Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Mindre sanitære avløpsanlegg: Kommunene svikter

De norske kommunene skal føre tilsyn med om mindre sanitære avløpsanlegg overholder kravene etter forurensningsloven. Av 25 kontrollerte kommuner, ble det hos 24 kommuner registrert avvik eller anmerkninger på noen av kontrollpunktene.

av | mai 9, 2023

Det beskriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

Under en tilsynsaksjonen Statsforvalteren har gjennomført i 25 kommuner, ble det avdekket at tre av fire kommuner fører ikke systematisk tilsyn og oppfølging med mindre sanitære avløpsanlegg. Når det ikke føres tilsyn med avløpsanlegg, er det en risiko for at det blir utslipp til grunnvann og nærliggende overflatevann. 

Tilsynet ble gjennomført i 25 kommuner i sju fylker for å kontrollere om kommunene følger opp sine plikter som forurensningsmyndighet for utslipp av sanitært avløpsvann fra boliger, hytter og liknende.

Store miljøpåvirkninger fra utslipp av avløpsvann

I Norge er det en del spredt bebyggelse hvor mange eiendommer har egne, private avløpsanlegg. Totalt er det 760 000 innbyggere som bruker slike private anlegg. Slamavskiller er mest vanlig rensemetode. For anleggene som har slamavskiller, er det rundt halvparten som har dette som eneste rensemetode. Det er for disse kun det faste materialet som blir holdt tilbake, mens vanndelen slippes ut til nærmeste bekk eller innsjø. Resten av anleggene har ulike renseinnretninger som bidrar til lavere andel av slike utslipp.

Sanitært avløpsvann kan inneholde bakterier, virus, rester av legemidler og miljøgifter i tillegg til næringsstoffer som fosfor, nitrogen og organisk stoff.

Utslipp av fosfor kan føre til fare for økt algeoppblomstring i innsjøer og uønsket algevekst i bekker og elver. Sammen med utslipp av organisk stoff kan algeveksten føre til oksygenmangel og gjøre vann uegnet for bading på grunn av fare for sykdomsfremkallende bakterier og virus.

– Utslipp av avløpsvann er en av de fire største påvirkningene på våre vassdrag og er sammen med påvirkning fra jordbruk den største kilden til overgjødsling av ferskvann. Ferskvann er normalt mer sårbart for overgjødsling enn kystvann, sier Hambro.  

Kommunenes forvaltning av avløpsområdet

For å få til en god forvaltning av avløpsområdet, må kommunene sørge for god organisering, dvs. at ansvaret for oppgaven er tydelig plassert i organisasjonen.  Tilsynet viste at 84 % av kommunene hadde definert og delegert ansvaret til rett nivå i kommunen.

Tilsynsaksjonen viste imidlertid at nesten halvparten av kommunene (48 %) mangler kunnskap om tilstanden i vannforekomstene når de saksbehandler søknader om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg. For at kommunen skal gjøre en god vurdering av søknader om utslipp, må de ha rutiner som sikrer at de bruker oppdatert kunnskap om tilstanden i vannforekomstene.

– Resultatene fra tilsynsaksjonen er nedslående. Vi forventer at kommunene retter bruddene som ble avdekket, og at de jobber systematisk med rutiner som sikrer god kontroll med avløpsanleggene, sier Hambro. 

Les også Vannfaktas kommentar Dritdyrt EU-direktiv er ikke miljøvern.

Akersvannet i Vestfold. Foto: Miguel Angel Segarra Valls. Ferskvann er normalt mer sårbart for overgjødsling enn kystvann.
Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Fra Norsk Vanns årskonferanse 2024: Og vinnerne er!

Fra Norsk Vanns årskonferanse 2024: Og vinnerne er!

Vinneren av Årets bedreVANN virksomhet 2023 er Nesodden kommune! Her representert ved Roger Taaje, avdelingsleder for infrastruktur og vannmiljø og Niclas Wigforss, avdelingsleder vann og avløp prosjekt og forvaltning. Fra juryens begrunnelse: Vinneren av Årets...

Beskrev tiltak for bærekraftig, fremtidsrettet ledningsnett

Beskrev tiltak for bærekraftig, fremtidsrettet ledningsnett

Hvordan bør VA-transportsystemer bygges og rehabiliteres i dag, for at vi skal nå målet om et ledningsnett som møter fremtidige krav og rammebetingelser på en bærekraftig måte. Det var temaet for et SSTT-webinar med sivilingeniør Anette Kveldsvik Desjardins, som er fagansvarlig for VA-planer og forvaltning hos Asplan Viak. I artikkelen oppsummeres svarene i fem hovedpunkt.

Verdig prisvinner pådriver for helhetlig vannforvaltning

Verdig prisvinner pådriver for helhetlig vannforvaltning

«Min våte drøm er at …» starter Bent Braskerud når han svarer på spørsmålet: Hva er det som driver deg i arbeidet nå? Årets Vannpris-vinner, Bent Braskerud, bygde Norges første regnbed i hagen sin, anla grønt tak på garasjen og har stått i bresjen for å gjøre Oslo blå, grønn og vakker i solskinn og trygg når det bøtter ned

[instagram-feed cols=5]