Julie Trommald studerte industriell økonomi, retning vann og miljøteknikk, leverte masteroppgaven sin i 2018 og arbeider som prosjektingeniør hos Bergknapp AS. 
Grunnleggerne av Bergknapp etablerte Grasrota i 2000, et Sandnes-firma for produksjon av ferdiggress. Bergknapp ble født i 2010, da de utvidet med produksjon av sedum, primært for grønne tak. 

Hos Bergknapp arbeider den unge sivilingeniøren tett på daglig leder, hun deltar i administrasjonen og har ansvar for en betydelig del av faginformasjonen på selskapets hjemmeside. Først og fremst består jobben hennes i å bidra til det grønne skiftet. 

Begynte med kjemi

– Du er sivilingeniør innen industriell økonomi i retning vann.  
– Ja.

– Hvorfor?
– Jeg har alltid vært fasinert av vann. Som barn fulgte jeg alltid med på snøsmelting. Du kunne nesten kjenne kreftene i vannet som dundrer forbi og jeg forsto noe om de enorme skadene det kan gi. Samtidig er vi helt avhengige av vann, det er det viktigste vi har.  

Julie Trommald vokste opp i Flå i Hallingdal, på en gård som ligger høgt og fint, med utsikt over en fjord. Flå har tusen innbyggere, en storslått natur og god plass til alle. Det var langt til nærmeste nabo, og gode muligheter for å engasjere seg selv – utendørs.

29-åringen har alltid likt kjemi. Videregående tok hun i Gol. Med mål om å bli sivilingeniør var det naturlig å ta studiespesialisering med fordypning i realfag. Julie tok examen philosophicum mens hun var i Australia et halvt års tid, og begynte å studere kjemi og bioteknologi på Ås. Etter to år forandret hun retning. 

– Jeg syns kjemi var veldig gøy med alle forsøkene, men jeg hadde ikke den samme interessen for bioteknologien. 

Naturen, naturligvis

Hun gikk noen runder med seg selv, og valgte istedenfor kjemi å studere industriell økonomi i retningen vann- og miljøteknikk.

– Jeg tenkte over hva det er som er viktig for meg. Hva liker jeg, hva er det jeg alltid har vært opptatt av. 

– Og det er? 
– Naturen, prosessene i naturen, hvordan den hele tiden arbeider for å reparere seg selv og hvordan vi mennesker har endret det naturlige vannkretsløpet og økosystemene. 

– Mange er opptatt av naturen.
– Ja, og jeg har alltid hatt et ønske om å ha en jobb hvor jeg kan hjelpe andre mennesker. Det kan jeg gjøre når jeg jobber med vann. 

Trommald valgte å fordype seg innen vassdragshydrologi fremfor renseteknikk, som nok ville vært mer nærliggende for ei som er glad i kjemi. 

– Jeg har et ønske om å forbedre verden. Det kan jeg gjøre ved å redusere skadene som skjer når det kommer mye nedbør. Frekvensen på ekstremnedbør er som kjent økende. 

– Husker du vannproblemene på Askøy, da flere tusen ble syke og to døde? Etter den var det noen dager med masse medieoppslag, og titler à la: «Slik ser vannrørene dine ut fra innsiden.» De bildene har vi hatt i lærebøkene våre i alle år, det er ikke noe nytt ved dette. 

Siv.ing. Julie Trommald 

Problematisk urbanisering

Innspill fra ei studievenninne på samme kullet bidro også til valget av vassdragshydrologi. 

– Hun fortalte meg om etterslep i utbedring og vedlikehold av vann- og avløpsnettet, om lekkasjer på vannledningene og hvor unødvendig mye vann vi renser. Det var helt sjokkerende å få vite om dette og hvor lite vi gjør, sier sivilingeniøren bestemt. 

– Hvordan kobler du dette til tak og det grønne skiftet?

En novemberdag i Sandnes er det mer enn nok vann, men noen steder, som i sentrale byområder, har vi forandret grunnvannsnivået og ødelagt balansen som alt er bygget på, bokstavelig talt. 

La vannet bli en glede 

– Regelen har vært å lede vekk nedbøren fortest mulig. Legg vannet i rør og bort med det. Ved å opprettholde vannbalansen i byen får vi inn mange positive elementer. Vi kan lage parker rundt åpne bekkeløp, og få grøntdrag med plass til lek. Vi kan bygge takhager og bruke nedbøren der, til glede for planter, insekter, fugler og folk. Økonomisk er vi blitt rikere, samtidig er vi blitt fattigere mentalt. Naturen gir påfyll som vi trenger, sier den unge ingeniøren vennlig, men bestemt.  

Les mer om håndtering av nedbør i byer og utviklingen av fagfeltet LOD.

