Vannfakta: en uavhengig nyhetsportal for vannrelaterte tema.

Tips oss

+47 907 666 43

Å vinne med vann

Også i vår del av verden, hvor vann som regel har vært en selvfølge, har vi begynt å inkluderte vann på nye måter.

av | des 18, 2020

Ett fellestema: Da Norske landskapsarkitekters forening (NLA) for sjette gang skulle dele ut sin hederspris, Landskapsarkitekturprisen, var det fem finalister: Bjørnstjerne Bjørnsonsgate i Drammen, Torvet i Trondheim, Sandvika fjordpark – Nye Kadettangen, Kirkeparken i Tromsø og Lakkegata aktivitetspark.

Vinner av Landskapsarkitekturprisen 2020 ble Torvet i Trondheim. En vesentlig fellesfaktor er – vann.

SE HER: Bjørnstjerne Bjørnsonsgate har blitt transformert fra vei til gate med gang- og sykkelfelt på begge sider. Overvannet behandles lokalt i rabatter og regnbed mellom gang- og kjørearealene. Ni regnbed er etablert langs gata, og det er plantet til sammen ca. 10 000 stauder. Ulike jordblandinger og staudetyper til bruk i regnbed testes ut i åpent overvannsystem.

Ved utvidelsen av Kadettangen som friområde og strandpark ble det lagt vekt på å gjenskape fjordlandskapet i indre Oslo, med slake, trekledde koller helt ned i strandkanten. Parken er bindeleddet mellom Kalvøya og bybildet i Sandvika.

Kirkeparken i Tromsø er oppgradert med restaurerte gravmonumenter og kirkegårdsmurer. Regnvannet ledes ut i en fordrøyningskanal som også gir vannspeil. Det er plantet inn nord-norske stauder og edelløvtrær. Dekkene har fått nord-norsk stein med vannbåren varme.

Lakkegata aktivitetspark er en skolegård i Oslo som er utformet som et offentlig, helt åpent byrom, tilrettelagt for barnefamilier i tett by. Stedet fungerer som park og møteplass, samtidig som det håndterer klimautfordringer i form av overvann.

Alle beskrivelsene over er hentet fra en artikkel i Arkitektnytt. Gå hit for ytterligere omtaler, inkludert oppdragsgivere/byggherre og ansvarlige landskapsarkitekter. 

Trondheim kommune har gjort en innsats i arbeidet med å informere om utviklingen på torget, blant annet ved å gi Torvet i Trondheim egen hjemmeside. Den 15. desember 2017, for så å si tre år siden, ble det publisert en artikkel om vann, under tittelen: Ruster Torvet for mer ekstremvær. Der står blant annet: Kongens gate er i ferd med å få eget basseng. Ikke i tradisjonell forstand, men i form av et såkalt fordrøyningsbasseng. Bassenget skal hindre at gater og ledningsnett oversvømmes ved kraftige regnskyll. Gå inn hit for en velskrevet detaljbeskrivelse.

Skjermbilde av en artikkel publisert av Trondheim kommune, om at Torvet oppgraderes for mer ekstremvær.

La oss gå enda noen år tilbake, til et detaljert forprosjekt. publisert desember 2015. Der står blant annet: Vann skal spille en rolle både som nyttevann, aktivitet og estetisk element. Vann på Torvet har også et historisk perspektiv med Torvets lange tradisjon som vannpost. Vann med forskjellig kvalitet og uttrykk plasseres flere steder på torget. Vannet skal ikke plaske og bråke, men gi lavmælt stemningsskapende lyd. Og videre: I den nordøstre delen av torvet er blomstene i en av granittkassene byttet ut med vann. Vannet fyller nesten hele elementet og renner over kanten av bassenget. Vannspeilet reflekterer himmelen og tilfører lys og farge til området rundt. Sammen med lyden av rennende vann vil det forsterke sommerstemningen i Torvets mest solfylte hjørne. Bassenget blir noen få cm dypt og vil bli attraktivt for lek på fine sommerdager. Små fontener som plutselig dukker opp av vannflata forsterker lekenheten.

