Klimaendringene gir økte nedbørsmengder, mer uforutsigbart vær og vannrelaterte skader, til formidable kostnader. Også forebygging vil koste – men betydelig mindre. Samtidig slår rapport på rapport fast at vi er for dårlig forberedt. En konkret utfordring er at kommunene, som bærer et vesentlig ansvar, har ikke tilgjengelige midler. Det er her en mulig ny overvannsavgift kommer inn.
Verktøyene som skal benyttes
Målet med klimatilpasningen er å forebygge skader forårsaket av overvann, samtidig som vi reduserer forurensing og styrker både naturen og bymiljøene med mer. Verktøyene som skal benyttes er det som i Miljødirektoratets høringsnotat og andre beskrivelser omtales som «åpne overvannsanlegg», «naturlignende løsninger» og «blågrønne løsninger».
Fra høringsnotatet: «I et bærekraftperspektiv ligger sannsynligvis de største klimatilpasningseffektene i å bruke lokale og åpne overvannsanlegg i overvannssystemet, fordi slike anlegg som regel er både raskere og billigere å etablere, og mer fleksible enn tradisjonelle ledningsanlegg. Lokale og åpne blå-grønne anlegg kan i tillegg tilføre andre gevinster i form av bedret økologi, grunnvannsbalanse, estetisk tiltalende elementer for innbyggere og potensial for flerfunksjonell bruk av de samme arealene (Klima- og miljødepartementet, 2023).»
Fortsatt store mangler
I høringsutkastet og andre beskrivelser fremstår det som om «åpne overvannsanlegg» er verktøy som er klare til å tas i bruk for å erstatte og supplere det nedgravde ledningssystemet – og at da er ting på plass. Erfaringene viser at så enkelt er det avgjort ikke, noe som også kommer frem fra de i underkant av 50 høringsuttalelsene Miljødirektoratet inviterte til.
Blant dem som har engasjert seg er aktører i en nyopprettet nettverksgruppe for overvann i regi av Tekna Klima. Gruppen ledes av en arbeidsgruppe som igjen ledes av Mariann Sæbø Wagner. Hun er sivilingeniør og også fagansvarlig for overvann i Asplan Viak i Norge og har erfaring fra innsats i Danmark.
– Hvilke fire faktorer er etter din mening vesentlige å få på plass for å sikre forsvarlig forebygging av vannrelaterte skader gjennom lokale og åpne overvannsanlegg? Eller enklere sagt – hva savner du?
Gode løsninger utvikles sammen
– Det er mangler innen ressurser og kompetanse, vi har uklar ansvarsfordeling og roller, og mangler tid til å ivareta tverrfagligheten og å lære av hverandre. Selv er jeg opptatt av en løsningsorientert tilnærming og ønsker å vektlegge mulighetene. Klimatilpasning haster, samtidig må vi bruke tid på en god måte. På prosjektene må vi sette av tid og rom til å jobbe tverrfaglig og få alle aktørene inn tidlig i prosessen. Både på prosjekt og generelt må vi evaluere prosessene og sluttresultatet, og lære av hverandre.
– For det er en kjensgjerning at det fortsatt bygges alt for mange åpne løsninger for overvannshåndtering, som ikke fungerer etter hensikten?
– Ja, men målet er ikke å peke på noen. De gode løsningene får vi gjennom godt samspill. Jeg er sikker på at alle har lyst til å gjøre en god jobb. Det gjelder entreprenører og alle andre. Det er gøy å gå gjennom gata du har bygget når ting er som de skal være, og kjekt å se at ting ble gjort riktig på og rundt bygg. Men i kommunene er det mye usikkerhet rundt hva de kan kreve og hvordan tiltak skal følges opp. Det er også usikkerhet hos rådgivere og hos utførende entreprenører. Dette går ut over utførelsene, og er utfordringer vi må løse sammen, svarer Mariann Sæbø Wagner.
Ansvar og roller må avklares
– Oppsummert i fire punkt – hva er vesentlige mangler, og hva fører manglene til?
– Uklar ansvarsfordeling, særlig knyttet til åpen overvannshåndtering, gir utfordringer i kommunene, men også knyttet til planlegging og prosjektering. Kommunene har et stort ansvar både for å legge rammene og for egen innsats for klimatilpasning. Men hvor skal det overordnede ansvaret plasseres i kommunene? Hos VA? De har verken ansvar for eller myndighet knyttet til overflatene i parker eller langs kommunens veier. Hos byplan? Er det i så fall de som skal få pengene fra et nytt overvannsgebyr? Overvann «renner» også gjennom flere paragrafer i lovgivningen. Det samme vannet defineres på ulike måter avhengig av hvor det renner, og har ulike «eiere». Hvem skal koordinere ansvaret i kommunene?
