Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Kunnskapsbaserte løsninger – NMBU-kurs i håndtering av overvann

Nedbør, det livgivende vannet vårt, gir også betydelige skader – og verre skal det bli. Klimaendringer, urbanisering og økt kunnskap stiller nye krav til overvannshåndtering. For å lykkes med å ta i bruk de nye metodene trengs både teoretisk og praktisk kunnskap om årsaker, sammenhenger, løsninger, muligheter, fordeler, ulemper, fallgruber, regelverk og mer.

av | des 11, 2024

Hovedbildet: Studenter ved NMBU, fotografert av Tommy Normann, NMBU

Naturbaserte tiltak for å ivareta overvann handler om å ta i bruk naturens egne prinsipper. Nedbøren skal i all hovedsak håndteres der den lander, og på overflaten. Blant fordelene er en rekke tilleggsverdier, som økt vegetasjon og biomangfold, trivsel og rekreasjon, rensing av luft og vann, samt temperaturregulering.

Dette begynner å bli gammelt nytt. Vi har kommuner, rådgiverselskap og leverandører som har arbeidet med temaet lenge, relativt sett. Likevel henger landets kommuner i all hovedsak fortsatt etter. En vesentlig årsak er utfordringer, usikkerhet og kunnskapsmangel. Usikkerhet knyttet til drift og vedlikehold er også en reel årsak til at tiltak ikke etableres.

Krevende tema

Overvannshåndtering formidles etter hvert på seminarer, kurs og samlinger. At nedbør renner ned og vekk, uten å forårsake skade, kan virke enkelt og selvsagt. Men å løse dette trygt i bebygd miljø er komplekst og utfordrende. Å undervise i dette krever også bred kompetanse og erfaring, samt tilstrekkelig tid. Derfor er det godt at NMBU nå tilbyr et målrettet kurs i håndtering av overvann. 

Å håndtere små, mellomstore og de virkelig store nedbørshendelsene krever kompleks kunnskap.

Deltakernes utbytte

Målet med kurset er at deltakerne skal få økt kompetanse og praktisk erfaring. På pensum er relevante lover og regler, risikovurderinger, planlegging, klimaendringer, økonomi, metoder for design, dimensjonering og vurdering, samt utførelse og forvaltning av tiltak og systemer for håndtering av overvann. Målgruppene er kommunale saksbehandlere, arealplanleggere, landskapsarkitekter, konsulenter, ingeniører og andre som berører eller berøres av overvann.

Tung, faglig bakgrunn

Emneansvarlig for dette kurset er førsteamanuensis Kim Alekander Haukland Paus, ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han har lang og bred erfaring fra arbeid som VA-ingeniør ved Asplan Viak, hvor han arbeidet mye med nettopp naturbaserte løsninger. Paus har også hatt ansvar for og bidratt til en rekke rapporter, fagartikler, foredrag og kurs.

Kurset er både realistisk og praktisk. Deltakerne får blant annet dykke ned i konkrete saker og lære om hva kommuner kan gjøre, hva de ikke kan gjøre, hva lovverket sier og hvor det stopper.

Kim Paus under et foredrag om håndtering av overvann før det regner. Bildet bak er manipulert. Det er ingen som har gått i fakkeltog for drift og vedlikehold av infrastrukturen for vann og avløp.

Optimalisert undervisning

Overvannskurset på NMBU gjennomføres i løpet av fem dager, fordelt på to samlinger (mer om de praktiske detaljene senere). Paus benytter prinsipper etter «omvendt undervisning.» Deler av forelesningsmateriale presenteres gjennom tematiske korte videoer som ligger åpent på nett. Det forventes at deltakere gjennomgår og gjør seg kjent med disse i forkant av samlingene. Slik frigjøres tid, slik at deltakerne får god anledning til å stille spørsmål, drøfte og bidra med egne erfaringer. Undervisningen foregår hovedsakelig gjennom gruppebaserte diskusjonsoppgaver, problembasert læring og arbeid med oppgaver. Det er også satt av tid til forsøk i felt og på laboratoriet, samt befaringer.

