennomført i Oslo VAVs lokaler i begynnelsen av september. Programmet var delt inn i tre hovedbolker, som gjenspeilet prisvinnerens yrkesliv:  

Bolk 1: Dyrking av mat – vann som livgiver og problem:

• Tiltak som reduserer avrenning fra norsk jordbruk – 30 år med overvåkning, av Marianne Bechmann fra NIBIO. 
• Landbruk som forurenser av innsjøer og fjord. Ved Gunnhild Riise fra NMBU. 
• Mat til alle i et klima i forandring, ved Jens B. Aune fra Noragric-NMBU.

Foredragene ble etterfulgt av panelsamtale mellom foredragsholderne og spørsmål fra salen. 

Bolk 2: Det gode byliv – bruk av vann for å fremme natur i byen:

• VA-faget fra rør til overflate; fra bare grått til grått, grønt og blått, ved Kim Paus fra NMBU.
• Hvordan skape god overvannshåndtering, øke det biologiske mangfoldet og et godt byliv? Ved Line Barkved, Isabel Seifert-Dähnn og Ingvild S. Furuseth fra NIVA.
• På naturlig vis – overvann som ressurs i det bygde landskapet. Ved Taran Aanderaa, fra Asplan Viak.

Foredrag etterfulgt av panelsamtale mellom foredragsholderne og spørsmål fra salen.

Bolk 3: Rensing av forurenset vann ved hjelp av naturbaserte løsninger:

• Naturbasert renseteknologi – 30 år med vannbehandling, ved Anne-Grete Buseth Blankenberg, Roger Roseth og Trond Mæhlum fra NIBIO. 
• Rensing av overvann fra urbane areal – aktuelle tiltak og effekter, ved Svein Ole Åstebøl fra COWI.
• Regnbed – det nye sandfanget for veiavrenning? Ved Per Møller Pedersen, i Storm Aqua. 

Også disse foredragene ble etterfulgt av panelsamtale mellom foredragsholderne og spørsmål fra salen. 

Det burde vært naturlig

Seminaret startet med overrekkelse av prisen og velfortjente blomster, før Bent Braskeruds åpningsforedrag. Dette hadde han kalt: «Fra drenering av myr, via anlegging av våtmarker til grønne tak og regnbed. Reisen i vann har knapt begynt.» I foredraget beskrev han  yrkeslivet sitt, hvor hver etappe har vært knytte til vann. 

Prisvinneren har i mange år ivret for at nedbør skal tas i bruk der den lander, for å øke biodiversitet og trivsel, fremfor å lede rent regnvann inn i ledningsnettet, med de utfordringene det gir.

– På grunn av styrtregnet får vi mye vann som må håndteres på en god måte. En vanlig måte er å separere overvannet fra spilvannet ved å legge nye rør. Et annet alternativ er å bruke overflater, ved hjelp av frakopling av takrenner, regnbed og permeabel belegningsstein. I Odense i Danmark har de gjort mye for å få private husholdninger til å koble seg fra overvannsnettet og ta i bruk disse blågrønne løsningene, forklarte han i oppsummeringen sin. 

Nedgravde ledninger er ganske ufleksible, mens løsninger for lokal overvannsdisponering ligger i overflaten og om det er behov for endringer så kan en komme tilbake og tilpasse de etter behov. Bent Braskerud beskrev også viktigheten av natur for barns naturlige utvikling og psykiske helse. 

– Ved fortetting fungerer ofte grønnstrukturen som arealmessig reserve, og ofte vil det grønne tape. Jeg tror det er utrolig viktig at vi også bruker overvannet til å få naturen inn i byene igjen, fordi vi skal sette folk først. 

Har kommet lenger

I en verden preget av usikkerhet, krig og klimaendringer, er det lett å bli pessimistisk. Landskapsarkitekt Taran Aandreaa, i Asplan Viak, understreket at denne gangen ville hun legge vekt på at vi i løpet av kort tid har kommet betydelig lenger, enn der vi var for relativt få år siden, da hun startet arbeidet sitt.

