Hovedbilde: Sivilingeniør Anette Kveldsvik Desjardins, fagansvarlig for VA-planer og forvaltning hos Asplan Viak, gav tidligere i vår et webinar for SSTT om  hvordan vi bør arbeide i dag, for å nå målet om et ledningsnett som møter fremtidige krav og rammebetingelser på en bærekraftig måte. Foto: Privat.

Dagens vann- og avløpssystemer fungerer ikke tilfredsstillende, og en stor andel av ledningsnettene i Norge har behov for sanering. Dette betyr at enorme summer må investeres i disse systemene de neste årene. Da VA-transportsystemer i prinsippet har uendelig levetid, vil valgene vi tar i dag få konsekvenser for kommende generasjoner. Det er derfor helt avgjørende at vi invester i riktige løsninger og bærekraftige anlegg. 

Dette er bakgrunnen for arbeidet med Norsk Vann-rapporten Fremtidens vann-og avløpssystemer, som ble presentert på Norsk Vanns årskonferanse i Stavanger i september 2023. Målet med innsatsen var å gi anbefalinger om hva som er de beste løsningene for utbygging og renovering av VA-transportsystemer i dag, for at disse skal bli tilpasset fremtidige krav og rammebetingelser. Aktuelle spørsmål har vært:

• Hvordan ser det framtidige vann- og avløpssystemet ut?
• Kan endringer i noen av dagens premisser gi oss et bedre og mer framtidsrettet system?
• Hvilken vei skal vi gå?
• Hva er det mest bærekraftige systemet, gitt et utgangspunkt i dagens eksisterende infrastruktur?

Hovedinnhold

Sivilingeniør Anette Kveldsvik Desjardins er fagansvarlig for VA-planer og forvaltning hos Asplan Viak. Hun ledet prosjektet som munnet ut i rapporten og hadde ansvaret for utformingen av denne. Arbeidet pågikk over et år og samlet innspill og erfaringer fra hele VA-Norge. Rapporten er til salgs i Norsk Vanns bokhandel. 

Prosjektlederen har beskrevet funn og konklusjoner som kommer frem i rapporten en rekke ganger. Nå sist på et SSTT-webinar i midten av august 2024. 

Her er beskrivelser og anbefalingene fra foredraget hennes, forenklet og forkortet i fem hovedpunkt:

1: SKAFF OVERSIKT

Hvilke løsninger som er riktige, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle, da ingen anlegg er like. Bærekraftige løsninger krever en bred tilnærming som starter med et godt plangrunnlag for å komme frem til de riktige løsningene for egne anlegg. For at en slik plan skal bli god, er det avgjørende med gode grunnlagsdata vedrørende tilstand og funksjon for anleggene. Dette fordi det er umulig å vite hva man skal gjøre, om en ikke engang vet hva en har.  Langt de fleste kommuner/anleggseiere har i dag for lav kvalitet på̊ ledningskart og for lite data om egne anlegg.

ANBEFALINGER:  

• Kommunene bør ha en strategi for datainnhenting – hva trenger vi og hvorfor! 
• Invester i gode data.
• Kartlegg tilstanden i ledningsnettet (rørinspeksjon). 
• I tillegg er det viktig å utnytte de data man har mest mulig. 

 2: FÅ INN BÆREKRAFT 

Trangere økonomiske tider, energikrise og klimakrise krever kostnadseffektive, grønne løsninger i VA-markedet, i tillegg har Norge påtatt seg å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2030. Situasjonen i dag er at klimafotavtrykket fra VA-sektoren utgjør rundt 10 prosent av det totale fotavtrykket fra kommunal sektor, noe som betyr at vi har et betydelig potensial for reduksjon av klimagassutslipp og energiforbruk i denne sektoren, spesielt i tilknytning til drift av vann- og avløpsbehandlingsanlegg og ved utbygging og renovering av infrastruktur. 

ANBEFALINGER:  

• Velg alltid grøftefrie anlegg der dette er mulig. Dette er raskere, billigere og gir lavere klimafotavtrykk.
• Økt bruk av grøftefrie løsninger spiller en viktig rolle for å redusere både fremmedvann, vannlekkasjer, klimagassutslipp og energiforbruk, i tillegg er dette en kostnadseffektiv metode. 
• Legg vekt på energioptimalisering, for eksempel ved økt bruk av trykkledning fremfor en ekstra pumpestasjon.
• Hent ut energi fra anleggene (f.eks. installasjon av turbiner i vannledningsnettet, utnytte varme fra avløpsvann, osv.).
• Velg materialer med minst mulig klimafotavtrykk.
• Vær obs på klimagassutslipp ved massehåndtering (legg vekt på gjenbruk av masser, transportavstand).

