Hovedbildet: Seniorrådgiver Elin Valand, som blant annet har ansvar for fylkeskommunens tiltak Klimatilpasningsforum, inviterte til seminaret og hilste de omlag 50 deltakerne velkommen. Hun holdt også det første foredraget.

Denne barrieren ønsker Rogaland fylkeskommune å gjøre noe med. Derfor inviterte fylkeskommunen rådgivere, planleggere og ansatte innen drift i kommuner, arkitekter og alle andre som måtte være interessert, til seminaret «Drift av naturbaserte overvannsløsninger». Målet var å samles for faglig påfyll, diskusjon og erfaringsdeling. 

«Kanskje vi sammen klarer å svare på kinderegg-spørsmålet – Hvordan kan vi etablere naturbaserte overvannsløsninger som er både tilpasset plassen, er enkle å vedlikeholde og som opprettholder tiltenkt funksjon i hele løsningens levetid» fristet programmet.  

Godt mottatt arrangement

Bak arrangementet sto seniorrådgiver Elin Valand, som blant annet har ansvar for fylkeskommunens tiltak Klimatilpasningsforum, opprettet i 2022.  Dette er en samlende møteplass for alle som har ansvar for og interesse for klimatilpasning i Rogaland. Samhandling og erfaringsdeling for mer kunnskapsutvikling innen klimatilpasning står i sentrum.

Det var godt oppmøte. Seminaret samlet om lag 50 personer, det var landskapsarkitekter, ansatte i kommuner, private selskap og andre. Miljøet i regionen er ikke større enn at mange kjente hverandre, og stemningen var god fra start. Arrangementet lyktes avgjort i målet om å samle aktører for kunnskapsheving og erfaringsutveksling. Noe svar på kindereggspørsmålet kom ikke uventet aldri. 

Grundig bakgrunnsarbeid

Første bolk besto av tre foredrag. Elin Valand hilste velkommen og beskrev bakgrunnen for seminaret. De nasjonale føringene for naturbaserte løsninger beskriver at det ved planlegging av nye områder for utbygging, fortetting eller transformasjon, skal vurderes hvordan hensynet til et endret klima kan ivaretas. Det bør legges vekt på gode helhetlige løsninger og ivaretakelse av økosystemer og arealbruk med betydning for klimatilpasning, som også kan bidra til økt kvalitet i uteområder. Planer skal videre ta hensyn til behovet for åpne vannveier, overordnede blågrønne strukturer, og forsvarlig overvannshåndtering.

Bildetekst: De som skal bygge nytt, må være klar over at løsningene finnes. De må ikke velges vekk med det samme, fordi de skal driftes og vedlikeholdes. 

Fra forskerens side

Edvard Sivertsen, seniorforsker i faggruppe Vann og Miljø ved SINTEF, fulgte opp med foredrag knyttet til ulike naturbaserte overvannsløsninger, funksjon og behov for systematisk drift og vedlikehold. 

– Naturbaserte løsninger for å håndtere nedbør er ikke noe nytt. Det var i praksis der vi startet, før vi begynte å tette igjen bekkene i byen, og så oppdaget at nå begynner vi å få problemer, innledet han. 

Sivertsen redegjorde for utviklingen av kunnskapen om og bruken av NBL fra det først ble aktualisert i boken Design Nature av Ian L. McHarg, utgitt i 1969, i Norge introdusert i en Norsk Vann-rapport i 2008, senere i NOU-en Overvann i byer og tettsteder i 2015, introdusert i Statlige planretningslinjer i 2018, diverse rapporter, før det ved årsskiftet lovfestes at tretrinns-strategien skal benyttes for håndtering av overvann og drensvann. 

Miljødirektorats definisjon er: «Naturbaserte løsninger går ut på å løse samfunnsutfordringer gjennom å ta utgangspunkt i naturlige prosesser og økosystem. Dette baserer seg på bruk av natur eller å «herme» etter naturens egne løsninger.» Det pågår store forskningsprogram rundt NBL rundt omkring i verden. I Kina løses behovet gjennom det som omtales som Sponge City.

