Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Åpne vannveger; det virker!

av | feb 7, 2020

Kommunene har ansvar for å forebygge vannskader. Den tradisjonelle måten å gjøre det på, er å lede regnvann inn i rør, og så videre til vann, elver eller sjø. Klimaendringene gir så kraftigere regnskyll at det ikke lengre er tilstrekkelig. Det gir kommunene og utbyggere store utfordringer.

Dette er en artikkel skrevet av frilansjournalist og tekstforfatter Stavanger Inger Anita Merkesdal, for Skjæveland Gruppen.

I dette byggefeltet renner regnvannet i åpne småbekker, gjennom lekeplasser og i fellesareal. Det som var et problem: «hvor gjør vi av alt vannet?» vil bidra til mangfold og glede.

Vann er grunnlaget for alt liv. Selvfølgelig kan vi ikke ha vann over alt. Det må vekk fra gater og plasser, og åpent vann kan også være farlig. Men gjort riktig, som det er her, vil vann gi opplevelser til store og små, og bli med på å øke det biologiske mangfoldet.

Byggefeltet ligger i en sørvendt skråning øst i Sandnes. Grunnen består av tykk, tung og nesten ugjennomtrengelig leire, og området opparbeides uten noen overvannsledning koblet til kommunalt nett. Det var kravet fra kommunen. Nå er infrastrukturen på plass i ett felt av tre, lekeplasser er etablert og boliger bygges. 

Amalie Rage, sivilingeniør VA i avdelingen for Vann- og miljøteknikk hos Asplan Viak på Bryne, har medansvar for VA-løsningene. Prosjekteringsarbeidet har skjedd i tett samarbeid med Asplan Viaks avdeling for landskapsarkitektur.

– Fremfor å la vann bli et problem, valgte vi å ta i bruk nedbøren som en ressurs. Gjør vannet tilgjengelig. La folk få oppleve det og la barna bli kjent med naturen!

Amalie Rage nærmest stråler av iver, mens hun viser oss rundt, og med god grunn.

Gjennom hele feltet samles overflatevannet i et fint nett av små, steinsatte, åpne renner, og ledes videre via stadig større bekkedrag. En tverrgående bekk, i øst-vest-retning, har høydebrekk midt i feltet. Den er nesten tørr nå, men dimensjonert for å kunne ta imot store vannmengder. Med litt fantasi kan en se for seg vannet flomme, samles og stige i styrtregn. Vi må foreløpig bruke fantasien. For vi har flere ganger besøkt prosjektet kort tid etter regnskyll, uten å se annet enn sildrebekker helt nederst i feltet. Men sildrebekker kan også lekes i, og de gir liv, selv om de er små.

En lekeplass har fått et regnvannspytt. Den er stor nok til å gi liv og glede i leken, liten nok til å være trygg. Siv. ing. VA, Amalie Rage, i bakgrunnen.

– Ja, løsningene for overvannshåndteringen virker som den skal, er den tørre kommentaren fra Per Møller-Pedersen.

Møller-Pedersen er daglig leder i konsulentselskapet Storm Aqua og var involvert i diskusjonen omkring disse overvannsløsningene på et tidlig tidspunkt.

Nedbøren som samles i bekkedragene ledes til et underjordisk fordrøyningsmagasin, av betongringer, i det nederste hjørnet. Over dette, og videre i vestlig retning, er det etablert det VA-ingeniøren kaller en vegetert overvannsrenne, på 178 meter. Rennen og beplantningen rundt vil med tiden bli et frodig lekeområde, og inngår i grøntarealet i feltet.

– De prosjekterende vurderte tidlig infiltrasjon, men her er det ikke mulig i nevneverdig grad, på grunn av grunnforholdene. I stedet er nedbøren tatt i bruk i hele feltet. Noe infiltrasjon og fordamping skjer i de åpne rennene. Samtidig er det bygget inn fordrøyning, som forsinker vannavrenningen, der det er mulig. Asplan Viak har også tatt hensyn til store vannmengder og flom, ved å innarbeide muligheten for et vannspeil på overflaten og åpne vannveier med god kapasitet, forklarer Møller-Pedersen. 

All nedbøren fra feltet, som får 500 boenheter, ledes ned til dette området og videre til et fordrøyningsmagasin av betongrør. Derfra føres overvannet kontrollert ut under muren til et vassdrag.

Her er en artikkel fra VVS-aktuelt, skrevet da grunnarbeidene startet.

I denne artikkelen, fra Skjæveland Cementstøperi leveerandøren av VA-varene av betong, inkludert fordrøyningsmagasinet, er løsningene for overvannsdisponeringene beskrevet i detalj.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Andre innlegg

Kurs: Overvannsdisponering i hagen

Kurs: Overvannsdisponering i hagen

Overvann for gartnere: Norges grønne fagskole – Vea arrangerer et høyaktuelt kurs, hvor deltakerne lærer å avdekke og å utnytte tomtens potensiale for overvannsdisponering.

Tretrinnsstrategi for overvannshåndtering

Tretrinnsstrategi for overvannshåndtering

Fra 1. januar 2024 har det blitt innført en lovfestet treleddsstrategi for overvannshåndtering, som bygger på infiltrasjon, fordrøyning og sikker avledning av nedbør. Trinnene er satt opp i prioritert rekkefølge, og skal hver for seg – og samlet bidra til at overvann håndteres lokalt, ikke tilføres fellesledninger for avløp og forebygger flomskader.

Nasjonale mål for vann og helse

Nasjonale mål for vann og helse

Regjerningens 25 punktsplan med nasjonale mål for vann og helse inneholder en frist for når hvert mål skal være oppnådd.

[instagram-feed cols=5]