Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Innsjøer har alvorlig miljøtilstand

Men i dette vannet er det blitt bra. En ny rapport viser at halvparten av 366 undersøkte innsjøer fortsatt har, eller står i fare for å utvikle for mye algevekst, beskriver miljødirektoratet i en pressemelding.

av | jul 6, 2022

Næringsstoffene fosfor og nitrogen fra avløp og jordbruk er viktige kilder til oppblomstring av alger i norske innsjøer. De kan være uheldig for både drikkevann, badevann, fisk og annet liv i innsjøen. 

En rapport Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har laget på oppdrag av Miljødirektoratet konkluderer med at om lag halvparten av undersøkte innsjøer har for dårlig tilstand. De fleste av disse ligger i nedbørsfeltene som drenerer til Oslofjorden, samt i vannregionene Rogaland og Vestland. Klimaendringer med varmere vann og mer styrtregn vil kunne forverre algeproblemene ytterligere.

I rapporten pekes det på at særlig viktige tiltak for å bedre tilstanden er å utbedre avløpsanlegg i spredt bebyggelse, og redusere gjødsling og høstpløying i jordbruket. Naturbaserte løsninger, som å plante busker og trær langs vassdrag, vil også blant annet redusere erosjon og hindre at fosfor og nitrogen havner i vannet.

Naturbaserte løsninger som virker

I Hålandsvatnet ved Stavanger har det vært oppblomstringer av giftige cyanobakterier hver sommer siden 2005, står det i pressemeldingen. Husdyr på beite har dødd etter å ha drukket giftig vann, og i fjor døde to hunder etter å ha svømt i Akersvannet i Vestfold. Hos både mennesker og dyr er det dokumentert at gift fra cyanobakterier kan være skadelig for nervesystemet og leveren, og i verste fall føre til død.

Denne rapporten er bestilt som et ledd i regjeringens økte satsning for å bekjempe overgjødsling

I enden av en vei i et byggefelt i Bryne ligger et lite vann, som i mange år har vært preget av algeoppblomstring og dårlig vannkvalitet. Årsaken var at nedbør som opprinnelig ble drenert til vannet, ble ledet vekk i det kommunale avløpsnettet. I forbindelse med en nødvendig oppgradering av avløpsnettet valgte kommunen å gå vekk fra den etablerte løsningen.

Permeable dekker i kombinasjon med regnbed i Tjødnavegen i Bryne. De permeable dekkene infiltrerer effektivt nedbøren til grunnen.

Fremfor å lede alt overvannet inn i rørnettet etablerte kommunen areal med permeable dekker i veien, i tilknytning til regnbed. Dette avlaster det kommunale ledningsnettet, drenerer friskt regnvann til grunnvannet og øker det biologiske mangfoldet og trivselen i bo-miljøet. I tillegg ledes så mye overvann som mulig fra eiendommer inn på en ny ledning, som leder overvannet til vannet i enden av veien.

I artikkelen Inspirerende løsning på vannproblem beskriver kommunens mann bak tiltaket, Øyvind Østbø, detaljene.

Prosjektleder Øyvind Østbø på noe av de permeable dekkene i Tjødnavegen.
Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

Andre innlegg

KS advarer: Kommuner kan stå uten lovhjemmel for VA-gebyrer

KS advarer: Kommuner kan stå uten lovhjemmel for VA-gebyrer

Norske kommuner med gebyrforskrifter fra før 2012 kan ved årsskiftet miste retten til å kreve inn vann- og avløpsgebyrer. Hvor mange kommuner dette gjelder er uklart, men i et brev fra KS til Klima- og miljødepartementet beskrives faren for at minst 33 kommuner, men med stor sannsynlighet flere, vil måtte dekke VA-kostnadene over kommunekassen.

Lekkasjesøking: Maskinlæring og KI tetter kostnadshull

Lekkasjesøking: Maskinlæring og KI tetter kostnadshull

Kommuner opplever å drukne i oppgaver, og kommer neppe til å få kapasitet til å rekke over alt. De trenger ikke å ansette nye mennesker for alle oppgaver, de kan kjøpe kompetanse på spesialfelt og spare betydelige summer.

Digitalisert data-uthenting for mer effektiv VA-drift

Digitalisert data-uthenting for mer effektiv VA-drift

Alt for mye lagret kunnskap ligger så å si utilgjengelig (og avgjort ubrukt) i filer, skuffer og skap. Kommuner sitter på enorme mengder historiske rørinspeksjoner, kunnskap som trengs for faktabaserte avgjørelser og prioriteringer for ledningsrehabilitering. Asker kommune har tatt de inn i et egenutviklet system for dataflyt, som gir moderne datadrevet VA-drift.

[instagram-feed cols=5]