Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Ny fagskoleutdanning – Sirkulærdisponering av vann

I september begynte de første studentene på det som er den første utdanningen i Norge innen sirkulærdisponering av vann. Vann som ressurs er det bærende elementet i studiet.

av | nov 4, 2020

Vi har enorme vannmengder i Norge, mye nedbør er somregel et større problem enn tørke. Samtidig er tilgangen til rent vann en voksende utfordring også her. Kombinasjonen urbanisering og et økt og endret nedbørsmønster krever nye løsninger, blant annet fra kommunene. I bærekraftsammenheng er vann en bærende faktor. 

Artikkelforfatteren i grønn jakke, i forbindelse med et studieforsøk knyttet til infiltrasjonstesting. Foto: Dorte Finstad ved Vea.

På tvers av land og fag

Ny kunnskap og nye samarbeidsformer er forutsetninger for å løse dagens og morgendagens utfordring knyttet til vann, i Norge og internasjonalt. Tverrfaglig samarbeid er vesentlig ved planlegging og utførelse av sirkulær vannhåndteringstiltak. Derfor er utdanningen ved Norges grønne fagskole – Vea, utviklet som en del av et internasjonalt prosjekt og i samarbeid med Nordiske Håndverksforum, Rørentreprenørene Norge, organisasjonen for Norske anleggsgartnere – miljø og landskapsentreprenører (naml) og Maskinentreprenørenes forbund.

Utdanningen er rettet mot anleggsgartnere, anleggsmaskinførere, anleggsrørlegger, vei- og anleggsfagarbeidere samt rørleggere. Målet er blant annet å utdanne dyktige, ettertraktede og miljøbevisste yrkesutøvere innen grønne yrkesfag. I tillegg er det tilrettelagt for at de tre bransjene skal lære av og med hverandre, for sammen å bidra til å arbeide frem tverrfaglige løsninger. Denne første klassen har en bred yrkes- og alderssammensetning, noe som virker lovende for den faglige utviklingen og dynamikken i gruppen.

Vann som ressurs

God vanndisponering er god økonomi, og en forutsetning for å løse dagens og morgendagens utfordringer. Hele syv av FNs 17 bærekraftsmål er integrert i utdanningen. Undervisningen er et deltidsstudium over ett år med en kombinasjon av nettbasert arbeid, syv samlinger på Vea og et fordypningsprosjekt.  For mer informasjon om faget og skolen, se her.

FAKTA:

  • Vann fra nedbørsperiodene og gjenbruk av vann fra husholdningene, representerer en ressurs som i dag er lite utnyttet.  
  • Belastningen på eksisterende avløpsnett er stor. Ledningsnett og rensetiltak har ikke kapasitet til å håndtere dagens og fremtidens belastninger. Ledningsbrudd og oversvømmelser fører til store samfunnsutfordringer og kostnader.  
  • Vi må i større grad ta bedre vare på vannressursene, ved gjenbruk og disponering av blant annet spillvann og overvann.  

NB: Artikkelforfatteren, Inger Anita Merkesdal, er selv blant studentene i klassen.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

Andre innlegg

Ny Overvannsgruppe: God oppslutning og lovende start 

Ny Overvannsgruppe: God oppslutning og lovende start 

Overvannshåndtering er en av vår tids store, uløste utfordringer – med komplekse faglige spørsmål, høye kostnader og uklare ansvarsforhold. Tekna har tatt initiativet til å samle deltakere fra fagmiljøene til en ny nettverksgruppe for overvannsgruppe, som kan få få stor betydning i arbeidet med å utvikle løsninger, dele kunnskap og påvirke rammevilkårene.

Fra milliardutgift til kinderegg: Start med overvannet!

Fra milliardutgift til kinderegg: Start med overvannet!

Det kommunale investeringsbehovet innen vann og avløp for perioden 2025–2045 anslås å være mellom 411 og 535 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Norsk Vann. En vesentlig årsak til at kostnadsestimatet har så stort sprik, er at kommunene har stor påvirkningskraft på det endelige kostnadsnivået – det handler om hvordan vi velger å innrette og gjennomføre investeringene.

Milliardvalg og VA-journalistikk med hull

Milliardvalg og VA-journalistikk med hull

Like sikkert som at Norsk Vann publiserer en (ny) rapport som bekrefter at vann- og avløpsavgiften vil øke betydelig i nær fremtid, er det at beløp og behov presenteres med krigstyper i landsdekkende og lokal presse. Like sikkert er det også at muligheten for å gjøre ting bedre, når en likevel må investere formidable beløp, får tilnærmet null oppmerksomhet.

[instagram-feed cols=5]