Som ung ville Julie Trommald bli lege. Så gikk tiden, og på vegen endrer drømmene seg. Men målet, det å bidra til å gjøre en forskjell, å arbeide med noe som gjør at verden blir et bedre sted – om ikke for alle, så i hvert fall for noen – det var fortsatt viktig.

Vegen fra legedrøm til siv.ing vann gikk via grønne tak. Det er derfor hun arbeider hos Bergknapp. Og ja, hun har bygget tak. Sammen med Astri Sommer Øyre bygget Julie tre forsøkstak da hun avla masteroppgaven sin. Vi skal tilbake til dem, men først en nest siste scene fra oppveksten i innlandet. Fra Flå, der store snømengder ligger i veldige fjellområder vinterstid, der elvene fryser og fortsatt velter seg gjennom slake dalfører i vårflommen.

– Som barn hørte jeg alltid når elva åpnet seg, da visste jeg at nå reiser snøen. Jeg kommer fra et paradis og er kjempeprivilegert. Når jeg vil kan jeg reise til hjem, og bo på en stor gård tett på natur og dyr. Vi har også ei hytte i nærheten. Jeg kan bruke naturen for alt den er verdt. Det er ikke alle som kan det. Men det skjer mye godt når vi bringer naturen tilbake til byene. Det høres kanskje illusjonsaktig ut, men det er virkelig det som skjer når mange arbeider for å få grønne elementer inn i byen. 

Bygde forsøkstak

Et tema studenten Julie Trommald ble fascinert av, var tretrinns-strategien.

– På Ås hadde vi lite om overvannsdisponering og tretrinns-strategien, men jeg synes det er kjempeinteressant! Derfor hadde jeg lyst til å arbeide med tema knyttet til dette da jeg tok masteren min, beskriver hun.
– Dessuten er jeg skrekkelig sosial, så jeg hadde lyst til å ta den sammen med noen, hun smiler.

Svaret ble Astri Sommer Øyre, ei venninne som studerte industriell økonomi i teknologi retningen byggteknikk. De snakket seg frem til løsningen, grønne tak.
Så ble veien til mens de gikk. Astri skrev en god masteroppgave innen dimensjonering og prosjektering av bygg med grønne tak, mens Julie Trommald tok seg av tak-biten.

Oppgaven hennes heter «Etablering av Bia, en forskningsinfrastruktur med grønne tak», og de bygget tre forsøkstak på Ås. De fikk til rådighet en tomt på 150 kvadratmeter, og skaffet seg sponsormidler og bistand fra aktuelle aktører. NVE bidro med instrumentering, Protan leverte BlueProof-vannfordrøyingsystem for tak, Bergknapp finansierte byggingen og grunnarbeidene og bidro med sedum, mens Leca leverte finknust Leca lettklinker til oppbyggingen. 

Leggingen av sedumtakene gjorde masterstudentene i sammarbeid. De to grønne takene (se bildet under) er bygget identiske, slik at resultatene kunne kalibreres mot hverandre. Nå har NMBU ansvaret for takene.

Bratt læringskurve

– Hva visste du om grønne tak da dere startet?
– Ekstremt lite, og da jeg googlet grønne tak, fant jeg nesten bare bilder av noen veldige takflater fra USA og sentralt i Europa‚ svarer hun.

Utviklingen har vært fantastisk de siste tre årene, men nei, hun fant ikke bare bilder av grønne tak i utlandet. Hun fant også Bengt M. Tovslid. Han er markedssjef i Bergknapp og blant firmaets grunnleggere.

– Jeg hadde virkelig null forhåndsinfo da jeg tok kontakt med ham, og jeg husker første møte med Bengt og Jakob (Jakob Årsvold, daglig leder, red.anm). Vi forstod forsto knapt hva de sa, hun ler. 

• 

• 

• 

Det var i 2017. Bengt M. Tovslid og Jakob Årsvold var på Østlandet fordi Bergknapp la det grønne taket på Veterinærbygget på Campus Ås, som var under bygging nettopp da. Litt flaks skal en ha. Møtet resulterte ikke bare med masteroppgave, men også sommerjobb. Der deltok hun i alt fra å være med på å legge tak, til arbeid i resepsjonen. Hun arbeidet frem innholdet til en nettside og katalog. Høsten 2018 deltok både hun og Astri Sommer Øyre på Bygg Reis Deg, den største messen for byggenæringen. Resultatene fra sommerjobben og messa gjorde dem trygge på at de arbeidet i riktig retning. Desember samme år fikk Julie Trommald fast ansettelse hos Bergknapp AS.

Oppholdsrom på tak

– Hvordan var det å bygge forsøkstakene?
– Vi hadde det veldig moro. Vi fikk et godt innblikk i veldig mange av prosessene for hvordan sette opp et byggverk og samhandling mellom ulike aktører. Det viktigste er at vi fikk satt i gang et forskningsprosjekt som kan bidra til løse en av klimautfordringene. 

