Utgangspunktet er utfordringene knyttet til å forebygge skader forårsaket av mer intens nedbør og større belastning på overvannssystemene, samtidig som byer fortettes og tilgjengelige arealer for lokal håndtering av overvann blir stadig mer verdifulle.
Grønne tak har lenge fått oppmerksomhet som et mulig klimatilpasningstiltak. Men hva med bygningenes vertikale flater? Kan også vegger bidra til å holde tilbake, forsinke og utnytte regnvann?
Dette har vært utgangspunktet for det skandinaviske forskningsprosjektet Green Sponge Buildings in Scandinavia.
Den 15. september 2026 publiserte prosjektet guiden Grønne vegger – en guide til multifunksjonalitet og klimatilpasning i Skandinavia. Guiden er tilgjengelig på norsk, dansk, svensk og engelsk.
Les guiden og finn den norske utgaven på prosjektets nettside.
Hva er Green Sponge Buildings?
Green Sponge Buildings in Scandinavia er et forsknings- og utviklingsprosjekt med deltakere fra Norge, Sverige og Danmark. Prosjektet har undersøkt hvordan grønne bygningsfasader kan inngå i klimatilpasningen av skandinaviske byer, særlig gjennom håndtering av regnvann og overvann.
Navnet viser til tanken om at bygninger i større grad kan fungere som svamper: De kan bidra til å ta opp og holde tilbake nedbør, slik at mindre vann når avløps- og overvannssystemene umiddelbart.
Prosjektperioden har vært fra april 2023 til september 2026, med VIA University College i Danmark som ledende partner. Andre deltakere omfatter blant annet Høgskolen i Østfold, IVL Svenska Miljöinstitutet, Sveriges lantbruksuniversitet, Rambøll, Henning Larsen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Prosjektet er medfinansiert gjennom Interreg Öresund–Kattegat–Skagerrak.
Et viktig utgangspunkt har vært at grønne vegger fortsatt er mindre utbredt og dårligere dokumentert enn grønne tak i Skandinavia. Prosjektet har derfor arbeidet både med å utvikle kunnskap og med å gjøre det enklere for bygningseiere, rådgivere og myndigheter å vurdere aktuelle løsninger.
To hovedgrupper av grønne vegger
Begrepet grønne vegger omfatter ulike tekniske løsninger. Det er særlig viktig å skille mellom grønne fasader og levende vegger.
1. Grønne fasader – klatreplanter på eller foran bygningen
Grønne fasader er den enkleste formen for vertikal vegetasjon. Her vokser plantene vanligvis med røttene i bakken eller i plantekasser ved foten av bygningen. Plantene klatrer oppover, enten direkte på fasaden eller ved hjelp av vaiere, espalier eller andre støttesystemer. Løsningen kan være relativt enkel og krever normalt mindre teknisk utstyr enn en levende vegg.
Grønne fasader kan gi skygge, bidra til kjøling, forbedre bygningens visuelle uttrykk og skape leveområder for insekter og andre organismer. Muligheten til å holde tilbake regnvann vil imidlertid variere. En fasade med klatreplanter har ikke nødvendigvis et omfattende vannlagrende vekstmedium fordelt over hele veggflaten. Effekten på overvannshåndteringen må derfor vurderes ut fra den konkrete utformingen.
2. Levende vegger – vegetasjon med vekstmedium på selve veggen
Levende vegger, ofte omtalt som living walls, er mer teknisk utviklede systemer.
Her etableres plantene i moduler, plantekassetter, matter eller andre vekstmedier montert på en vertikal konstruksjon. Plantene kan dermed vokse over store deler av veggflaten uten at røttene må ha kontakt med bakken.
En levende vegg består gjerne av flere komponenter:
- En bærende konstruksjon med nødvendig innfesting.
- Et vekstmedium der plantenes røtter kan utvikle seg.
- Vegetasjon tilpasset lysforhold, klima og vanntilgang.
- Et system for tilførsel av vann og eventuelt næringsstoffer.
- Drenering og oppsamling eller bortledning av overskuddsvann.
- Beskyttelse av den bakenforliggende bygningskonstruksjonen mot fuktskader.
Det er særlig denne typen vegg som kan være interessant når målet er å kombinere vegetasjon med magasinering og forsinkelse av vann.
