Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Sirkulærdisponering: henter fosfor fra avløpsvann

I arbeidet for økt bærekraft er det avgjørende å gjenbruke ressurser. I en pressemelding beskriver SINTEF hvordan avløpsvann i Hamar er omdannet til miljøvennlig gjødsel, ved hjelp av bakterier.

av | apr 4, 2022

Foto: Linda Fornes.

På avveie er fosfor en betydelig kilde til forurensning. Det er spesielt viktig å begrense utslipp av fosfor til ferskvann, men også i grunnvann og hav er fosforutslipp en fare. Samtidig kan fosformangel bli katastrofalt for verdens matvareproduksjon. Fosfor står på EU-listen over kritiske råvarer.

Fra pressemeldingen

Ved renseanlegget HIAS IKS utenfor Hamar har forskere og ingeniører utviklet en prosess for å fjerne fosfor fra avløpsvann uten bruk av kjemikalier. Samtidig kan fosforet gjenvinnes og brukes som gjødsel. Nå håper bedriften at andre i bransjen får øynene opp for den innovative metoden.

HIAS IKS deltar i EU-prosjektet Wider Uptake, som ledes av SINTEF. Wider Uptake har som mål å finne ut hvordan man kan utnytte vannressursene best mulig, begrense utslipp og utvikle bærekraftige forretningsmodeller for vannsektoren.

— Wider Uptake handler om å finne såkalte «vannsmarte» løsninger hvor man tar i bruk verdien av vannet og verdien i vannet, og prøver å finne sirkulærøkonomiske løsninger, sier SINTEF-forsker Herman Helness, som leder prosjektet.

Sammen med HIAS IKS deltar også Stavanger-bedriften IVAR IKS som «demonstrasjons-case» i prosjektet. Det samme gjør bedrifter i Italia, Tsjekkia, Nederland og Ghana.

Tiden er overmoden

Kunnskap om muligheten er ikke ny. SINTEF beskriver at Miljødirektoratet allerede i 2015 beskriver et stort potensial til å bedre utnytte fosforet som allerede er i omløp i Norge. Biologisk fosforfjerning reduserer ifølge Morten Finborud, daglig leder ved HIAS IKS, prisen med kanskje 30 til 40 prosent. Samtidig som en får mulighet til å gjenvinne ressursene.

I pressemeldingen står det videre: «– Det er ikke først og fremst teknologien det står på, det er utviklet flere løsninger for å gjenvinne og utnytte ressurser fra avløpsvann. Barrierene ligger ofte i regelverket og manglende forretningsmodeller.»

Behov og muligheter

Tidligere i år meldte Miljødirektoratet at så mange som 50 av 55 kontrollerte kommuner bryter miljøregelverket og ikke har god nok oversikt over tilstanden til avløpssystemet. Så mange som 70 prosent av de undersøkte kommunene har ikke god nok kontroll på utslippene fra renseanleggene, fordi det ikke blir utført tilstrekkelige målinger eller fordi rensekravene ikke blir overholdt. Samtidig lekker avløpsvann på vei til rensing.

Kommunene må ta grep for å løse problemene i avløpsektoren. Forurensing skaper naturkrise og er kostbart. Vi har bedre løsninger, som beskrevet i pressemeldingen fra SINTEF, her.

Det som hindrer bedre arbeid for bærekraft er ikke kunnskap. Det er menneskeskapte barrierer. Tiden er overmoden for å fjerne disse. Det er ille om det var en krig som skulle til, for at vi skulle begynne å sirkulærdisponere fosfor. Men la oss nå for all del starte nå, om ikke annet.

Bakgrunnsinfo

Vannfakta.no har tidligere beskrevet Wider Uptake i denne artikkelen om å hente næringsstoff fra avløpsvann. I denne vannfakta-artikkelen er det bilder fra Ivars renseanlegg på Randaberg. Der sier SINTEFs kontaktperson, seniorforsker Herman Helness:

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

Andre innlegg

Ny Overvannsgruppe: God oppslutning og lovende start 

Ny Overvannsgruppe: God oppslutning og lovende start 

Overvannshåndtering er en av vår tids store, uløste utfordringer – med komplekse faglige spørsmål, høye kostnader og uklare ansvarsforhold. Tekna har tatt initiativet til å samle deltakere fra fagmiljøene til en ny nettverksgruppe for overvannsgruppe, som kan få få stor betydning i arbeidet med å utvikle løsninger, dele kunnskap og påvirke rammevilkårene.

Fra milliardutgift til kinderegg: Start med overvannet!

Fra milliardutgift til kinderegg: Start med overvannet!

Det kommunale investeringsbehovet innen vann og avløp for perioden 2025–2045 anslås å være mellom 411 og 535 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Norsk Vann. En vesentlig årsak til at kostnadsestimatet har så stort sprik, er at kommunene har stor påvirkningskraft på det endelige kostnadsnivået – det handler om hvordan vi velger å innrette og gjennomføre investeringene.

Milliardvalg og VA-journalistikk med hull

Milliardvalg og VA-journalistikk med hull

Like sikkert som at Norsk Vann publiserer en (ny) rapport som bekrefter at vann- og avløpsavgiften vil øke betydelig i nær fremtid, er det at beløp og behov presenteres med krigstyper i landsdekkende og lokal presse. Like sikkert er det også at muligheten for å gjøre ting bedre, når en likevel må investere formidable beløp, får tilnærmet null oppmerksomhet.

[instagram-feed cols=5]