Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Mindre sanitære avløpsanlegg: Kommunene svikter

De norske kommunene skal føre tilsyn med om mindre sanitære avløpsanlegg overholder kravene etter forurensningsloven. Av 25 kontrollerte kommuner, ble det hos 24 kommuner registrert avvik eller anmerkninger på noen av kontrollpunktene.

av | mai 9, 2023

Det beskriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

Under en tilsynsaksjonen Statsforvalteren har gjennomført i 25 kommuner, ble det avdekket at tre av fire kommuner fører ikke systematisk tilsyn og oppfølging med mindre sanitære avløpsanlegg. Når det ikke føres tilsyn med avløpsanlegg, er det en risiko for at det blir utslipp til grunnvann og nærliggende overflatevann. 

Tilsynet ble gjennomført i 25 kommuner i sju fylker for å kontrollere om kommunene følger opp sine plikter som forurensningsmyndighet for utslipp av sanitært avløpsvann fra boliger, hytter og liknende.

Store miljøpåvirkninger fra utslipp av avløpsvann

I Norge er det en del spredt bebyggelse hvor mange eiendommer har egne, private avløpsanlegg. Totalt er det 760 000 innbyggere som bruker slike private anlegg. Slamavskiller er mest vanlig rensemetode. For anleggene som har slamavskiller, er det rundt halvparten som har dette som eneste rensemetode. Det er for disse kun det faste materialet som blir holdt tilbake, mens vanndelen slippes ut til nærmeste bekk eller innsjø. Resten av anleggene har ulike renseinnretninger som bidrar til lavere andel av slike utslipp.

Sanitært avløpsvann kan inneholde bakterier, virus, rester av legemidler og miljøgifter i tillegg til næringsstoffer som fosfor, nitrogen og organisk stoff.

Utslipp av fosfor kan føre til fare for økt algeoppblomstring i innsjøer og uønsket algevekst i bekker og elver. Sammen med utslipp av organisk stoff kan algeveksten føre til oksygenmangel og gjøre vann uegnet for bading på grunn av fare for sykdomsfremkallende bakterier og virus.

– Utslipp av avløpsvann er en av de fire største påvirkningene på våre vassdrag og er sammen med påvirkning fra jordbruk den største kilden til overgjødsling av ferskvann. Ferskvann er normalt mer sårbart for overgjødsling enn kystvann, sier Hambro.  

Kommunenes forvaltning av avløpsområdet

For å få til en god forvaltning av avløpsområdet, må kommunene sørge for god organisering, dvs. at ansvaret for oppgaven er tydelig plassert i organisasjonen.  Tilsynet viste at 84 % av kommunene hadde definert og delegert ansvaret til rett nivå i kommunen.

Tilsynsaksjonen viste imidlertid at nesten halvparten av kommunene (48 %) mangler kunnskap om tilstanden i vannforekomstene når de saksbehandler søknader om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg. For at kommunen skal gjøre en god vurdering av søknader om utslipp, må de ha rutiner som sikrer at de bruker oppdatert kunnskap om tilstanden i vannforekomstene.

– Resultatene fra tilsynsaksjonen er nedslående. Vi forventer at kommunene retter bruddene som ble avdekket, og at de jobber systematisk med rutiner som sikrer god kontroll med avløpsanleggene, sier Hambro. 

Les også Vannfaktas kommentar Dritdyrt EU-direktiv er ikke miljøvern.

Akersvannet i Vestfold. Foto: Miguel Angel Segarra Valls. Ferskvann er normalt mer sårbart for overgjødsling enn kystvann.
Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

Andre innlegg

Ny Overvannsgruppe: God oppslutning og lovende start 

Ny Overvannsgruppe: God oppslutning og lovende start 

Overvannshåndtering er en av vår tids store, uløste utfordringer – med komplekse faglige spørsmål, høye kostnader og uklare ansvarsforhold. Tekna har tatt initiativet til å samle deltakere fra fagmiljøene til en ny nettverksgruppe for overvannsgruppe, som kan få få stor betydning i arbeidet med å utvikle løsninger, dele kunnskap og påvirke rammevilkårene.

Fra milliardutgift til kinderegg: Start med overvannet!

Fra milliardutgift til kinderegg: Start med overvannet!

Det kommunale investeringsbehovet innen vann og avløp for perioden 2025–2045 anslås å være mellom 411 og 535 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Norsk Vann. En vesentlig årsak til at kostnadsestimatet har så stort sprik, er at kommunene har stor påvirkningskraft på det endelige kostnadsnivået – det handler om hvordan vi velger å innrette og gjennomføre investeringene.

Milliardvalg og VA-journalistikk med hull

Milliardvalg og VA-journalistikk med hull

Like sikkert som at Norsk Vann publiserer en (ny) rapport som bekrefter at vann- og avløpsavgiften vil øke betydelig i nær fremtid, er det at beløp og behov presenteres med krigstyper i landsdekkende og lokal presse. Like sikkert er det også at muligheten for å gjøre ting bedre, når en likevel må investere formidable beløp, får tilnærmet null oppmerksomhet.

[instagram-feed cols=5]