Flor & Fjære er en privat beplantet hyttehage på 60 mål, på nordspissen av øya Sør-Hidle i Hidlefjorden, en del av Boknafjorden. Vi er helt sør i Ryfylke, i fjordsystemet mellom kommunene Stavanger og Strand.
Der regnbuen traff jorda
Vintrene er milde, våren kommer tidlig, og selv om sommertemperaturene sjelden blir høye, kan sesongen vare lenge. Men vinden kan være brutal året rundt, og i det åpne fjordsystemet skifter været brått. Vestlandsværet fra Nordsjøen skyller inn over Jæren, fyker over Stavanger og treffer Ryfylkefjellene hardt og brutalt. Der slipper skyene fra havet i vest nedbøren med full styrke. Det regner mer i Bergen enn i Stavanger, men også Ryfylkebyen Jørpeland får mer nedbør enn områdene ytterst mot havgapet. Og Sør-Hidle?
Sør-Hidle ligger der vindene fyker over, og tidvis slipper mye nedbør over den forblåste øya. Men vårmånedene kan være knusktørre – ingen vet hva sommeren vil by på av vått eller tørt. Det eneste som er sikkert, er uforutsigbart og vekslende vær. Aldri en kjedelig dag. Og her, i den evig skiftende fjorden mellom forblåste, flate Jæren og ruvende Ryfylkefjell, ligger hyttehagen, palmeparadiset, hvor regnbuen treffer jorda. Lokalavisen Stavanger Aftenblad publiserte nylig en lengre artikkel om Flor & Fjære, under tittelen «Lidenskapens øy». Det er en dekkende beskrivelse.
Full pakke – en reise til paradis
Du når målet med båt. Fra tidlig mai til midten av september fraktes nå nær 48.000 gjester til Flor & Fjære. De besøkende blir møtt av verter som tar dem med på omvisning i den frodige hyttehagen, før gjestene inviteres inn til et treretters måltid i øyas jungelrestaurant. I høysesong serveres opp mot 800 mennesker daglig. Hovedrestauranten ligger i et drivhus på 4.000 kvadratmeter, som åpnet våren 2022. Fra bordene kan gjestene se rett inn i drivhusdelen, hvor urter, grønnsaker og spiselige blomster dyrkes, og hvor kokkene henter ferske råvarer til hvert måltid sesongen gjennom. Mer kortreist blir det ikke.
Etter måltidet er det fritt frem for å utforske hagen på egen hånd før returen. Vertskapet tar også imot gjester i forbindelse med lukkede arrangementer, bryllup og andre markeringer. Besøkene har røtter tilbake til firmaselskaper midt på 1990-tallet.
Det livgivende vannet
Eiendommen ligger mot nordvest, men det meste av hagen er fullstendig skjermet av en vegg av høye, eviggrønne trær. I selve hagen er beplantningen tematisk inndelt, etter inspirasjon fra ulike deler av verden. En ubeskrivelig frodighet og fargeprakt preger alt, selv i grått, vått vær. Her er irrgrønne, velklippede plener, et vell av sommerblomster og stauder tett i tett, høye trær, lave trær, busker og bambus, kaktus, engletrompeter og palmer – regelrett utallige palmer ute og inne. Samt et yrende fugleliv, og et alltid tilstedeværende brus av vann.
Vann i forsenkninger i store steiner, mindre steiner og knudrete fjellknauser, vann i pytter, i dammer, i små fossefall og stryk, og bekker som forbinder vannsystemene med hverandre, på kryss og tvers og evig nedover. Du møter lyden av klukkende vann – brusende vann og små fosser er overalt, ute og inne, i den paradisiske hagen i Hidlefjorden. Til og med en nydelig strand – det vil si to nydelige strender av kritthvit skjellsand – ligger åpent og inviterende til mot sør.
Fra forblåst tomt til paradis
Det har ikke alltid vært slik – så langt derifra. Inntil nylig var det ikke bare gjestene som ble fraktet over fjorden; også all maten som ble servert ble hentet fra fastlandet. Det samme gjaldt sommerblomstene – og vi snakker ikke tusenvis, vi snakker titusenvis, kanskje opp mot 50.000 planter hver sesong – samt palmene, engletrompeter og kaktus, og vann.
Inntil nylig – relativt sett – var nordspissen av Sør-Hidle en forblåst, treløs plass, så å si uten en busk og avgjort uten tilstrekkelig vann – bortsett fra når det regnet, da, men det vannet rant stort sett rett i fjorden. Paradiset som møter oss er menneskeskapt, fullt og helt, gjennom tre generasjoner.
