Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Innsjøer har alvorlig miljøtilstand

Men i dette vannet er det blitt bra. En ny rapport viser at halvparten av 366 undersøkte innsjøer fortsatt har, eller står i fare for å utvikle for mye algevekst, beskriver miljødirektoratet i en pressemelding.

av | jul 6, 2022

Næringsstoffene fosfor og nitrogen fra avløp og jordbruk er viktige kilder til oppblomstring av alger i norske innsjøer. De kan være uheldig for både drikkevann, badevann, fisk og annet liv i innsjøen. 

En rapport Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har laget på oppdrag av Miljødirektoratet konkluderer med at om lag halvparten av undersøkte innsjøer har for dårlig tilstand. De fleste av disse ligger i nedbørsfeltene som drenerer til Oslofjorden, samt i vannregionene Rogaland og Vestland. Klimaendringer med varmere vann og mer styrtregn vil kunne forverre algeproblemene ytterligere.

I rapporten pekes det på at særlig viktige tiltak for å bedre tilstanden er å utbedre avløpsanlegg i spredt bebyggelse, og redusere gjødsling og høstpløying i jordbruket. Naturbaserte løsninger, som å plante busker og trær langs vassdrag, vil også blant annet redusere erosjon og hindre at fosfor og nitrogen havner i vannet.

Naturbaserte løsninger som virker

I Hålandsvatnet ved Stavanger har det vært oppblomstringer av giftige cyanobakterier hver sommer siden 2005, står det i pressemeldingen. Husdyr på beite har dødd etter å ha drukket giftig vann, og i fjor døde to hunder etter å ha svømt i Akersvannet i Vestfold. Hos både mennesker og dyr er det dokumentert at gift fra cyanobakterier kan være skadelig for nervesystemet og leveren, og i verste fall føre til død.

Denne rapporten er bestilt som et ledd i regjeringens økte satsning for å bekjempe overgjødsling

I enden av en vei i et byggefelt i Bryne ligger et lite vann, som i mange år har vært preget av algeoppblomstring og dårlig vannkvalitet. Årsaken var at nedbør som opprinnelig ble drenert til vannet, ble ledet vekk i det kommunale avløpsnettet. I forbindelse med en nødvendig oppgradering av avløpsnettet valgte kommunen å gå vekk fra den etablerte løsningen.

Permeable dekker i kombinasjon med regnbed i Tjødnavegen i Bryne. De permeable dekkene infiltrerer effektivt nedbøren til grunnen.

Fremfor å lede alt overvannet inn i rørnettet etablerte kommunen areal med permeable dekker i veien, i tilknytning til regnbed. Dette avlaster det kommunale ledningsnettet, drenerer friskt regnvann til grunnvannet og øker det biologiske mangfoldet og trivselen i bo-miljøet. I tillegg ledes så mye overvann som mulig fra eiendommer inn på en ny ledning, som leder overvannet til vannet i enden av veien.

I artikkelen Inspirerende løsning på vannproblem beskriver kommunens mann bak tiltaket, Øyvind Østbø, detaljene.

Prosjektleder Øyvind Østbø på noe av de permeable dekkene i Tjødnavegen.
Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

Andre innlegg

Overvannshåndtering – vi trenger mer enn penger 

Overvannshåndtering – vi trenger mer enn penger 

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet gjennomført en høring om forslag til endringer i vann- og avløpsanleggsloven samt forurensningsforskriften om etablering av et mulig overvannsgebyr. Men det trengs langt mer enn penger fra et nytt gebyr for å etablere forsvarlig overvannshåndtering – bedre samspill, blant annet.

Naturbasert overvannshåndtering – erfaringer fra 2016

Naturbasert overvannshåndtering – erfaringer fra 2016

Naturbasert overvannsdisponering, eller lokal overvannsdisponering (LOD), oppleves fortsatt tidvis som noe nytt og utfordrende å bygge. Bli med til prosjektet Brueland gård i Sandnes, hvor Aros arkitekter var landskapsarkitekt for sitt første prosjekt med LOD i 2016.

Nytter takvannet på nye Tøyenbadet

Nytter takvannet på nye Tøyenbadet

Oslo kommune har ambisiøse klimamål. Da kommunen som byggherre begynte planleggingen av det nye Tøyenbadet, stilte de også konkrete krav til sirkulærdisponering. Takket være løsningene fra Asplan Viak dekkes ca. 70 prosent av vannbehovet i bassengene med vann fra taket og returspylevann som gjenvinnes, i tillegg resirkuleres energi.

[instagram-feed cols=5]