– Et villere og våtere vær i kombinasjon med underdimensjonerte avløpsnett, kan føre til store skader. Lokal overvannsdisponering (LOD) inngår stadig oftere i byggeprosjekter og er svært viktig med tanke på å utnytte vannet vårt på en bedre og mer bærekraftig måte. Dette var utgangspunktet for fagskoleutdanningen Lokal overvannsdisponering ved Norges Grønne fagskole – Vea. 

Gjensidige mener at kunnskapen er så samfunnsviktig at forsikringsselskapet ønsket å bidra med et stipend på 14 000 kroner til den beste studenten etter fullført studium. Så ble det to studenter fra Rogaland som delte premien; landskapsarkitekt Birgitte Norheim og anleggsgartnermester Karl Eirik Time Nilsen. 

Vann som en ressurs

Begge fikk toppkarakteren A på avsluttende eksamen. Oppgaven var den samme for alle elevene – de skulle utarbeide løsning for overvannsdisponering for et etablert helsehjem i nærheten av Gjøvik. Studentene fikk innsikt i eksisterende forhold, som en bekk i nærheten hvor det ikke var kontroll på flomveien. De fikk tegning over hele området med bygget, parkering- og grøntareal, med mer. Så var det opp til dem å løse utfordringen i løpet av to uker.

– Jeg lurte veldig på om jeg løste oppgaven riktig. I løpet av to uker får du tid til å arbeide deg ganske langt inn i materien. I etterkant har jeg tenkt over at det var ganske interessant å se at selv om alle løste samme oppgave, landet vi på svært ulike resultat, beskriver Birgitte Norheim. 

Hun arbeider som landskapsarkitekt i Rogaland fylkeskommune. Norheim legger vekt på det grønne, og sentralt i hennes arbeide er å behandle vann som en ressurs, fremfor et problem.

– Jeg arbeider med veger i fylkeskommunen, innenfor området som tidligere tilhørte Statens vegvesen. Vårt fag får verken mye oppmerksomhet eller midler. Min innfallsvinkel for å realisere utfordringene på en konstruktiv måte og innenfor de økonomiske rammene, er at vannet må håndteres uansett. Fremfor å legge en mengde kostbare rør, er det mulig å etablere blågrønne løsninger og få noe fint ut av investeringen samtidig som en håndterer overvannet. Å benytte vannet i grøntareal fremmer i tillegg biodiversitet og trivsel. I vedlikeholdsammenheng er det også lettere å komme til det som ligger på bakken, enn det som er nedgravd, utdyper hun.

Logiske LOD-løsninger

Mens Birgitte Norheim for tiden er i barselpermisjon, har Karl Eirik Time Nilsen begynt å arbeide i Time kommune. Den flate jær-kommunen har allerede opplevd utfordrende nedbørsmengder, og har etablert flere nye LOD tiltak. Time Nilsen har nylig laget en drifts- og skjøtselsplan som skal være førende for arbeidet med å vedlikeholde disse. 

– Hva var ditt utgangspunkt for å løse eksamensoppgaven?
– Jeg har alltid hatt en praktisk tilnærming til overvannsløsninger, og så etter en funksjonell og praktisk måte å håndtere vannet på. Enkle løsninger er som regel de beste. Et eksempel er vadi. Det er bare en grøft, og et langt enklere og rimeligere tiltak enn å etablere et nedgravd betongmagasin. Men ved å lede vannet til en åpen løsning, får du langt mer glede av vannet enn når det forsvinner i et rør. Og så får du plussfaktorene med rensing av vannet og økt biodiversitet gjennom blågrønne løsninger i tillegg, beskriver jærbuen og smiler.

Satte pris på utmerkelsen

Rent praktisk løste han oppgaven ved å benytte grønt tak, da det var et krav i oppgaven. Han anbefalte også mye bruk av vadi, da arealet de hadde til rådighet var begrenset, og vadi er en LOD-løsning med med svært god kapasitet.

– I tillegg benyttet jeg et regnbed. Regnbed har nok etter min mening en større estetisk verdi enn vadier, men litt lavere kapasitet per kvadratmeter. Hovedmålet med oppgaven var å fordrøye og infiltrere alt vannet lokalt, og det klarte jeg faktisk!

– Var det kjekt å arbeide med oppgaven?
– Ja, det var veldig kjekt å arbeide med dette. Så var det også inspirerende å få anerkjennelsen for innsatsen gjennom prisen fra Gjensidige. 

Viktig vannstudium 

• 

• 

Karl Eirik Time Nilsen hadde allerede studert faget anleggsgartnerteknikker på Norges grønne fagskole – Vea. Det er et deltidsstudium, som går over to år. 

