Illustrasjonen: Chat GPTs versjon av kroner som går i utømmelige kostnadshull knyttet til kommunalteknikk.
Sånn ca. knyttet til budsjettvedtak, eller aller helst like før neste valg eller neste Arendalsuke, eller aller helst to av tre, kommer oppslag om etterslep og avgiftsøkninger, i de siste årene også det som omtales som EUs nye avløpsdirektiv – som i praksis er en revidering av et direktiv vi har levd med siden begynnelsen av 1990-tallet. Like sikkert som krigstyper og mer eller mindre presis gjengivelse av VA-fakta, er intervju med representanter fra noen av dem som blir verst rammet.
Gjentatte medieoppslag – med lite nytt
Norsk Vann publiserte klokelig sin ferskeste rapport i riktig tid før kommende stortingsvalg, og sent nok til at den er superaktuell på Arendalsuka. Norsk Rikskringkasting følger opp på vegne av hele landet, setter fem reportere på saken (!) og presenterer hovedinnholdet i en artikkelen Ny rapport: Prisen på vann og avløp kan dobles – og vel så det Den fikk ingressen: «Norge har gammelt og utdatert ledningsnett. Nye og strengere EU-krav gjør at det må investeres tungt. Det blir dyrt.»
Artikkelen er lang, angriper temaet fra flere vinkler og inneholder frustrerende lite nytt. I praksis bør alle som er involvert i beslutninger knyttet til vann og avløp, eller betaler vann- og avløpsavgift, ha hørt det meste mange ganger før. «Han vil at staten tar en del av regningen», «Regjeringen skal tilrettelegge», «Dramatisk økning» og noe om tiltak og Oslofjorden.
Det mest spenstige er at en, eller flere av NRKs journalister, har tatt et dypdykk i avløpsproblematikken i Fredrikstad. Kommunen skal, som så mange andre, bygge et nytt avløpsrenseanlegg. Dette for å erstatte det eksisterende, fra 1989, som med stor sannsynlighet er underdimensjonert allerede, helt uavhengig av EUs reviderte direktiv.
Ille Fredrikstad-eksempel
Fra NRK-artikkelen: «Prislapp: 2,3 milliarder kroner. Ei regning innbyggerne må ta.» «– Vi har ikke oversikt over hva det vil koste innbyggerne direkte, fordi VA-gebyret er sammensatt.» «Han vil at staten tar en del av regningen.» «Nå renser de avløpsvannet til innbyggerne i Fredrikstad og Hvaler. Men snart må de også tilfredsstille nitrogenrensekravene for å bidra til å redde Oslofjorden.»
NRK har tatt i bruk et kart for å illustrere hvor avgiftsøkningene blir størst. Der kommer det tydelig frem at kostnadsøkningen blir ille i Østfold.
Det NRK ikke har beskrevet er at prisen for anlegget i Fredrikstad kunne vært – om ikke halvert – så betydelig redusert, dersom de to nabokommunene Fredrikstad og Sarpsborg hadde latt være å bygge hver sitt nye avløpsrenseanlegg, 17 kilometer fra hverandre(!).
En økonomisk skandale
Kommentaren «En økonomisk skandale i Nedre Glomma – og du tar regningen» er skrevet av Jon Jacobsen i Fredrikstad Blad, og publisert 12.09.24. Snart et år siden altså. Den er med god margin fortsatt lett å finne for den som søker litt.
Kommentaren innledes med:«Dette er historien om hvordan Oslofjorden MÅ reddes. Det er ingen vei utenom, og langt på overtid. Men først og fremst er det historien om dårlig samarbeid mellom Fredrikstad og Sarpsborg – og ikke minst hårreisende feilslåtte kostnadsberegninger. Så nå står vi der, med to nabokommuner som sa nei til å realisere et felles renseanlegg til 2,5 milliarder kroner. I stedet ender vi opp med to med 17 kilometers avstand – til en samlet pris som kan komme opp i 4,1 milliarder!»
Kommentaren fortsetter med en komprimert tidslinje, som viser de viktigste vendingene i saken, samt annet lesverdig innhold. I Fredrikstad vil de årlige avgiftene for vann, avløp og renovasjon for en gjennomsnittsbolig ifølge kronikkforfatteren øke drøyt 70 prosent på fire år.
Unødig tung regning
Der har du en av flere vesentlige årsaker til at den store Staten på ingen måte kan åpne pengesekken og ta kostnadene for rensing av verken Oslofjorden eller annet. Regelen i Norge er at det er forurenser som skal betale. Det er deg og meg. Vi velger politikere som skal ta avgjørelser for oss. Vi har kommuner som ansvarlige for vann og avløp på vegne av befolkningen og vi har i generasjoner visst at det er galt å forurense.
Når kommuner velger å utsette fornying av anlegg og ledninger, når kommuner tar vanvittige valg for ledningsnettet og ødsler penger i alle retninger, er det fullstendig uforsvarlig å hive regningen til staten. Den raskeste løsningen er økt kunnskap og kompetanse inn i alle involverte ledd.
Håp i hengende snøre
Rapport på rapport slår fast at penger, energi og andre ressurser kan spares, dersom kommuner samarbeider om innkjøp og investeringer, dersom kommuner tar i bruk bedre teknologi, dersom VA-sektoren styrkes, og så videre. Dette er ikke ubegripelig, det ubegripelige er at endringene ikke kommer …
Et håp ligger i at investeringene nå blir så formidable, at forbedringer tvinges frem. Det håpet formulerte prosjektleder Anette Kveldsvik Desjardins da hun presenterte Norsk Vanns rapport «Fremtidens vann- og avløpssystemer» på Norsk Vanns konferanse i september 2023. Den ble publisert like etter.
To år frem i tid, så er vi ca. ved oppstart av Arendalsuka 2025, som er i dag.
Arendalsuka: Debatten fortsetter
Norsk Vann inviterer igjen til debatter. Den første gikk av stabelen selveste åpningsdagen: «Investeringsbehov de neste 20 årene: 411 – 535 milliarder i kommunalt vann og avløp – Hvordan skal samfunnet vårt klare det?» Torsdag 15.8 inviterer Norsk Vann igjen til debatt. Tittelen er: Vil revidert avløpsdirektiv forsterke fraflytting og bidra til økt sentralisering i norske kommuner? I den debatten deltar klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, Anne Kristine Linnestad, som er stortingsrepresentant (H), Aud Hove, som er andre nestleder i KS, Morten Andreas Meyer, som er generalsekretær i Huseierne, Liv Kari Hansteen, som er administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening, Eirik Rismyhr, som er daglig leder i MIRA IKS, samt administrerende direktør i Norsk Vann, Ragnhild Aalstad.
Norsk Vann har iherdig invitert til og gjennomført debatter før. Valgår åpner alltid for politisk oppmerksomhet, og det er lov å håpe på bedre valg også for vann- og avløpssektoren. La oss satse på at noen i debatter peker på det innlysende; kunnskap og kvalitetsheving, og at mange andre tar dette til følge. Vi trenger bedre ressursbruka innen vann- og avløp. Staten kan ikke ta regningen.
