Hovedbilde: Bent Christen Braskerud, sjefsingeniør i Oslo kommune VAV og vinneren av Vannprisen i 2024 for sitt formidable arbeid innen overvann, åpnet årets konferanse med et foredrag om overvannshistorie gjennom 50 år.  

Konferansen bød også i år på et faglig solid og variert innhold. Konferansedeltakere understreket at «dette er bra, disse konferansene trenger vi», «høyt faglig innhold, jeg er virkelig glad for at jeg kom», «det er inspirerende å lære om alt det som gjøres, selv om innlegget fra Bergen var nifst», og så videre.

Blant dem som beskrev konferansen på Linkedin i etterkant var Therese Hagland, som er parkforvalter i Bymiljøetaten i Oslo. «Tredje året jeg deltar på konferansen om bærekraft i vannbransjen – overvann. To temaer som spesielt fanget min interesse, var rensing av overvann og regnvannshøsting ved bruk av magasinering. To viktige temaer vi kommer til å se mer av årene fremover, og som jeg vet at jeg kommer til å komme mer borti i min jobb hos Bymiljøetaten.»

Fra forrige år tusen

Bent Christen Braskerud, sjefsingeniør i Oslo kommune i VAV og vinneren av Vannprisen i 2024 for sin innsats knyttet til overvann, fikk æren av å innlede med et foredrag om overvannshistorien i Norge.

Konferansier Reidar Kveine er senioringeniør i Bærum kommune og selv har jobbet, og jobber, mye med ulike utfordringer knyttet til håndtering av overvann. Kveine introduserte Braskerud med ordene: «Mannen med Norges mest omtalte garasjetak» og «Den formidable innsatsen fra Bent ble markert i fjor, da han ble hedret med vannprisen for innsatsen han har gjort innen overvannsarbeid gjennom et helt liv. Selv har jeg kjent Bent siden forrige år tusen.» 

Forklaringen er enkel; Bent Braskerud var Reidar Kveines veileder da Kveine studerte på NBMU.

Reidar Kveine sitter for øvrig i komiteen som utarbeidet det faglige innholdet, og bidro selv med foredraget: Skybruddsplanene er ferdige – hva nå? hvor han beskrev Bærums erfaringer så langt med bruk av dynamiske skybruddsplaner i kommunens overvannsarbeid.

Langvarig registrering

I sin historiske gjennomgang la Braskerud vekt på overvann fra plage til plage og ressurs. Han startet med etableringen av NVEs urbanhydrologiskestasjoner landet over på 1970-tallet, og endte beskrivelsen 50 år etter. Etter en frisk start, hvor målet var å gi VA-ingeniørene data som grunnlag for å bygge renseanlegg, falt en og en av målestasjonene bort. 

– Da prosjektet var slutt, ble det foreslått tiltak til oppfølging i rapport nr. 7. Forslagene ble ikke videreført. Vi er et skippertaksfolk. Vi kjører på med frisk energi, og så er skippertaket over. Det ville vært fint om innsatsen for urbanhydrologi hadde startet da. Men de gjenværende målestasjonene ligger fortsatt inne på Statsbudsjettet, så målingene registreres fremdeles, innledet Braskerud. 

Noen holdt fast i overvannsarbeidet

Til tross for små budsjetter og lite engasjement fra staten og arbeidsgiver, var det i følge Braskerud noen ivrige «krigere» i faget, som aldri gav seg. Bent Braskerud sammenlignet pionerne i overvannsfaget med Gallerne i den uforglemmelige serien om Asterix og Obelix.  

Selv kom han inn i faget for rundt 20 år siden. Da hadde staten dyttet alt ansvaret over på kommunene. De færreste kommunene hadde mulighet eller kapasitet til å ta tak i overvannshåndtering, på toppen av alt annet. Men noen kommuner, som Oslo, Trondheim og Bergen videreførte arbeidet, fortalte foredragsholderen. Han beskrev også forskningsprosjekt og resultater: 

• Lokal håndtering har økt systemets kapasitet og derved sikkerhet.
• Urbane nedbørsfelt er raske (i by er de minutter som gjelder for avrenning). 

Men i hovedsak gikk innsatsen i Norge på sparebluss … 

Påvirkning fra utlandet

Samtidig ble muligheter testet i utlandet. I USA ble det i 2002 etablert et testfelt med regnbed, vadi og andre permeable arealer, samt ordinære tette flater. Så registrerte de forskjellen på vannrelaterte skader og ikke-skade. Via et seminar på NTNU fikk Braskerud høre om regnbed i USA. Som følge av det etablerte han i 2006 Norges første regnbed. Det ligger på hans egen eiendom, og har blitt forsket på i snart 20 år sammenhengende. 

To år senere deltok Braskerud på et seminar, som viste seg å være en internasjonal kongress, i Edinburgh Skottland.