Mer enn noen kunne drømme om
Vi må seksti år tilbake i tid. Da drev Åsmund og Else Marie Bryn gartneri med blomsterproduksjon på Hinna, mellom Stavanger og Sandnes. Det var travle tider, med mye hardt arbeid. For å få en pustepause hjemmefra, uten å være for langt vekke til å komme fort hjem og på jobb igjen, ønsket de et landsted lokalt. Drømmen var en egen tomt ved sjøen, et sted de kunne bygge seg ei hytte og få hvile ut innimellom. Etter en tid med leting, kjøpte de tomten i 1965. Den var en gammel husmannsplass på 14 mål, for 65.000 kroner. Håpet var å få kjøpt to mål ved sjøen. Men bonden sto på sitt – det var enten alt eller ingenting. Paret fant ikke noe bedre, så da bygde Åsmund og Else Marie Bryn familiehytten de drømte om. Men hva den drømmen skulle føre til – det kunne ingen vite …
Vind mot vilje
Med plasseringen mot nordvest var den forblåste tomten langt fra velegnet til hyttetrivsel. For å friste konen sin til landstedet begynte gartneren Åsmund å plante blomster i bed. Først ett, så et til, og så – så måtte han plante busker og trær for å skjerme mot vinden. Da det ble litt lunere, kunne han anlegge flere bed. Men da ble det straks behov for mer vindskjerming, og med flere lune plasser – så ble det et bed til, og enda ett, og så ballet det på seg … Han ble uføretrygdet i 1987, han Åsmund. Da overlot grunnleggeren gartneriet og produksjonen på Hinna til sønnen Olav Bryn, og viet seg for fullt til hyttehagen.
– Far produserte sommerblomster som han solgte til andre forhandlere. For å inspirere dem, og vise hvor fin beplantningen kunne bli, inviterte han dem til hyttehagen. En selger må jo vise frem varene sine. Men fordi det stort sett var de samme kundene år etter år, syntes han ikke han kunne vise frem det samme hver gang. Derfor bestemte han seg for å utvide og forbedre hagen, for å fornye den til hver sesong. Og så ballet det på seg …, beskriver Olav Bryns eldste sønn, Endre Bryn Hidlefjord.
Bygget bit for bit
For noen år siden overtok han og hans kone Hanne Kvernberg Hidlefjord ansvaret for Flor & Fjære. Hanne har vært daglig leder siden 2019, han har i hovedsak ansvaret for det praktiske i hyttehagen og drivhuset.
Nå viser Endre gjester rundt i hagen en mild, våt septemberdag i 2025. Verten beskriver for de besøkende hvordan hagen er utvidet og forbedret år for år, med nye bed, nye tema, ny og bedre vindskjerming – og flere gjester. Etter hvert som hagen vokste, ble den også kjent utenfor gartnerkretser. Byens oljeselskaper trengte steder å invitere gjester til, for å imponere, inspirere og glede dem, og kontaktet eierne av paradishagen. Da ble det også behov for bevertning. Andre generasjon – sønnen Olav og Siri, kona hans – åpnet restaurantdrift i hagen sommeren 1995, og så ballet det på seg.
Livgivende dråper
Det første året fikk vertskapet besøk av 600 gjester, året etter kom 7.000. September tretti år etter kan tredje generasjon puste ut etter å ha blitt besøkt av over 47.633 gjester i egen.
Som generasjonene før dem har de fornyet og forbedret hagen år for år, og slik vil utviklingen gå.
– Vann er det viktigste i enhver hage. Du kan lese hva du vil på nettet, men vann er det viktigste. Vi lar verken sommerblomster, stauder, trær, busker eller plen tørke noen gang. Ikke engang kaktusene lar vi være å vanne.
Men å stå i vann har plantene heller ikke godt av, derfor har vi også sørget for god drenering, beskriver Endre for gjestene under omvisningen.
Kampen for vannet
Alt liv forutsetter vann, og det regner mye i området. Men de viktige vårmånedene, april og mai, er det minimalt med nedbør, og på øya var det ingen naturlige vannkilder. Etter hvert som parken ble utvidet, økte behovet for vanningsvann. Lettere ble det ikke da restauranten åpnet, med behov for vann til alt fra oppvask via matlaging til toalettspyling.
– Det var alltid krise for å ha nok vann. Vi brukte damvann i toalettene, og kokken var ikke blid. Ett år var det så tørt at vi måtte betale for 3,6 millioner liter vanningsvann levert med tankbåt. Da forsto vi at slik kunne vi ikke ha det. Vi må være selvforsynt med vann, for å sikre stabil vanntilgang til alt i hagen, forklarer verten.
Billedtekst: Tørre somre kan være kritiske uten rikelig tilgang til vanningsvann, men også våren, når ferske stauder trenger mye vann til korte røtter og sommerblomstene er nyplantede, er mengder vann et kritisk behov.
Et sirkulært vannsystem tar form
For 20 års tid siden fikk familien kjøpt mer areal og grov ut en dam til oppsamling av nedbør for vanningsvann.
– Da dammen var ferdig, ble den så fin at vi måtte plante rundt den. Men etter hvert som vi brukte vann, ble den tappet ned. Da var den ikke så fin lenger. Så da måtte vi lage en dam til, litt høyere. Men den ble så fin at vi måtte plante rundt den, og da måtte vi lage en dam til, forteller evig engasjerte Endre Bryn Hidlefjord til gjestene.