Samtidig som de to ingeniørstudentene prosjekterte masteroppgaven sin, arbeidet Bergknapp, Leca Norge og Multiblokk med konseptet Urbane Uterom. Urbane uterom er et resultat av industrisamarbeid i Klima 2050 som ledes av SINTEF. Urbane uterom er senere videreført, åpner for frodige takhager som kombinerer tidsforsinking av nedbør, med gode oppholdsrom, biologisk mangfold og lekeareal, blant annet.

Å formidle blågrøne løsninger

– Du arbeider i administrasjonen, det er et stykke fra blågrønne løsninger og vann?
– Alle veier leder til Rom, som man sier. Overvannsutfordringene vi står overfor løses ikke ved at jeg beskriver et tak som kan redusere vannmengden til rørsystemet med så og så mange liter per døgn. Det kan andre gjøre. Jeg arbeider med helheten og vil være en ambassadør for retningsendringen. 

Hun smiler, og begynner på svaret sitt en gang til.
– Jeg kom hit fra universitetet. Der har vi et akademisk språk og er teoretiske. Da jeg kom hit, hvor det er en helt annen type mennesker, lærte jeg mye om at kommunikasjon er viktig. Vi kommer ikke i kontakt med folk flest om vi snakker universitetsspråk. Skal vi lykkes i å oppnå en endring må vi formidle vår kunnskap på en måte som får mottakerne til å forstå at når de velger grønne tak er det ikke produktet, men løsningen.

Veier mot målet

– Noen av takene dere har levert har kanskje vært med på å fordyre bygg, som ligger så tett på sjøen at et grønt tak strengt tatt ikke bidrar noe i overvanns-sammenheng. Hvordan forsvarer du det?

– Kanskje de takene ikke ble anlagt for å håndtere nedbøren, men for å erstatte grønne flater som har gått tapt. Biologisk mangfold er også et vesentlig bidrag. Og noen må gå foran. Det offentlige pålegger utbyggere å drenere nedbøren på nye måter. Da må det offentlige selv lede an. Dessuten er det ikke slik at ett tak redder, men økt kunnskap og økt bruk er med på å gjøre det. Vi må skape mange løsninger og bidra til å dra i samme retning. Det er mange veier mot mål. 

Fagnerder og løsninger

– Kan du si noe om hvordan utviklingen har vært disse årene? 

Så beskriver vann-ingeniøren hvordan en ved å planlegge riktig kan etablere et stort vann-nettverk basert på overvannet, og legge inn både betydelig forsinking og rensing.

– Det er moro å se at dette kommer inn i stadig større grad. Det er her dette med fagnerder kommer inn og hvor vi ser løsninger som andre folk ikke ofrer en tanke. 

– Hva var det ved tretrinns-strategien som fasinerte deg?
– Da jeg var liten lekte jeg mye med småbekker hjemme. Jeg husker spesielt en vårflom da jeg hev lillebroren min utpå en bekk som vanligvis har liten vannføring. Da forsto jeg noe om hvordan ulike vannmengder gir ulike skader, svarer hun. 

Det gikk bra med lillebroren altså.

På den grønne grenen 

– Professor Oddvar Lindholm, han som beskrev tretrinns-strategien, var foreleseren vår. Lindholm hadde en fantastisk glød for temaet og traff nok også noe i meg, minnes sivilingeniøren fra studiene.

Vegen opp til hjemgården hennes går langs en allè. Familien måtte regelmessig ut og fylle ny grus på vegen, ettersom vannet vasket det vekk

– Det gjorde jeg seinest i sommer.  Hele barndommen og oppveksten levde jeg med endringene i vannmengden. Jeg har alltid vært opptatt av hva det er ved vannet som gir disse skadene og mulighetene vi har.

– Er du glad for at du valgte retningen du gjorde?
– Ja, det er jeg. Verden trenger bærekraftige løsninger, og her jeg sitter på den grønne greina er jeg med på å utvikle en av dem, sier hun med et smil.   

---

---

FAKTA BERGKNAPP:

Bergknapps omsetning i 2020, inkludert datterselskap, blir 100 MNOK. Selskapet har 40 ansatte. Selskapet, med hovedkontor i Sandnes, har ansvaret for:
Det blå-grønne taket på Vega Scene, med vegetasjon fra området ved Oslofjorden.
Et blågrønt tak med takhager i Kristian Augusts gate 13 (KA13), etablert med gjenbruksmaterialer. 
Det grønne taket på det nye Nasjonalmuseet og det nye Munchmuseet. 

 

• 

• 

• 

• 

• 

•