Norsk Vann (NV) hadde beredskap som tema på årskonferansen i Bodø i september 2024, det er igjen satt opp på fagdagene i mars og i mai gjennomfører Norsk Vann, den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen, en egen beredskapskonferanse. Hvorfor?

– Fordi vann og avløp er kritisk infrastruktur, som samfunnet er helt avhengig av for å fungere, svarer Ragnhild Aalstad.

Hun er direktør i Norsk Vann, og viser til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskaps rapport: «Samfunnets kritiske funksjoner-Hvilken funksjonsevne må samfunnet opprettholde til enhver tid?» Den definerer blant annet trygg vannforsyning som en kritisk samfunnsfunksjon.

Også for vår forsvarsevne

– Nasjonen Norge er avhengig av at befolkningen har trygg tilgang til drikkevann og velfungerende avløpstjenester, både i fred, krise og krig. Dette inngår også i NATOs forutsetninger, definert i artikkel 3. Artikkel 5 har vi jo hørt mye om, den beskriver at partene i NATO er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem, skal betraktes som et angrep mot alle. Artikkel 3 er knyttet til de sivile funksjonene og den sivile infrastrukturer som NATO-landene plikter å sørge for at fungerer, for å gjøre oss i stand til å motstå et angrep. NATO har definert syv grunnleggende forutsetninger som medlemslandene må sikre at er ivaretatt. Disse omfatter blant annet et velfungerende transportsystem og elektrisitetssystem, samt mat og drikke, sier Aalstad.

Innen dette temaet er Aalstad på hjemmebane. Hun har ledet Norsk Vann siden våren 2023. Tidligere har hun hatt lederstillinger i Forsvarsbygg, Statsbygg og Direktorat for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB).

Tar vann litt for gitt

Norge er et av de mest vann-rike landene i verden. Vi har et regelverk og en infrastruktur som hver dag og døgnet rundt leverer trygg tilgang til vann- og avløpstjenester. Slike tjenester som fungerer som det skal, og som i tillegg i hovedsak håndteres utenfor synsvidde for de fleste av oss, kan være lett å ta for gitt. De fleste forutsetter nok bare at vannet er der, og at avløpet fungerer som det skal. Når folk bli intervjuet om vannberedskap hører vi enkelte ser for seg å bare kunne gå opp i marka eller bort til bekken og fylle ei bøtte eller kanne. Dette har kanskje sammenheng med at de fleste nordmenn for en generasjon eller to siden kommer  fra landsbygda, reflekterer hun, og at mange har vokst opp med å være i naturen, med tilgang til rent vann i bekker og elver. 

Men i en krise er det ikke nødvendigvis enkelt å komme seg ut i naturen, og heller ikke nødvendigvis trygt å drikke det du finner der. Dessuten har vi en sammensatt befolkning, med mange eldre og en økende andel innbyggere fra andre kulturer. Mange bor alene, men mange bor også tett, med større familier i mindre leiligheter, og med begrensede økonomiske resurser. Ikke alle kan dra ut av byen for egen maskin, ikke alle vet hva som trengs i en krisesituasjon. 

Ikke alle vet hva de skal gjøre

Under pandemien ble det klart at det varierte sterkt hvordan informasjon knyttet til beredskap og tiltak ble mottatt og oppfattet.

– Alle som har et kommunikasjonsansvar må ta inn over seg at samfunnet er i endring og veldig sammensatt, sier Aalstad.

De mediekanalene som treffer den gjennomsnittlige middelklassefamilien, vil for mange andre være uinteressant eller utilgjengelig. Vi har store befolkningsgrupper som ikke lytter til NRK, påpeker hun.

I samarbeid med Universitetet i Innlandet arrangerer Norsk Vann studiepoenggivende kompetanseheving innen beredskap og krisehåndtering for folk i vannbransjen.

Hovedsakelig er det ansatte i kommuner og kommunale selskap, med arbeidsoppgaver knyttet til vannforsyning, som har tatt studiet. Det er også nyttig for andre i vannbransjen, og folk som jobber med annen relatert infrastruktur, eller har en mer overordnet beredskapsrolle i kommunene.

Økt trussel mot sivil infrastruktur

– Men også mennesker utenfor vannbransjen, og som ikke har kommunalt beredskapsansvar, har ansvar for trygg tilgang til vann. Hvordan kan de styrke beredskapstenkningen og forberede seg i sin organisasjon? 

– Ja, alle virksomheter som har ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner, må planlegge for å kunne opprettholde sin virksomhet ved en hendelse eller en krisesituasjon. Det er vesentlig at de identifiserer risiko og sårbarhet, tenker gjennom hvordan de kan forebygge, og planlegge for tiltak som reduserer konsekvensene ved uheldige situasjoner. Jeg tror mye av beredskapsarbeidet de siste tiårene har vært basert på en situasjon med såkalt dyp fred. I det siste har det vært økt oppmerksomhet både om ekstremværhendelser, bortfall av strøm og ekom, og ikke langt unna ser vi trusler og hendelser som rammer også sivil infrastruktur. Det snakkes stadig oftere om sammensatte, såkalt «hybride» trusler, hvor det kan være uklart om det er tilfeldige hendelser eller målrettede trusselaktører som står bak. Dette gjenspeiles i økende grad i beredskapstenkningen, noe som også er helt nødvendig, sier Aalstad. 

Her finner du Norsk Vanns kommende kurs og konferanser.

Øv, øv og overraskelser

– Hva er de store farene ved bortfall av trygg tilgang til drikkevann? 

– Alle delene av samfunnet er avhengige av vann. Mange virksomheter er ikke tilstrekkelig klar over hvor sårbare de er hvis vannet blir borte. Det er viktig at alle gjør en vurdering av hva slags sårbarheter de kan ha, hva slags risiko de kan stå overfor, og tenker forebygging og beredskap i forhold til dette. Det er viktig nesten uansett hva slags rolle man har i samfunnet, både i forhold til egen husholdning, om man leder en helseinstitusjon, har ansvar for brannvern eller driver med kyllingoppdrett, sier hun. 

– Hva er ditt viktigste beredskapsbudskap? 

– Jeg har allerede snakket om det å forstå risiko og sårbarhet, og ha planer for forebygging og krisehåndtering. Men en ting vi kanskje bør snakke mer om, er det med øvelse. Har en øvd på relevante ting som kan skje, sammen med andre aktører som en er avhengig av å samhandle med i en unntakssituasjon? Dette er et stort tema. Et viktig funn etter 22. juli-terroren i 2011 var at ressurser som er avhengige av hverandre, ikke fant hverandre. I beredskapssammenheng må vi jobbe med å forstå hvem vi har med å gjøre, hvilke roller og oppgaver de ulike aktørene har, og øve sammen. Veldig ofte får en store overraskelser når en øver, og det gir mye verdifull læring, avslutter Norsk Vanns direktør Ragnhild Aalstad.

FAKTA:

Fra DSBs rapport: Samfunnets kritiske funksjoner-Hvilken funksjonsevne må samfunnet opprettholde til enhver tid? Alle virksomheter som har ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner, må planlegge for å kunne opprettholde sin virksomhet. Som en viktig del av slik kontinuitetsplanlegging inngår det å kartlegge egen sårbarhet og iverksette tiltak for å redusere denne. Det er eierne og operatørene av infrastrukturene som er ansvarlig for sikkerheten og funksjonsdyktigheten i systemene.