Det er en grå dag med duskregn i luften. Gjestene foran ham deltar på årets siste omvisning. I hagen kan de glede seg over 60 mål overveldende vegetasjon, og et samlet volumet vanningsvann på mellom 15–17.000.000 liter, fordelt på et flettverk av dammer, bekker, stryk og fossefall. Nå lagrer Flor & Fjære nok vann i hagen til å kunne klare seg en hel sesong uten nedbør.
Alt vann teller
Foruten regnet som lander i dammene og arealene rundt, samler de nedbør fra alle takene og alle andre arealer. Drivhuset står høyt i hagen. Utenfor er et område for lagring av planter. Dekket under plantebordene er tett og skrånende ned mot tomtens ytterkant. Helt ytterst er renner for oppsamling av vanningsvann og nedbør. Også dette vannet ledes tilbake til systemet for sirkulærdisponering av nedbør til vanningsvann. Ikke en dråpe skal gå tapt.
Der vannet ikke lar seg lede, pumpes det. I hagen er det anslagsvis 18 pumper som driver fossene. I tillegg er det pumper i kummer.
– For oss er det ikke om å gjøre å ha mange pumper, men de gir opplevelser i hagen og liv i vannet.
Også egenforsyning av drikkevann
Nå er drivhusbygget Flor & Fjæres pulserende hjerte. Hagens høyeste punkt er ca. 16 meter over havet, drivhuset står ca. 3 meter lavere. Foruten bespisning av opp til 800 gjester per dag, maks samtidig kapasitet er 670 gjester, samt mer ordinære drivhusfunksjoner, rommer bygget et renseanlegg for drikkevann som er en småkommune verdig, lagringstanker for vann og tanker for gjenbruk av gjødselvann, kar for karpene vinterstid, kontorplass og mer.
Drikkevannet hentes fra egne brønner. Flor & Fjære har fire av dem. Drikkevannsforsyningen er automatisert og styres av computere. Når en brønn går tom, kobles det inn en ny. I sesongen går det daglig ca. 30.000 liter renset drikkevann til restaurantdriften, til gjestene og øyas 25 sommerbeboere.
«Water is vital for both plants and people. At Flor & Fjære we have built our own waterworks, from which we bottle completely clean drinking water for our guests.»
Dobbelt system trygger
I denne hagen er det utenkelig å være uten vanningsvann, eller at kjøkkenet plutselig mangler vann med 500 gjester til bords. Derfor er det for sikkerhetskyld dobbelt system for alt. Til pumpesystemene og automasjonen i drivhuset har de kjøpt hjelp fra et profesjonelt firma. De har også kjøpt hjelp til installasjonen av vannverket og boringen av brønnene.
– Hvor har dere lært å resirkulere vann til vanning?
– Lært? Vi bare gjør det! Vi prøver å gjøre mest mulig selv og å være helt selvforsynt. Og gjenbruk av regnvann er jo en selvfølge. På kontinentet er det mye mer vanlig etter hvert, men i Norge har vi en holdning om at drikkevann skal brukes til alt. Samtidig snakkes det også her om vannmangel. Saken er at vi har mer enn nok av vann, hvis vi velger de riktige løsningene. Når gjester spør hvor vi får vanningsvannet fra, og forteller meg at de har vanningsforbud, svarer jeg: «Det høres ut som et politisk problem». Hadde ikke vi vært selvforsynt, hadde også vi risikert vanningsforbud. Det skulle tatt seg ut!
Energikretsløp
Det som nå bekymrer ham, er tilstrekkelig tilgang til strøm. På dagtid er de selvforsynt, takket være 1.000 kvadratmeter solceller på drivhustaket. Men vinterstid kjøper de mye strøm, og kapasiteten er generelt for lav året rundt. Med utilstrekkelig tilgang må de styre strømmen, slik at det ikke blir for kaldt for gjestene i jungelrestauranten. Håpet er å få inn en ny trafostasjon før frosten, i motsatt fall blir det først til neste høst.
Men strømmen og varmen de har, blir vel tatt i bruk. I det komplekse mikrosamfunnet resirkuleres alt – fra nedbør via sommerblomstene og annen vegetasjon, til gjødselvannet og energien. Overskuddsvarmen fra kjøling til fryse- og kjølerom hentes ut og lagres i to formidable varmtvannsberedere, som får energi fra solcellene på taket. Overskuddsvarme fra tankene hentes ut til oppvarming av gulvene i restauranten.
– For hver kilowatt som går inn til kjøling, hentes tre kilowatt ut i form av gratis varme til oppvarmingen, beskriver verten.
Mer enn palmer i paradiset
Hvor mange palmer anlegget rommer, er det ingen som vet.
– Vi er ikke så opptatt av å telle, svarer Endre Bryn Hidlefjord på det spørsmålet.
Heldigvis er vintrene så milde at en del av de tropiske plantene kan klare seg ute året rundt, med noe beskyttelse. Men til innredningen av jungelrestauranten gikk det blant annet med fem trailerlass palmer fra Spania. Der står også et 1.500 år gammelt oliventre, nå så å si omringet av vann, som sirkulærdisponeres gjennom drivhuset.