I Norge forstår vi ofte naturbaserte løsninger som: 

• løsninger som bruker eller restaurerer eksisterende naturtyper og økosystemer
• løsninger som baserer seg på bruk av natur (semi-naturlige løsninger)
• løsninger som oftest kategoriseres under blågrønn infrastruktur, og som i større grad kan involvere «naturhermende» løsninger

«Fasiten får man ikke på en slik samling, for det ikke finnes fasitsvar innen temaet»
– Edvard Sivertsen, seniorforsker i faggruppe Vann og Miljø ved SINTEF.

 

Mye kunnskap – ingen fasitsvar

Sivertsen beskrev tilleggsverdier ved NBL og viste bilder av konkrete eksempler, blant annet fra Rutenparken i Sandnes og Høvringen forsøkstak. Det taket er et av flere prosjekt i regi av Klima 2050. Han redegjorde også for tretrinnsstrategien for overvannshåndtering og beskrev endringene i Byggeforskriftene fra 1.1.2024: § 15-8. Utvendig avløpsanlegg med ledningsnett. Overvann og drensvann. Hvor det nå står: (1) Løsninger for infiltrasjon, fordrøyning og avledning av overvann skal til sammen dimensjoneres for nedbør med klimajustert 100-års gjentaksintervall, så langt ikke annet er bestemt i arealplan.

Forskeren berømmet Stavanger kommune for tydelige bestemmelser i kommuneplanens arealdel fra 2023 og gikk gjennom ulike verktøy for NBL, som regnbed, grønne tak, permeable dekker og grønne grøfter (vadi) og understreket viktigheten av systematisk dokumentasjon av naturbaserte løsninger og FDVU-dokumentasjon.  

Et svar på hvordan løsningene skal eller kan driftes og vedlikeholdes har han imidlertid ikke. For som Edvard Sivertsen sa innledningsvis: «Fasiten får man ikke på en slik samling, for det ikke fasitsvar innen temaet.» 

Ville finne frem til fakta

Andre kvinne ut var Marianne Berge fra Cowi, med foredraget: «Drift av naturbaserte løsninger – erfaringstall». Hun har over 20 års erfaring som prosjekterende landskapsarkitekt, de siste 10 årene har hun gradvis gått over i å jobbe mer som oppdragsleder og prosjekteringsgruppeleder. Hennes hovetema som planlegger er gode og attraktive steder, byutvikling med blågrønne strukturer og bærekraftig utvikling. Stedsutvikling basert på stedenes egenart og menneskene som skal bo der har hun arbeidet aktivt med i flere prosjekt.

Beslutninger på mangelfullt grunnlag

Erfarne Marianne Berge har opplevd motforestillinger mot naturbaserte løsninger, blant annet på grunn av usikkerheten rundt drift og vedlikehold. Derfor tok hun initiativ til et prosjekt hvor målet var å kartlegge om det finnes grunnlag som kan tette kunnskapshullet og sikre faktabaserte avgjørelser ved valg av løsninger knytt til overvannshåndtering. Prosjektet ble støttet av Rogaland fylkeskommune og Cowi-fondene, og undersøkt forholdene rundt drift av naturbaserte løsninger i kommuner i Rogaland. 

I prosjektet henvendte Cowi seg til samtlige kommuner i Rogaland. Målet var å gjennomføre intervjuer med kommunerepresentanter for å forstå dagens bruk av naturbaserte løsninger. Funnene viser en stor variasjon; fra kommuner som ikke aktivt har tatt i bruk konkrete løsninger, til andre med god variasjon av tiltak. Kun 1 av 15 kommuner hadde noen kostnadstall som de kunne dele, noe som tilsier at dagens beslutninger tas på et mangelfullt grunnlag. Her ligger hele rapporten. 

Kartla bekymringer

– Vi intervjuet 14 kommuner og stilte dem 11 spørsmål, beskrev hun i foredraget sitt. 

– Funnene våre viser at viljen til å ha anleggene er der. Men 10 av 14 kommuner har ikke budsjett for drift av naturbaserte løsninger. Derfor kunne vi ikke sammenligne kostnadene for dette mellom de ulike kommunene. Vi fikk imidlertid kartlagt de største bekymringene.