– Hvorfor valgte du fagstudiet i LOD?
– Etter de to årene var jeg ikke ferdig med skole. Jeg ønsket mer utdanning og fordypning, uten å bli ingeniør. Vea er en fantastisk sted å være. Det er en god skole, med kunnskapsrike, engasjerte lærere og et godt miljø i alle klassene. I tillegg ser jeg at LOD er et aktuelt tema i tiden, og jeg ønsket å utvikle meg i grønn retning. For meg var dette studiet midt i blinken. 

– Svarte det til forventningene?
– Ja. Etter min mening burde det vært kø på et slikt studium! utbryter anleggsgartnermester Karl Eirik Time Nilsen spontant.

Birgitte Norheim er enig med ham.
– Jeg har opplevd at det er stor interesse for denne kunnskapen, både internt i fylkeskommunen og eksternt. Studiet går inn på alt fra det generelle rundt de ulike løsningene, ned til detaljer – som å beregne hvor mye overvann som kan håndteres. Jeg kan bekrefte at jeg har tilegnet meg kunnskap som er sårt trengt i bransjen, utdyper hun.

Fra Gjensidiges side

– At fagskolen på Vea satser på dette som studieretning, er utrolig viktig. Det er et skadeforebyggende tiltak. Vi synes denne kunnskapen er så samfunnsviktig at vi ønsket å bidra med et stipend på 14 000 kroner til den beste studenten etter fullført studium, sa Ajla Alagic, bærekraftansvarlig i Eiendom og ansvar hos Gjensidige, i forbindelse med utdelingen av prisen.

Problemet er todelt, utdyper Simon Andre Olsen, han jobber blant annet med bygningsforsikring i Gjensidige.

Klimarelatert vannskade øker

– Som en spissformulert tommelfingerregel sier man at «naturskader skyldes gudenes vrede, ikke menneskelig dårskap». Hvis en elv, upåvirket av mennesker, flommer over, er det naturskade. Hvis vi har lagt store grøntareal under asfalt, og kanskje i tillegg fører elven som rant naturlig gjennom området i rør og det så kommer et kraftig regnvær som sprenger rørkapasiteten, da skyldes skadene «menneskelig dårskap». Slike skader som erstattes går direkte fra forsikringsselskapene egne bøker, ikke via Norsk Naturskadepool, beskriver han.

Så vanskeliggjøres nok problemstillingen ved at i begge tilfeller vil selve nedbørshendelsene være påvirket av et forverret klima, med flere og kraftigere regnskyll, men den lar vi ligge i denne omgang. Det er mange flinke folk som jobber med håndtering av overvann, men både for dagens og morgendagens klima trengs det enda mer fokus og kompetanse. 

– Utfordringen når skikkelig styrtregn treffer tett bebodde områder, er at det er vanskelig å spå godt frem i tid. Skadeomfangene blir enorme, og vi vet at de vil øke, understreker han – plutselig alvorlig. 

– Vi er opptatt av å være nøkterne når vi uttaler oss, men uansett hvordan vi ser på dette, så er det en økning i erstatninger for klimarelaterte vannskader. Noe kan forklares med litt bedre forsikringsmessig dekning og bedre datafangst, men langt fra alt, beskriver fagmannen.

Avgjørende skadeforebyggende innsats

Tradisjonelt har forsikringsselskapene belønne kunder som forebygger vannskader på hus og eiendom, som for eksempel ved å installere rør-i-rør eller FG-godkjent lekkasjestopper. Utover å sørge for tette tak og vegger, er det vanskeligere for en huseier å forebygge med samme effekt mot klimarelaterte vannskader, fordi skadene er relatert til større infrastruktur. Derfor forsøker Gjensidige å bidra på andre måter, som å gi oppmerksomhet til fagskoleutdanningen på Norges Grønne Fagskole – Vea. 

– Mye av det skadeforebyggende arbeidet må skje i kommunene, hvor det kan være store variasjoner i utfordringer, budsjetter og tilgjengelig kompetanse. Vi tror et slikt spisset studie kan være skadeforebyggende, enten man er en liten kommune i vekst som kan stå ovenfor nye utfordringer, eller man er en stor kommune som trenger faglig påfyll.

---

Studiefakta : 

Fagskoleutdanningen Lokal overvannsdisponering ved Norges grønne fagskole – Vea er nå bygget inn i Fagskoleutdanningen Anleggsgartnertekniker, som fra høsten 2021 utgjør 120 studiepoeng.
Artikkelforfatteren er selv student på Veas fagskoleutdanning Sirkulærdisponering av vann, som går deltid studieåret 2020/2021. Sirkulærdisponering av vann gir 30 studiepoeng og har ny studiestart på Norges grønne fagskole – Vea, høsten 2021.