– Da fikk jeg hakeslepp, der stilte hele den industrialiserte verden. Det var dårlige tider i USA på den tiden, så det kom bare ca. 80 fagfolk derfra. Fra Sverige kom det 17 tror jeg, og fra Danmark var de noen og tretti deltakere. Fra Norge kom det fire. Jeg var en av dem, det kom to andre fra Oslo og en fra Trondheim. Men de tre arbeidet med rør. Det var det ingen andre som gjorde.

De første norske testanleggene

I 2008 publiserte Norsk Vann sin rapport: «Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering». Der ble tretrinnsstrategien introdusert. Senere utvidet Kim Paus, som nå er førsteamanuensis  ved NMBU, strategien med et trinn 0, for planlegging. Oslo kommune la tretrinnnsstrategien til grunn ved utbygging, og beskrev hvordan overvannet skulle håndteres i de ulike trinnene.

– Etter hvert begynte stadig flere søknader om byggetillatelser i Oslo å bli sendt tilbake, fordi søknadene ikke oppfylte kravene fra Oslo, beskrev Braskerud. 

I 2009 – 2010 ble det anlagt tre nye testanlegg, og regnbedskapasitet ble testet gjennom en praktisk masteroppgave. Så kom de første doktorgradene innen LOD-tiltak. Først ute var Tone M. Muthanna, som avla sin grad allerede i 2007.  Så fulgte Kim H. Paus i 2016 og Birgitte Johannesen i 2019. Etter dette har stadig flere fulgt på. 

Landets mest omtalte garasjetak

Neste store skritt fra Braskerud, var da han bestemte seg for å finne ut hvor mye vann et grønt tak kan holde tilbake. I 2009 etablerte han et grønt tak på egen garasje, og har forsket på også dette i alle år siden. Målingene har pågått i over 15 år. Han har registrert vannmengdene fra snøsmelting og styrtregnhendelser, og observert utviklingen av livet på taket. 

– Det er ganske tørt på tak, derfor må plantene tåle tørke. Etter forskning på eget garasjetak har jeg dokumentert at slike tak fungerer kjempefint, også ved snøsmelting. Avrenningen dempes mye, selv fra tynne tak. Styrtregn holdes også tilbake. Byene våre er dekket av tak. Tenk hvilken betydning det ville fått om vi kunne holde tilbake vann på mange av disse … 

En del av planarbeidet

Flere år senere ble testfeltet med grønne, grå og sorte tak på Høvringen etablert, i regi av klima 2050. 

– På Høvringen er det gjennomført mye testing. Men vi trenger flere testprosjekt a la dette. Fordi vi har så mange ulike nedbørssoner, må vi dokumentere hva som virker og hva som ikke virker. I tillegg trenger vi felt som har pågått over en lang periode, for å registrere utviklingen og endringer over tid, mener overvannsentusiasten. 

Nå beskriver Oslos kommuneplan at åpen og lokal overvannshåndtering fortrinnsvis skal benyttes, og at flerfunksjonelle løsninger skal etterstrebes. Det skal sikres tilstrekkelig areal for lokal, åpen overvannshåndtering, med infiltrasjon til grunnen og vegetasjon. 

– Vi utnytter en del av nedbøren til å gjøre byene grønnere, og monterer: 

• Grønne tak på nye og gamle hus
• Grønne fasader
• Grus eller permeabel belegningsstein, fremfor asfalt
• Regnbed for demping og rensing av overvann
• Vannhøsting for vanning i tørre perioder. 
• – Ved å gi plass til vannet og benytte den som en ressurs, skaper vi mer natur og liv i byene. Målet er å gjøre byene blå, grønne og vakre i solskinn, og trygge når det bøtter ned! fortalte han, på nytt til en entusiastisk forsamling. 

Tatt igjen mye av etterslepet

Som en avslutning på foredraget oppfordret Bent Braskerud alle som har anledning til å delta på kurs, studieturer og samlinger. 

Da Reidar Kveine igjen overtok ordet, benyttet han anledningen til et spørsmål: 

– Du startet gjennomgangen din med å beskrive at Norge var «lite på banen». Da lurer jeg på om det ser bedre ut nå?

– Ja! Det er veldig mye bedre, og vi har tatt igjen mye av etterslepet. Årsaken er blant annet at myndighetene stille helt nye krav, og innsatsen for overvann har også fått god støtte, blant annet gjennom Klima 2050. Det er en grunn for at jeg sluttet den historiske gjennomgangen ved 2019. Etter det har det skjedd så mye, at jeg ikke lenger har oversikt!

Bent Braskerud bidrar til kompetansedeling også utenfor konferansesalen. På oppdrag av og i samarbeid med Norges grønne fagskole – Vea underviser han i et praktisk kurs innen overvann, blant annet med bygging av regnbed. Her er en Vannfaktartikkel fra et regnbed-kurs i juni 2023, det er satt opp nytt kurs i år.