Men løsningen innebærer også større tekniske krav, høyere etableringskostnader og mer omfattende drift.
Kan levende vegger gi bedre overvannshåndtering?
En levende vegg kan holde tilbake vann både i vegetasjonen og i vekstmediet. Når regn treffer veggen, eller takvann ledes kontrollert inn i systemet, kan deler av vannet lagres midlertidig. Noe av vannet tas opp av plantene og føres tilbake til atmosfæren gjennom evapotranspirasjon – fordampning fra vekstmediet og transpirasjon fra plantene.
Resten kan renne videre, men med en forsinkelse sammenlignet med avrenning fra en tett bygningsflate. Dette kan ha betydning i tettbygde områder hvor overvannsledningene har begrenset kapasitet, og hvor arealene for tradisjonelle infiltrasjonsløsninger er små.
Det er likevel vesentlig å skille mellom å redusere den samlede avrenningsmengden og å forsinke tidspunktet for avrenningen.
En grønn vegg kan bidra til begge deler, men effekten er avhengig av flere forhold:
- Hvor mye vann vekstmediet kan lagre.
- Hvor våt veggen er før regnet starter.
- Nedbørens intensitet og varighet.
- Vegetasjonens vekst og vannforbruk.
- Årstid, temperatur og fordampningsforhold.
- Om regnvannet kommer direkte på veggen eller tilføres fra andre bygningsflater.
Ved langvarig nedbør eller flere regnhendelser tett etter hverandre kan lagringskapasiteten bli oppbrukt. Når vekstmediet er mettet, vil ytterligere vann måtte dreneres bort.
Grønne vegger bør derfor ikke betraktes som en fullstendig erstatning for andre overvannstiltak, men som et mulig supplement i en samlet strategi for lokal overvannsdisponering.
Etablering av levende vegger krever grundig planlegging. Skal en levende vegg fungere over tid, må flere forhold avklares allerede i prosjekteringsfasen.
Bygningskonstruksjon og fuktsikkerhet
Det må dokumenteres at fasaden og innfestingen tåler vekten av systemet, inkludert vannmettet vekstmedium og vegetasjon. Vindbelastning og andre aktuelle påkjenninger må også vurderes.
Det må dessuten sørges for at vann ikke trenger inn i bygningskonstruksjonen. Fuktsikring, lufting, drenering og muligheten for inspeksjon er sentrale forhold.
Vegetasjon og lokalklima
Plantevalget må tilpasses klimaet på stedet. Solforhold, vind, temperatur, frost og perioder med tørke kan påvirke både plantevekst og levetid.
En vegg som fungerer godt i et mildt klima, vil ikke nødvendigvis ha de samme forutsetningene i innlandet eller i områder med kalde vintre.
Vannforsyning og vanning
Mange levende vegger er avhengige av regelmessig vanning.
Dette reiser et interessant spørsmål: Dersom en grønn vegg skal bidra til bærekraftig vannhåndtering, bør det også vurderes hvordan vannbehovet skal dekkes.
Oppsamlet regnvann kan være en aktuell ressurs, men dette krever riktig dimensjonering, lagring, kontroll med vannkvaliteten og en driftssikker vannforsyning.
Drenering og overskuddsvann
En levende vegg må kunne håndtere både normale nedbørsmengder og perioder med kraftig regn.
Overskuddsvannet må ledes bort på en kontrollert måte slik at det ikke oppstår vannskader, isdannelse eller uønsket belastning på konstruksjonen.
Tilgjengelighet for drift
Planter skal kunne kontrolleres, beskjæres og eventuelt skiftes ut. Vanningssystemer, filtre og drenering må være tilgjengelige for kontroll og vedlikehold.
Løsningens utforming og høyde påvirker derfor også driftskostnadene.
Driften er avgjørende for om løsningen blir vellykket
En levende vegg er ikke en konstruksjon som kan ferdigstilles og deretter overlates til seg selv.
Den er et biologisk og teknisk system som krever oppfølging gjennom hele levetiden.
Aktuelle driftsoppgaver kan være kontroll av vanningsanlegget, tilførsel av næring, beskjæring, utskifting av døde planter, tilsyn med dreneringen og kontroll av innfestinger.
I nordisk klima må det dessuten tas hensyn til frost, vinterdrift og hvordan vanningssystemet skal håndteres i den kalde årstiden.