Systematisert, sentralt innhold

En kan ikke gå i dybden på alt på fem dager. Det sentrale er at deltakerne får en innføring i og oversikt over de de viktigste metodene, lovverket som gjelder, hvor en kan søke mer informasjon, hva en kan gjøre selv og annen relevant kunnskap for å gjøre egne valg i en tidlig fase, under utførelse og i forvaltning.  

Temaene formidles systematisk og i en logisk rekkefølge som bygger på hverandre. Hver av de fem dagene har ulik tematikk. Det starter med generell introduksjon til overvann og urbanhydrologi, og slutter med befaring. Målet med befaringene er å få kjennskap til typiske rutiner knyttet til drift og vedlikehold av ulike overvannstiltak, og oppnå en forståelse av hvordan utforming og design påvirker slike behov. I den forbindelse bidrar Bent Braskerud, som vant Vannprisen i år, nettopp for sin innsats innen overvannshåndtering.

Fra venstre: Bent Braskerud, Yvona Holbein og Kim Paus har alle gjort en formidabel innsats for bedre overvannsdisponering. Her fotografert sammen under Vannpris-seminaret til ære for Bent Braskerud høsten 2024.

Kursfakta:

NMBUs kurs innen overvannshåndtering er langt mer enn et overvanns-seminar. Kurspensumet er et emne på NMBU. For å ta eksamen kreves generell studiekompetanse, det foreligger også mulighet for å søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Eksamen er frivillig. Fullført kurs gir 5 studiepoeng i overvann. 

Samlingene gjennomføres på NMBU 28. – 30. april samt 19. – 20. mai, 2025. 

Her ligger full kursbeskrivelse, samt lenker til påmelding. Påmeldingsfristen er 15. januar 2025, men det er «førstemann til mølla» som gjelder. 

Oslo har startet reisen mot en blå-grønn by, takket være en solid innsats fra mange.

Artikkelforfatter Inger Anita Merkesdal skal selv delta, både som ordinær deltaker og observatør, på NMBUs kommende kurs i Overvannshåndtering. Hun har tidligere deltatt på andre kurs innen samme tema.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

Andre innlegg

Ny Overvannsgruppe: God oppslutning og lovende start 

Ny Overvannsgruppe: God oppslutning og lovende start 

Overvannshåndtering er en av vår tids store, uløste utfordringer – med komplekse faglige spørsmål, høye kostnader og uklare ansvarsforhold. Tekna har tatt initiativet til å samle deltakere fra fagmiljøene til en ny nettverksgruppe for overvannsgruppe, som kan få få stor betydning i arbeidet med å utvikle løsninger, dele kunnskap og påvirke rammevilkårene.

Fra milliardutgift til kinderegg: Start med overvannet!

Fra milliardutgift til kinderegg: Start med overvannet!

Det kommunale investeringsbehovet innen vann og avløp for perioden 2025–2045 anslås å være mellom 411 og 535 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Norsk Vann. En vesentlig årsak til at kostnadsestimatet har så stort sprik, er at kommunene har stor påvirkningskraft på det endelige kostnadsnivået – det handler om hvordan vi velger å innrette og gjennomføre investeringene.

Milliardvalg og VA-journalistikk med hull

Milliardvalg og VA-journalistikk med hull

Like sikkert som at Norsk Vann publiserer en (ny) rapport som bekrefter at vann- og avløpsavgiften vil øke betydelig i nær fremtid, er det at beløp og behov presenteres med krigstyper i landsdekkende og lokal presse. Like sikkert er det også at muligheten for å gjøre ting bedre, når en likevel må investere formidable beløp, får tilnærmet null oppmerksomhet.

[instagram-feed cols=5]