3: ROBUST, FLEKSIBELT OG FREMTIDSRETTET

Fordi vi lever i en tid med stor usikkerhet knyttet til klima, regelverk, befolkningsutvikling og flere andre forhold, er det svært viktig å planlegge robuste og fleksible løsninger. 

ANBEFALINGER: 

• Økt bruk av digitalisering og implementering av smarte VA-løsninger.
• Økt bruk av grøftefrie løsninger.
• Nye anlegg bør tilrettelegges for bruk av grøftefrie løsninger ved fornying. Dette gjøres for eksempel ved bruk av kulverter i sentrale knutepunkter/under vei, legge rør-i-rør (spesielt aktuelt for stikkledninger) samt tilknytninger til vannledninger i kum.
• Ta i bruk desentraliserte, naturbaserte løsninger (spesielt for mindre tettsteder og hyttegrender for oppfyllelse av strengere rensekrav).
• Endret grøftetverrsnitt bør vurderes (eksempelvis grunne grøfter, kan ledningene legges på samme nivå? Er det mulig med smalere grøfter?). 
• Vurder alternativ utforming av kummer og antall kummer (færre kummer, flere mindre og noen store kummer, felleskum vann/overvann). 
• Øk bruken av både LOD, fordrøyningsmagasiner og flomveier.
• Legg rør som er fleksible i forhold til mengder, som eggeformede rør, samt rør i rør der ytterrøret har stor diameter, slik at det innerste røret enkelt kan få økt kapasitet uten oppgraving. 
• Økt bruk av lettseparering (strømpe i eksisterende AF ledning, i kombinasjon med legging av ny grunn overvannsledning).
• Gjenbruk av gamle rør med nye løsninger (flere rør inn i gamle store rør). 

4: KVALITET, KUNNSKAP OG KUNNSKAPSDELING

Vi har ikke råd til feil på nyanlegg. Saneringsbehovet på eldre anlegg er allerede formidabelt, vi kan ikke i tillegg utbedre feil på nye anlegg. Dette skjer dessverre i for stor grad i dag. For å forebygge dette MÅ vi ha bedre kontrollrutiner på det som legges av nyanlegg. I tillegg trengs økt kompetanse i alle ledd, både økt omfang av eksisterende kompetanse og ny kompetanse. 

ANBEFALINGER: 

• Optimaliser kontrollrutinene. Bør kommunene ta tilbake egenkontrollen? Det bør gjennomføres kost-nyttevurdering av hvilken kontrollform som er den optimale. 
• Kommunikasjon og samarbeid både mellom kommunene, og de ulike leddene i bransjen må bedres for å dele kompetanse og gode løsninger, slik at dette spres raskere, i tillegg til å sikre at det brukes gode og kvalitetssikrede løsninger.
• Jobb for å få god grunnlagsdata, med tilstrekkelig informasjon om VA-systemene.
• Vi må bli mer forberedt på å håndtere usikkerhet.

5: DiVA-metodikken som verktøy for å sikre gjennomføring av grøftefrie anlegg

BAKGRUNN: Avgjørelser om sanering har ofte blitt tatt på for tynt grunnlag. Forfallsfjellet og for lav rehabiliteringstakt i mange kommuner gir et stort behov for sanering av ledningsnett. Dette må håndteres innenfor rammene av klimaendringene, endringer i befolkning og bosettingsmønster, begrensede ressurser og kompetanse i bransjen og strengere myndighetskrav med blant annet krav til fornyelsesplaner.  

BESKRIVELSE: DiVA er en målrettet og effektiv planleggingsmetodikk for utarbeidelse av hovedplaner og saneringsplaner. Metodikken vektlegger at kommunene/anleggseierne setter seg riktige mål, at det utarbeides en god strategi for innhenting av grunnlagsdata, og at planene faktisk fører til at kommunen får mest mulig ut av pengene som investeres. Metodikken bygger på 15 års forskningssamarbeid i Europa og representerer beste praksis innenfor infrastrukturforvaltning.

BRUK: DiVA benyttes for utarbeidelse av både hovedplaner og saneringsplaner. Den passer for store og små kommuner/anleggseiere og kan benyttes av både rådgivere og kommuner/anleggseiere. 

DiVA metodikken består av 6 planleggingstrinn: 

• Sette riktige mål. 
• Kartlegge status, spesielt for målområdene. 
• Sette diagnose: Hvor er vi i dag sammenlignet med der vi ønsker å være? 
• Finne frem til de beste strategiene for å nå målene. 
• Sette opp en handlingsplan for de kommende 10 årene. 
• Beregne total måloppnåelse ved gjennomføring av hele handlingsplanen, for å kunne vite hvor man kan forvente å være ved slutten av planperioden.

Artikkelen er skrevet for og ble først publsert hos Scandinavian Society for Trenchless Technology – SSTT.