Landskapsarkitekten viet foredraget til å vise fordelene ved blågrønne tiltak og mulighetene disse gir. 
– Blågrønne strukturer og vegetasjon reduserer effekten av klimaendringene ved å ta opp karbon, de sirkulærdisponerer vann og kjøler samtidig ned luften lokalt. 
Monner det? Ja det monner. Hvert av tiltakene er som et lite frimerke. Samlet får de stor effekt for overvann, klimatiltak, mennesker og naturen, viste hun til og refererte til taket på Vega Scene.

Fra den blå-grønne debatten

– Kim sier at det vil ta lang tid å transformere byene våre. Men vi må starte med å se hvor vannet renner og hvor problemene oppstår. Byene er bygget. Folk har investert i hus og eiendom, som de er bekymret for. Å tilpasse hus og hage til været er viktig. Hans og de andre regnværene vil gjøre at folk blir mer villige til å bidra for å sikre eget bygg. Hvis de får kunnskap om at de kan sørge for trygge flomveier, før vannet kommer, fremfor å vente til kjelleren er ødelagt, tror jeg vi har kommet langt. De trygge flomveiene har vi kartlagt i byen vår, takket være innsatsen fra Yvona, (Yvonne Holbein, overvannskoordinator i Oslo, red. anm.).  Dette får vi til, men vi må starte med å snakke sammen på tvers, mente Taran Aanderaa. Og fikk støtte av sin tidligere kollega Kim Paus.

– Da vi jobbet sammen arbeidet vi tett med å prosjektere løsningene i samarbeid for å finne disse på tvers av fag. Det ble ikke gjort for 10 – 15 år siden. Det er håp innen tverrfaglig samarbeid og multifunksjonelle tiltak, understreket Paus. 

– Vi trenger arealressurser som kan styrke den blågrønne faktoren i den eksisterende bebygde byen: Hva om vi hadde fått tilgang til 5 prosent av veg og parkeringsarealer? foreslo Bent Braskerud – ikke for første gang. 

Nettopp mulighetene for å rense forurenset vegvann, i kombinasjon med fordrøyning og sirkulærdisponering av nedbør er årsaken til at han ivrer for å spre kunnskap om prefabrikkerte regnbed, plassert langs fasader i byene. 

Vannprisen består av glasskunst; åtte drikkeglass og en glassbøtte, levert av kunstnerduoen Klart Glass, samt en pengepremie på 10 000 kroner til fri benyttelse og dette seminaret til ære for prisvinneren. Vannprisseminaret ble gjennomført i et samarbeid med Vannforeningen og Tekna, i lokalene til VAV i Oslo.

Tre fra seminaret:

Tre av deltakerne ble utfordret til å svare på spørsmålene:

• Hvorfor ønsket du å delta på Vannprisseminaret?
• Hva mener du er viktig i innsatsen for bedre overvannsdisponering fremover?

Først ut Taran Aanderaa, landskapsarkitekt Asplan Viak, så Geir Torgersen, Førsteamanuensis, studieprogram bygg og miljø ved Høgskolen i Østfold og medlem av styret i Vannforenngen. Sist ute i spørsmålrekken er Lilly Kristin Langnes, prosjektleder, Teknas tilknyttede foreninger.

Viktig å ikke la det beste bli det godes fiende

– Jeg ønsket å være med på seminaret for å hedre en mann som har betydd MYE for åpen overvanns-håndtering i Norge. Bent er kanskje en av dem med best oversikt over dette tverrfaglige fagfeltet, og hadde selvsagt satt sammen et svært fyldig og variert program med en rekke dyktige talere. Jeg koste meg, og lærte mye! 

Det er ingen jeg snakker med som synes overvann er kjedelig. Mange kan tenke seg tiltak på egen eiendom, med litt veiledning, og eventuelt et lite, økonomisk bidrag. Line Barkved og Ingvild Furuseth fra NIVA viste dette på en forbilledlig måte i dag. 

Vi trenger flere som Kjell, som tar initiativ, tester, lærer, deler og tar eierskap til blågrønne løsninger.