Tid og penger
– Vi har ikke tid til å ivareta tverrfagligheten. For å etablere trygge og funksjonelle løsninger for åpen overvannshåndtering må aktører som inntil nylig ikke har arbeidet sammen, samarbeide om vannet. De må på banen samtidig og følges igjennom hele prosessen. Det gjelder både overvannsanlegg utomhus og overvannsanlegg på tak.
Utomhus må f.eks. VA-ingeniører og landskapsarkitekter, vei-ingeniører, miljørådgivere og geoteknikere samarbeide for å finne plass til vannet og sikre at vannet renner dit det skal. Når overvann skal håndteres på tak må også mange fag arbeide sammen slik at bygget tilpasses til dette.
Hvem har ansvar for å koordinere fagene? Og når det er den som leverer inn lavest anbud som vinner entreprisene, vil aktører som setter av tid og timer til tverrfaglig samhandling ofte prises ut av andre aktører. I tillegg er entreprenørene presset på sine budsjetter og har skrekkelig stramme tidsrammer – og bryter de den, får de bot!
En annet utfordring er at når det skal bygges i totalentrepriser har VA-ingeniørene og landskapsarkitektene ofte ulike fremdriftsplaner. VA er med i starten, mens landskapsarkitekten kommer inn senere i prosessen. Da kan det bli svært krevende å sikre at endringer som skjer underveis i prosessen fortsatt ivaretar den åpne overvannshåndteringen. Når utearealene og vegetasjonen ikke bare skal være grønn pynt til slutt, men selve verktøyet for overvannshåndtering, må rammene på plass fra start og sikres igjennom hele prosessen.
Tre eksempler på regnbed med typiske feil. Et gjennomgående problem erat inntaksristen, som skal være et nødoverløp, er plassert så lavt i regnbed at det som skulle være regnbed i praksis er et vegetert sluk.
Mangler ressurser og kompetanse
Det gjøres mye forskning og utviklingsarbeid innen åpne løsninger for overvannshåndtering, med mange gode initiativer for samarbeid og utvikling av løsninger. Men dette er i stor grad under utvikling. I praksis går veien fra forskning og utvikling til gjennomføring nå. I denne innsatsen må de som er gode på løsningene bli med og bidra til å gå opp veien sammen. I denne innsatsen mangler i alt for stor grad bygg-og maskinentreprenørene.
Lite kommunikasjon – stor usikkerhet
Kommunikasjonen mellom utførende og prosjekterende er vesentlig. Det er langt fra alt som kan leses ut av en tegning, men også her mangler tid og penger. Relevante tema er:
- Hva bygger vi?
- Hva er annerledes enn tradisjonelt?
- Hvorfor gjør vi dette?
Det evige presset på tid og penger, i kombinasjon med uavklarte roller og ansvar, gjør at det ikke settes av tid til å evaluere. For å lære hva som virker og hva som ikke virker, må det gjennomføres tilsyn og oppfølging av tiltak. Nå er verken funksjonstesting eller evaluering av tiltakene en del av prosessen. Da kan heller ikke erfaringer fra praksis bli formidlet tilbake i rekkene.
Konsekvenser og muligheter
Konsekvensene av manglene er blant annet at det bygges åpne løsninger for overvannshåndtering, som ikke fungerer etter hensikten. Dette er en utfordring for byggherrene, de utførende og for samfunnet. I tillegg kommer faren for at det etableres en oppfatning om at disse tiltakene ikke fungerer.
– Har du noen oppløftende ord til slutt?
– Ja! Vi må spille hverandre gode! Det finnes god kompetanse i bransjen. Den må vi dele og bruke for at alle skal bli bedre. Vi må finne hverandre. Det håper vi at nettverksgruppen for overvann i regi av Tekna Klima kan legge til rette for.
Nettverksgruppen er åpen for alle. Håpet er at vi kan få med aktører fra hele byggebransjen dit, også de som bygger og maskinentreprenørene. Gruppen er åpen for alle, og her har alle muligheten for å sette tema på dagsorden.
Et viktig poeng er at selv om det fortsatt kan være mangler i lovverket og uavklarte ansvarsforhold, er det ingenting som hindrer oss i å lage gode løsninger når vi bygger nå! Jo flere gode tiltak som etableres, og jo flere positive eksempler vi har å vise til, jo tydeligere blir det for politikerne og alle andre at åpne løsninger for overvannshåndtering er bra!