Dette bør inngå i en konkret driftsplan, med tydelig ansvarsfordeling og tilstrekkelige økonomiske ressurser.
En dårlig vedlikeholdt levende vegg kan miste både den visuelle kvaliteten og deler av den funksjonelle effekten som begrunnet investeringen.
Flere fordeler enn overvannshåndtering
En viktig egenskap ved grønne vegger er at de kan være multifunksjonelle. I tillegg til å holde tilbake og forsinke regnvann kan vegetasjonen gi flere andre fordeler.
- Temperatur og lokalklima: Skygge og fordampning kan redusere oppvarmingen av fasader og bidra til et bedre lokalt mikroklima, særlig i varme perioder.
- Biologisk mangfold: Riktig sammensatte plantesamfunn kan tilby mat og leveområder for insekter og andre organismer. Effekten avhenger blant annet av plantevalg og samspillet med øvrige grønne arealer.
- Estetikk og trivsel: Grønne fasader kan tilføre vegetasjon i bymiljøer hvor det ellers er lite plass til grøntanlegg, og bidra til mer attraktive omgivelser.
- Arealutnyttelse: Vertikale flater representerer en mulighet i tettbygde områder der arealene på bakken allerede er disponert til andre formål.
- Mulige bygningstekniske gevinster: Vegetasjonen kan redusere direkte solinnstråling mot ytterveggen og påvirke bygningens varmebelastning. Eventuelle energibesparelser vil imidlertid variere med klima, konstruksjon og systemtype.
Disse fordelene bør vurderes samlet. Selv om overvannseffekten alene ikke skulle være tilstrekkelig til å forsvare kostnadene, kan andre positive virkninger gjøre tiltaket interessant.
HiØ – sentral bidragsyter i prosjektet
Høgskolen i Østfold (HiØ) har vært en av de norske deltakerne i Green Sponge Buildings in Scandinavia, med ansvar for prosjektets arbeid med målinger av vannlagring og tilbakeholdelse av regnvann i grønne vegger, kalt Sponge. Målet har vært å gjennomføre målinger for å kvantifisere effekten av grønne fasader under skandinaviske klimaforhold.
Ved høgskolens campus i Fredrikstad er det etablert et forskningsanlegg med grønne vegger som inngår i dette arbeidet. Slike målinger er viktige fordi vi trenger dokumentasjon fra vårt eget klima før grønne vegger kan vurderes som et mer forutsigbart tiltak i overvannshåndteringen. Høgskolen har også benyttet forskningsanlegget i undervisningen av ingeniørstudenter, og gjennom det koblet forskning og praktiske erfaringer til utdanningen.
Fra forskning til praktisk anvendelse
Den nye guiden sammenfatter kunnskap om ulike typer grønne vegger og belyser både muligheter, tekniske forutsetninger og begrensninger under skandinaviske klimaforhold. Den er rettet mot blant annet bygningseiere, kommuner, rådgivere og andre som arbeider med klimatilpasning og blågrønn infrastruktur.
Geir Torgersen, førsteamanuensis ved studieprogram bygg og miljø ved HiØ har vært prosjektleder for forskningsprosjektet og pådriver for å formidle fra dette. Han har en doktorgrad i overvannshåndtering fra NMBU (2017) med avhandlingen «Sustainable Planning to Reduce Urban Flooding – an Interdisciplinary Approach. Som faglærer for ingeniørstudenter innen vann- og miljøteknologi er han opptatt av å trekke studentene inn i forsknings- og utviklingsprosjekter, blant annet gjennom bacheloroppgaver som ofte handler om bærekraftig overvannshåndtering.
Les mer
- Den nye guiden – norsk, dansk, svensk og engelsk utgave
- Om forskningsprosjektet Green Sponge Buildings
- Nyheter og fagstoff fra prosjektet
- Fagartikkelen i Bygg & teknik 2/2026 (PDF)
- Høgskolen i Østfolds rolle i prosjektet
- Geir Torgersens fagartikkel om grønne tak og vegger som lokalt overvannstiltak
Informasjonen til artikkelen er hentet fra nettet, i hovedsak fra Green Sponge Buildings in Scandinavia, ved hjelp av KI. All informasjon er kvalitetssikret og supplert av Vannfaktas redaksjon.