– Vi må også hele tiden utfordre oss selv på hva som er de ekte, bærekraftige løsningene for åpen overvannshåndtering. I dag tegnes regnbed med torv og natursand, permeable dekker anlegges med dype pukkmagasiner, og vi ser løsninger med mer granittkanter enn stauder eller med utstrakt bruk av plasttanker, plastkasetter osv. Min mest inspirerende samtale gjennom dagen var med Kjell Soto Østerud i parkseksjonen ved UiO som selv har planlagt, anlagt og fulgt opp flere regnbed uten pukkmagasin, og der det også var blandet inn stedlige masser i plantejorda. Plantene trives, og vannet forsvinner. Nå vil nok mange mene at et regnbed uten drenslag slettes ikke er et regnbed, men det er viktig å ikke la det beste bli det godes fiende. Vi trenger flere som Kjell, som tar initiativ, tester, lærer, deler og tar eierskap til blågrønne løsninger.

Viktig med mer positiv «folkeopplysning»

Det var flere grunner til at jeg deltok. For det første sitter jeg i styret i Vannforeningen og i starten av møtet var jeg med å dele ut Vannprisen til Bent Braskerud. En annen viktig grunn til at jeg var med på seminaret, var selvsagt alle de faglige interessante og aktuelle temaene som ble presentert.

Overvann får stadig mer oppmerksomhet i media, men da oftest med negativt fortegn, gjerne knyttet til problemene rundt oversvømmelser rett etter store regnhendelser. Det er derfor viktig med mer positiv «folkeopplysning» om temaet. Det kan med fordel være knyttet til at vi alle kan gjøre noe selv, det er ikke bare kommunen, naboer eller andre. Ordtaket «mange bekker små, blir en stor å», gjelder både billedlig og bokstavelig når det er snakk om overvann. Positive saker om overvann både i bybildet og på private eiendommer kan løftes frem enda mer, for eksempel innovative overvannstiltak som dette, bruk av overvann som ressurs til grøntanlegg, grønne tak og vegger, tilrettelegging for urbant landbruk etc. Det er vanskelig å holde på oppmerksomheten om overvannshåndtering i tørrværsperioder, men det er da vi har tid til å planlegge og gjøre tiltak slik at byen blir trygg til neste regnskyll. 

Jeg jobber med å utdanne nye ingeniører, og på dette seminaret hentet jeg mye aktuelt stoff som jeg kan ta med tilbake til undervisningen. 

I tillegg til mer positiv oppmerksomhet om overvann, må myndighetene følge opp med et tydeligere nasjonalt regelverk og retningslinjer for overvannshåndtering i urbane områder. Kommunene har en stor og krevende rolle i dette arbeidet og trenger nasjonale føringer som grunnlag for å lage lokalt tilpassede regelverk. 

Viktigheten av de faglige møteplassene

– Kan du beskrive Teknas rolle i Vannprisseminaret?

– Tekna bistod på arrangementet med den tekniske organiseringen, i kraft av at Norsk vannforening har sitt sekretariat i Tekna.

I Tekna har vi et bredt spekter av faglig aktivitet. I tillegg til Teknas fagnettverk og kursavdeling, samarbeider Tekna med eksterne fagmiljøer innenfor ulike bransjer for å gi et gjensidig bredere faglig tilbud til Teknas medlemmer. Norsk vannforening er ett av disse. Organisasjonen setter dagsaktuell vannfaglig problematikk på agendaen, med et stort antall seminarer og fagtreff i løpet av året.

Fremtiden er tverrfaglig og formes best i fellesskap med respekt for hverandres kompetanse.

– Bent Braskerud er et strålende eksempel på en av de dyktige fagekspertene vi har i ett av våre fagmiljøer, han deler raust av sin kunnskap og kompetanse på tvers i Tekna. Bent Braskerud er en brobygger mellom ulike fagdisipliner og han inspirerer kommende generasjoner til å ta stafettpinnen og bidra med sine løsninger.

– Fremover, utover det faglige aspektet, tror jeg at fremtidens løsninger skapes best i samspill på tvers av bransjer. Så jeg vil fremholde viktigheten av de faglige møteplassene der kunnskap og kompetanse deles og nye løsninger formes. Fremtiden er tverrfaglig og formes best i fellesskap med respekt for hverandres kompetanse.