COWIs Carsten Fjorback deltok på Teknas konferanse for å beskrive Nye Aarhus, et byutviklingsprosjekt hvor bærekraft og livsvilkår i bred forstand er fundamentalt for byutviklingen. Grunnlaget for det hele er visjonær vann- og klimahåndtering. Resultatet er allerede livskraftig natur med økt biologisk mangfold, takket være åpent vann i bymiljøet.

Det danske paradigmeskiftet

Carsten Fjorback åpnet foredraget med et sitat av Albert Einstein; «We cannot solve our problems with the same thinking we used when we created them.» Sitatet var representativt for tankegangen bak flere av prosjektene som ble presentert de to dagene konferansen varte, i Trondheim, andre uken i januar 2023. Bærekraft i vannbransjen var en del av de årlige kursdagene til Tekna. 

Bakgrunnen for den nye danske vann-virkeligheten er overvannsflommen som raste gjennom og fylte København med vann 2. juli 2011. Da 134 millimeter regn på få timer, det regnet 120 mm de verste to timene, forårsaket skader for 6 milliarder danske kroner. To år senere ble det vedtatt en avtale som forplikter alle danske kommuner til å gjennomføre risikokartlegging og utarbeide klimatilpasningsplaner.  

Vann som ressurs = klimatilpasset

Men nedbør og overvann er så mye mer enn fare. Vann er grunnlag for alt liv, og klimaendringene fører også til tørke-problematikk. Tilgjengelig vann er i tillegg avgjørende for å reversere den pågående naturkatastrofen. Og bare ved å spille på lag med naturen kan vi håndtere klimaendringene. Derfor må nedbør tas vare på som den livsviktige ressursen det er, og tilgjengeliggjøres også i by- og bomiljøene.

– Helhetsorientert byutvikling er en samfunnsoppgave, innledet Fjorback.

Så beskrev han hvordan den helhetlige tenkingen er blitt overført til praksis: I Nye Aarhus er det bygget opp en helt ny bydel ut fra terrengforståelsen og kunnskapen om vannets vei.

Nedbøren blir tatt vare på og sirkulærdisponert. Vannet har fått sin naturlige plass i landskapet. Det gir rekreasjonsverdier. Det har ført til et livskraftig økosystem hvor vegetasjon, dyre- og insektliv trives og utvikles. Få år etter etableringen ble det registrert 118 ulike planter. I tillegg er bydelen klimaresistent. En hundreårshendelse skal kunne håndteres uten ødeleggelse forårsaket av overvannsflom.

Klimaresistent bydel

Nye Aarhus skal utvikles til en bydel med 15.000 innbyggere. Etappe 1 omfatter 600 boliger, for 1.500 innbyggere. Byplanleggere, landskapsarkitekter, veiingeniører og vanningeniører har arbeidet sammen for å omforme den helhetlige tankegangen til bærekraftige, klimatilpassede løsningene. En viktig faktor har vært å arbeide målrettet innenfor pre-definerte rammer. Blant disse var å gå vekk fra den gamle tankegangen, om at regnvann er et problem som skal fikses. Løsningene bygger på multifunksjonalitet, hvor vann behandles som den verdien det er. 

I Nye Aarhus skal nedbør benyttes som sekundavann i alle toaletter og til tøyvask for en hel by, med 15.000 mennesker. Det sparer grunnvann, samtidig som det reduserer overvannsproblemene. I tillegg til fordelene ved økt biodiversitet og bedre livsvilkår for alle.

Regnvannshøsting

Alle arealer i bydelen samler vann. Danmark har en generell regel om at det ikke er tillatt å blande takvann med veivann. Fordi dette er et utviklingsprosjekt, har de likevel fått tillatelse til å blande dette. Regnvannet samles i åpne løsninger, regnvannsjøer. Vannsystemet er forbundet via rør. Byen er delt inn i sektorer basert på hvordan vannet renner gjennom arealene. Det ble brukt modellberegning for å definere vannveiene og basseng, og det er vannet som ligger til grunn for hvordan arealene er disponert. På bredden av en sentral regnvannsjø, som samler all nedbør fra etappe 1, ligger bygningen kalt Renseverket. Her renses nedbøren til sekundavann, og ledes ut til alle abonnentene via et separat rørnett. 

Mest mulig er flerfunksjonelt 

Renseverket er et sentralt bygg i byen, med store glassfasader. Årsaken er blant annet at Danmark trenger flere ingeniører.

– Vi må gi barna anledning til å oppleve og se hva som skjer i renseanlegget. Bygget er også laget slik at det med enkelhet kan omgjøres til et fellesbygg, restaurant eller annet, dersom renseverket blir flyttet. Generelt arbeides det for at elementer skal ha flere funksjoner. Det blå-grønne regnvann-systemet for eksempel, er grunnlagt for å kunne håndtere alt regnvannet, men det er også en del av det rekreative og verdiskapende byrommet, samt habitat og levested for en mangfoldig flora og fauna, forklarete foredragsholderen.

I en bisetning fortalte han hvordan beboere i bydelen har tatt eierskap til løsningen, deler bilder på sosiale media og har satt navn på regnvannsjøer. 

Mange snakker om Biodiversitet

En ting er vann, det andre er den grønne faktoren. Det var i denne delen av foredraget danske Carsten Fjorback snakket om mulighetene for å bidra til å redde verden.

– Vi som arbeider med vann må se muligheten av å – forstå meg rett – til å redde verden ved vår kunnskap om vann, fordi vi også kan omfavne det grønne. Tilgangen til overvann og klimatilpasning skal vi bli bedre til å integrere som en grønn dagsorden, med biodiversitet. Om vi klarer å gjøre dette riktig, har mye å hente, sa mannen med erfaring fra å bidra til utviklingen av Nye Aarhus. Så viste han enda flere stemningsbilder av åpne kanaler og sentralt plasserte regnvannsjøer.  

I Danmark er det stadig flere steder hvor nedbør benyttes til vanning, veispyling og annet. Dette ble redningen for nyplantede trær i Nye Aarhus en tørkesommer, hvor jordbruket led. Etter hvert som en i større grad kobler overvannshåndteringen til værdata, blir det også mulig å tømme systemene som høster nedbør før de store regnhendelsene kommer. Da blir byene ytterligere robuste.

Sirkulærdisponering

Data fra regnvær hver time de siste 22 årene ligger til grunn for dimensjoneringen av regnvannbassengene i Nye Aarhus. Modellberegninger viser at 8 – 9 måneder av året er forsyningssikkerhet 100 prosent til sekundærvann fra regnvannet. Også innen temaet forsyningssikkerhet pågår et utviklingsarbeid, blant annet knyttet til å lede drensvann til regnvannsjøer.

– For ti år siden, da vi begynte å se på dette, var det mange som oppfattet planene som meningsløse. De sa at det er tilstrekkelig grunnvann, det gir ikke mening, det er hull i hodet. Det er billigere å rense grunnvannet, beskrev den danske mannen. 

Forskningsprosjekt knyttet til livssyklusanalyser indikerer imidlertid at det både miljømessig og økonomisk har et betydelig potensiale å legge bærekraftig overvannshåndtering til grunn når en lager en helt ny by forfra. 

Den private byutviklere Tækker Group står bak hele prosjektet. Det er deres visjon som realiseres i bydelen, og som er COWIs oppdragsgiver. Les mer om prosjektet her.

Her er Aarhus Vands beskrivelse av Nye.

Her er en kort COWI-presentasjon av Nye Aarhus.