Skader forårsaket av overvann er allerede ekstremt kostbart, og vi er bare i starten på konsekvensene av et villere, og mer uforutsigbart vær. Normalnedbør må infiltreres til grunnen gjennom regnbed, permeable dekker, grønne vegger og -tak, der den lander. Større nedbørshendelser må tidsforsinkes i forsenkninger i bakken, i planlagte oversvømmingsareal og fordrøyningsmagasin av ymse slag. Mens vannet fra styrtregnsflommene må ledes vekk gjennom planlagte og tilrettelagte flomveier. Dette er avgjørende. Og det er avgjørende at hvert ledd gjøres riktig. Løsningen beskrevet er oppsummert som tretrinns-strategien. Den ligger til grunn for overvannshåndteringen i Oslo, som nylig ble beskrevet i den bredt sammensatte Tekna-konferansen for vannbransjen om bærekraft og overvann.
Vi vil fortsatt ha mest av normalregnet. Dette må i all hovedsak håndteres på privat eiendom – og vi snakker i realiteten om private hager. Det dreier seg forresten ikke bare om nedbør som lander på plenen og i gårdsplassen i dag. Også takvannet må håndteres der det lander, i overflaten og i grunnen hjemme hos folk. Til den oppgaven trengs kunnskap og kunnskapsrike fagfolk. Overvannsdisponeringen kan ikke overlates til tilfeldighetene.
I artikkelen Naturbaserte løsninger på privat eiendom fra Teknas konferanse Vann, avløp og nye rettsregler 2022, beskriver Yvona Holbein, overvannskoordinator i Oslo kommune, Oslos nye veileder for overvannshåndtering. Den publiseres etter planen i april.
Å ta utfordringene på alvor
Å lede takvannet inn i avløpsrør, for så å frakte det til renseanlegg, som forurenset avløpsvann, er ikke bærekraftig. Rørene er dessuten underdimensjonert. Det vil ikke være bærekraftig å etablere nye overvannsledninger for å ta unna for alt. Løsningen er naturbasert, og det haster.
Derfor haster det også å utvikle løsningene for å håndtere vannet gjennom blå-grønne tiltak. Det haster å få kvalitetsikret disse og å utdanne fagfolkene som kan gjøre jobben, før, under og etter. Rådgivningsbransjen er kommet langt, men også der er det hull. Og resten av folkene vi trenger – de må vi utdanne, fort.
Å bygge naturbaserte løsninger som ikke tåler vannmengdene de er dimensjonert for, kan bli farlig. Å bygge anlegg med feil, fører til vannskader. Å ikke vedlikeholde løsningene riktig, er i praksis det samme som å plugge et rør, og tro at det går godt.
Derfor er det ubeskrivelig gledelig å lese artikkelen NAML vurderer sertifiseringsordning for overvann fra Norske anleggsgartnere – miljø og landskapsentreprenører (NAML).
Konkret og konstruktivt
Fra innledningen: «Vann på avveie gir ekstremt kostbare skader. Derfor er det innlysende at nedbøren fremover må håndteres på nye måter, og at bransjen vår må ta et tydelig eierskap til de blågrønne, naturbaserte løsningene. Dette vil NAML-nytt se nærmere på de neste ukene, og vi starter denne artikkelserien i dag med å se nærmere på hva regjeringen hittil har gjort på dette feltet, og hva fagskolen Vea kan tilby.»
Dette er BRA!
Noen må ta ansvar for sertifisering. Noen må belyse problemene og mulighetene. Deler av vannbransjen tar et betydelig ansvar, men kan ikke løse den grønne biten. Derfor er det gledelig når daglig leder i NAML, Merete Bellingmo, beskriver utfordringen så tydelig og enkelt i NAMLs artikkel:
«- Innomhus har vi en våtromsnorm, slik at byggherrene får garantier og forsikringsselskapene ikke er usikre på at vann kommer på avveie. Noe tilsvarende ser vi et behov for også i uteanlegg og når det gjelder overvann ute i kommunene.» Og videre:
– Seriøsitet, kunnskap og kvalitet vil kunne sikres ved en hjelp av en sertifiseringsordning som gir et godkjenningsbevis for faglig leder og fagarbeidere. Dette vil møte markedets behov for en kvalitetssikring av løsning og utførelse, og vi har derfor startet prosessen for å få etablert en slik sertifiseringsordning, sier hun.
Vannfakta hilser NAMLs initiativ velkommen.
Her er en artikkel om en fagdag om naturbasert overvannsdisponering, arrangert av Norges Grønne fagskole – Vea, i samarbeid med FAGUS, mars 2022.
Her er en Vannfakta-artikkel om fagskoleutdanningen innen sirkulærdisponering av vann, som beskrives i NAML-nytt artikkelen.