Fra Plan- og bygningsloven: 

PBL §21.10. «Ved ferdigattest skal det fra tiltakshavers eller de ansvarlige foretaks side foreligge tilstrekkelig dokumentasjon over byggverkets, herunder byggeproduktenes, egenskaper som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av bygget».

Presisert i TEK17: §4.1. «Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal fremlegge den nødvendige dokumentasjonen for ansvarlig søker. Dokumentasjonen skal gi grunnlag for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggverket, tekniske installasjoner og anlegg skal utføres på en tilfredsstillende måte.»

Lyst til å lære mer om Rutenparken? Les gjerne Vannfakta-artikkelen: Fra asfalt-jungel til kommunens blågrønne hjerte.

Utfordringer i vertskommunen

Frode Heigre, som er avdelingsleder for park i Sandnes kommune, beskrev erfaringer fra drift og vedlikehold i Sandnes kommune i sitt foredrag. Sandnes kommune var i sin kommuneplan tidlig ute med krav om at NBL skal benyttes, og har en rekke slike anlegg i kommunen. Når antallet økes, stiger også behovet for drift og vedlikehold.  

I Kommuneplan for Sandnes 2023 – 2028 står det om overvann: Overvann skal håndteres på en bærekraftig måte og naturbaserte løsninger skal benyttes. Pkt. 1.9 «Overvann skal disponeres lokalt gjennom åpne og naturbaserte løsninger».

• Frode Heigre beskrev utfordringer de erfarer: 
• Ikke alltid anlegg bygges slik som planlagt, hva gjør dette med funksjonen? 
• Får vi FDV og er denne av tilstrekkelig kvalitet? HV sier NS3456 om dette? Uten beskrivelser er det vanskelig å sikre kvaliteten på tiltakene.
• Har vi tilstrekkelig kompetanse p å drifte LOD-tiltak?
• Kjenner anleggsgartneren forutsetningene for å ivareta permeabiliteten i filtermediet? 
• Har vi ressurser til gjennomføring av drift og vedlikehold? De kan ikke driftes med gebyrfinansiering. Dette skal driftes i konkurranse med alle andre gode tiltak. Hvis tiltakene mister kapasiteten sin – hvem har ansvaret da?

For å bli bedre på etablering, drift og vedlikehold av LOD tiltak er erfaringsutveksling viktig, mener også Heigre. 

Erfaringsdeling gruppevis 

Etter lunsj ble deltakerne presentert tre lokale eksempler, hvor ulike naturbaserte løsninger var benyttet: Regnbed, vadi og grønne tak. Siste halvdel av dagen var viet gruppeoppgaver, knyttet til drift og vedlikehold av disse tiltakene.

Seminardeltakerne var på forhånd plassert i definerte grupper. Arbeidsoppgaven besto i å diskutere spørsmål relatert til forutsetninger for å lykkes. 

Gruppene fikk konkret prosjekt å diskutere knyttet til: 

1. Forvaltning, drift og vedlikehold
2. Kostnader og ansvar
3. Kriterier for å lykkes

Edvard Sivertsen fra SINTEF hadde ansvaret for oppgavene i gruppearbeidene og oppsummeringen av svarene som kom frem. 

Fra samtalene i etterkant:

• driftsavdelingene mangler ressurser
• anleggene tegnes ikke inn
• det finnes ikke drift- og vedlikeholds beskrivelser
• anleggene kan fylle mange funksjoner og vil ha stor verdi
• anleggene bør skiltes, det vil gavne alle
• Blant punktene deltakerne mener er vesentlige er: 
• å få inn vannets kretsløp tidlig i planarbeidet 
• å få de blågrønne elementene inn i kartverket
• økonomisk belønning
• klare rutiner for drift og vedlikehold, og mulighet for å tilpasse disse etter behov
• kunnskap og dialog i hele prosessen, ikke bare i starten 
• avgjørende å involverte drift og vedlikehold så tidig som mulig