Fra utformingen av torget i Trondheim. Se hvordan de har lyktes i å integrere tiltak for nedbørshåndtering med det visuelle uttrykket. Mønsteret i nedløpsristen er inspirert av trøndersk åkletradisjon.

I fjor vant Nye Ålgård sentrum Statens pris for byggkvalitet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er ansvarlig for prisen, som da ble delt ut av statsråd Monica Mæland. I Ålgård startet det hele med … vann. Elven måtte flomsikres.  

– Gjesdal kommune har her utviklet et nytt sentrum med torg, kanalpark og elvepark. Nye Ålgård sentrum er et forbilde på fremragende byggkvalitet. Ved å gjenbruke eksisterende byggverk og arealer, kan bygg- og anleggssektoren bidra til at vi når Norges miljømål om å være klimanøytrale innen 2030, sa statsråd Monica Mæland. 

I Ålgård var utgangspunktet i en nødvendig flomsikring av elven. I Bjørnstjerne Bjørnsonsgate behandles overvannet lokalt i rabatter og ni regnbed mellom gang- og kjørearealene. I Kirkeparken i Tromsø ledes regnvannet ut i en fordrøyningskanal, som også gir vannspeil. Skolegården Lakkegata aktivitetspark er et offentlig, åpent byrom tilrettelagt for barnefamilier, samtidig som det håndterer overvannet som følger av klimautfordringene.

Vi er avhengige av vann, vår fremtid er avhengig av hva vi gjør med vannet. Vann er både mål og virkemiddel. Jeg kunne fortsette og fortalt om prosjekt i andre byer, i skolegårder, barnehager, lekeplasser og ved trafikkareal. Jeg kunne tatt dere med på et historisk dypdykk, og vist hvordan alle sivilisasjoner har utviklet seg ved vannet. Kriger starter på grunn av vann og vann er element i et flertall av FNs mål for bærekraft.

Poenget er at det skjer noe. Det har skjedd en forandring. Verden står overfor en rekke problem. For 2/3 av verdens befolkning er vannmangel en fare. Men også hos oss, hvor vann i mengder som regel har vært hovedtemaet, er vann i ferd med å bli en del av løsningene. Vann inkluderes etter hvert enten temaet er byutvikling, klimatilpasning, eller økt biodiversitet, lek og trivsel. Dette vil vi se mer av, for saken er at vinnere vil være de som tar vare på vann, både her og der. 

Bare følg med, for det skjer noe nå. 


Fakta Landskapsarkitekturprisen: 
Prisen er en hederspris for landskapsarkitektur, som kan bidra til å heve, fornye og utvikle norsk landskapsarkitektur, både som plan og prosjekt. Prisen skal synliggjøre og fremme faget og deles ut årlig.


Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Ruten: Et blågrønt, bærekraftig byrom

Ruten: Et blågrønt, bærekraftig byrom

Superlativene er mange. Folk trives i Rutenparken og har virkelig tatt det nye byrommet i bruk. Det kommenteres i samtaler og skrives i lokalpressen. Blant dem er arkitekturanmelder Rolf Skjelstads med sin anmeldelse: «Nye Ruten en flott bybygging.» Han beskriver...

Bærebjelken i det blågrønne skiftet

Bærebjelken i det blågrønne skiftet

Overvannsdisponering handler om skadeforebygging, men også om å håndtere nedbør som ressurs, fremfor problem. Transformasjonen byr på utfordringer, og betydelige muligheter. Fra å frakte nedbør vekk i rør, skal vannet håndteres gjennom naturbaserte tiltak. Regjeringen...

For sent når vannet kommer

For sent når vannet kommer

Det er over ti år siden lørdag 2. juli 2011, da København ble rammet av et regn av bibelske dimensjoner. I etterkant har den danske hovedstaden gjennomført et enormt flomsikringsarbeid. Vi andre vet om faren, og gjør lite.  Ekstremværet Lena traff Sør-Vestlandet...