Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Prosjekt for lekkasjetetting

Sintefs tall tilsier at tretti prosent av drikkevannet vårt lekker ut i grunnen på vegen fra vannkilden til forbruker. Det koster samfunnet 354 millioner hvert år. Gjennom et fireårig prosjekt skal SINTEF og aktører i drikkevannsbransjen arbeide frem løsninger som reduserer lekkasjene og sikrer vannforsyningen.

av | sep 29, 2021

Vanntapet gir unødig høge CO2 utslipp, unødige kostnader og gjør vann-nettet sårbart for forurensing.

Sintef beskriver i en pressemelding at hovedmålet med prosjektet er å utvide og forbedre kommunenes verktøykasse for lekkasjereduksjon, og å få til et godt samspill mellom aktørene i vannbransjen. Kommunene skal teste ut kjente teknologier fra olje- og prosessindustrien, i tillegg til helt nyutviklede teknologier, for å identifisere og redusere lekkasjer. Prosjektet skal blant annet resultere i et beslutningsstøtteverktøy som skal hjelpe små og store kommuner til mer effektiv og helhetlig lekkasjereduksjon.

Oslo kommune eier prosjektet og SINTEF er prosjektleder. I tillegg deltar flere andre kommuner, teknologileverandører, forsknings- og undervisningsinstitusjoner, interesseorganisasjonen Norsk Vann og Nasjonalt senter for vanninfrastruktur. Innovasjonsprosjektet LeakNor støttes av Forskningsrådet med syv millioner kroner.

I følge tall fra Statistisk sentralbyrå har vi et tap på tretti prosent av forbruksvannet vårt. I pressemeldingen beskriver SINTEF at vanntapet i Danmark det siste tiåret ligget mellom 7,2 og 9,5 prosent, mens det i Sverige er beregnet til å være ca. tjue prosent. Norge er dermed blant de fem landene i Europa med høyest vanntap, samtidig som vår investeringsrate i forvaltning av vannforsyning er blant de tre høyeste i Europa.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

Andre innlegg

Overvannshåndtering – vi trenger mer enn penger 

Overvannshåndtering – vi trenger mer enn penger 

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet gjennomført en høring om forslag til endringer i vann- og avløpsanleggsloven samt forurensningsforskriften om etablering av et mulig overvannsgebyr. Men det trengs langt mer enn penger fra et nytt gebyr for å etablere forsvarlig overvannshåndtering – bedre samspill, blant annet.

Naturbasert overvannshåndtering – erfaringer fra 2016

Naturbasert overvannshåndtering – erfaringer fra 2016

Naturbasert overvannsdisponering, eller lokal overvannsdisponering (LOD), oppleves fortsatt tidvis som noe nytt og utfordrende å bygge. Bli med til prosjektet Brueland gård i Sandnes, hvor Aros arkitekter var landskapsarkitekt for sitt første prosjekt med LOD i 2016.

Nytter takvannet på nye Tøyenbadet

Nytter takvannet på nye Tøyenbadet

Oslo kommune har ambisiøse klimamål. Da kommunen som byggherre begynte planleggingen av det nye Tøyenbadet, stilte de også konkrete krav til sirkulærdisponering. Takket være løsningene fra Asplan Viak dekkes ca. 70 prosent av vannbehovet i bassengene med vann fra taket og returspylevann som gjenvinnes, i tillegg resirkuleres energi.

[instagram-feed cols=5]