Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Når faglæreren får ordet

I mars arrangeres fagdagen: Overvann – naturligvis, hvor målet er å spre viktig kunnskap knyttet til det blå-grønne skiftet og mer bærekraftig overvannsdisponering. Arrangører er Norges grønne fagskole – Vea og FAGUS (faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren).

av | jan 23, 2022

Norges grønne fagskole – Vea tilbyr, som første fagskole i Norge, studiet Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs. Studiet er utviklet i et samarbeid mellom fagskolen, MEF, Rørentreprenørene Norge og Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører. De har fått god støtte fra Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg samt Nordisk Håndverksforum.

Fagdagen er et resultat av dette studiet.

Fra teori til gjennomføring

Ny kunnskap og nye samarbeidsformer er forutsetninger for å løse dagens og morgendagens utfordring knyttet til vann, i Norge og internasjonalt. Blant temaene i studiet om sirkulærdisponering er bakgrunnen for at nedbøren må håndteres på nye måter, verktøy og metoder for overvannshåndtering, faglig samarbeid, infiltrasjonsmålinger og beregninger, faguttrykk, lovverk, vann- og avløpsteknikk, gjenbruk av vann, bærekraft og mye mer.

Etter gjennomgått studie skal deltakerne blant annet kjenne til de ulike tiltakene for håndtering og magasinering av vann og disponering av overvann, og kunne delta i planlegging av ulike tiltak for nedbørsfelt.

Bilde fra undervisningen ved Vea i september 2020.

Like før studentene på det første kullet i Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs avla eksamen, svarte noen av dem på spørsmålene: Hvorfor valgte de studiet og hva har de lært?

Her er artikkelen med svarene om studentenes faglige utbytte.

Treparts symbiose

Studiets faglærer, Magnus Nyheim, er blant foredragsholderne på fagdagen 3.mars. Mannen underviser nå andre kull studenter i dette nye vann-faget. Hva er hans erfaring så langt, og hva blir budskapet hans på fagdagen?

­– Det første undervisningsåret var alle tre fagene, anleggsgartner, rørlegger og maskinfører, representert, med en liten overvekt av anleggsgartnere. Årets studentkull er foruten en rørlegger utelukkende anleggsgartnere. Tanken bak studiet er at den nye måten å håndtere overvann på fordrer nye løsninger og får betydning for alle tre fagene. Et vesentlig mål er at alle tre bransjene deltar sammen, og lærer av hverandre i et konstruktivt samspill som bidrar til en gjensidig utvikling. Dette lyktes vi med det første året, beskriver han.

Etterlyser maskinførerne og rørleggere

Studiet er like relevant for alle tre bransjene og også rørleggerne og maskinførerne har mye å hente på å delta. Nøkkelen for at studiet skal bli best mulig handler om at trepartssamarbeidet fungerer. Faglæreren etterlyser derfor at begge bransjene kommer på banen og bidrar med innsats for å synliggjøre behovet og mulighetene.

– Vi må lykkes med posisjoneringen inn mot disse fagene. Det å kunne lære bort fra sin egen bransje, og samtidig lære av to andre, bidrar til å øke forståelsen, respekten og samarbeidsmulighetene rundt de samfunnsutfordringene vi i fellesskap må bidra til å løse, forklarer Magnus Nyheim.

Krever kvalitet i alle ledd

– Så hvem ønsker du å nå gjennom foredraget ditt på fagdagen?

– Jeg håper i størst mulig grad å nå de som stiller krav og kriterier innen overvannshåndtering. I kommunene er det et behov for tilstrekkelig bestiller og kontroll-kompetanse.

– Kan du utdype det?

– Etter hvert er det mye oppmerksomhet knyttet til at naturbaserte tiltak skal bygges, men det virker ikke som om verken bestiller-kvaliteten eller kontroll-kvaliteten er god nok. Dette gjelder nok ikke spesifikt for LOD, av erfaring vet vi at det er mange grøntanlegg hvor resultatet på langt nær er i nærheten av kvaliteten på bestillingen. Men for fagområdet LOD må en sørge for at kravene som blir stilt i starten av et prosjekt blir gjennomført og kontrollert, slik at en sikrer at hensikten er oppnådd, både ved planlegging, etablering og over å drift. Dette krever detaljkompetanse. En kan ikke beskrive at det skal utføres sirkulærdisponering av vann, uten å ha kriterier om hva som skal utføres, svarer faglæreren.

Erfaringsmessig ser han at det er et stort behov for løsningskomptanse, som kan sikre den faglige utførelsen av tiltak som regnbed, både i planlegging, gjennomføring og over i krav til kontroll knyttet til oppfølging, overlevering og vedlikehold.


Her er en tidligere Vannfakta-artikkel om fagdagen Overvann-naturligvis.

NB: Artikkelforfatteren, Inger Anita Merkesdal, har selv studert Sirkulærdisponerint av vann – vann som ressurs på Norges grønne fagskole – Vea. Merkesdal har også ansvar knyttet til fagdagen om overvannshåndtering i mars.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Blågrønn mathage i Stavangers asfaltjungel

Blågrønn mathage i Stavangers asfaltjungel

Hvordan får vi plass til blågrønn infrastruktur for flomsikring i tett utbygde byer? For eksempel slik det er gjort i denne bakgårdshagen, i Stavanger sentrums tetteste befolkede område.

Skadeårsakene er oppstrøms

Skadeårsakene er oppstrøms

– Er vannskader uunngåelige?
– Nei. Det er ikke umulig å forebygge vannskader, svarer hydrolog Steinar Myrabø.
Han leder tverrfaglig naturfaregruppe i Norconsult, har 40 års erfaring fra feltet – bokstavelig talt – og har blant annet hatt medansvar for å beskrive årsakene til ødeleggelsene og konsekvensene av disse etter ekstremværet Hans, i august 2023.

[instagram-feed cols=5]