Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Permeable dekker i Norsk Standard

Norsk Standard 3420 kapittel K (2022) gir beskrivelsestekster til anleggsgartnerfaget, og den siste revisjonen inkluderer også permeable dekker av belegningsstein.

av | mar 25, 2022

Vannfakta.no har på oppdrag av Lintho Steinmiljø AS, utformet tre veiledere knyttet til permeable dekker. Veilederen om prosjektering, dimensjonering og teknisk informasjon om permeable dekker er nå oppdatert, etter publiseringen av endringen i Norsk Standard.

Forankring og forutsigbarhet

Permeabel belegningsstein produseres etter samme strenge krav som øvrig belegningsstein, og i tråd med NS EN 1338.

Norsk Standard 3420 kapittel K (2022) gir beskrivelsestekster til anleggsgartnerfaget, og den siste revisjonen inkluderer også permeable dekker av belegningsstein.

Standarden angir blant annet krav til materialbruk i settelag og i fuger. En angir aktuelle toleranser for over- flatejevnhet og sprang mellom nabostein.

Rådene i Lintho Steinmiljøs veileder er i tråd med kravene i NS3420.

Ved å forankre en beskrivelse eller en bestilling i Norsk Standard, sikrer en forutsigbarhet både for bestiller og leverandør.

Veilederne fra Lintho Steinmiljø

I veilederne får du beskrivelser og begrunnelser, teknisk informasjon, dokumentasjon samt FDV for permeable dekker.

Permeable dekker: Hvorfor, hva, hvordan og hvor.

Permeable dekker: Prosjektering, dimensjonering og teknisk informasjon (oppdatert).

FDV Permeable dekker.

Her finner du en tidligere artikkel publisert om veilederne.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

Andre innlegg

Overvannshåndtering – vi trenger mer enn penger 

Overvannshåndtering – vi trenger mer enn penger 

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet gjennomført en høring om forslag til endringer i vann- og avløpsanleggsloven samt forurensningsforskriften om etablering av et mulig overvannsgebyr. Men det trengs langt mer enn penger fra et nytt gebyr for å etablere forsvarlig overvannshåndtering – bedre samspill, blant annet.

Naturbasert overvannshåndtering – erfaringer fra 2016

Naturbasert overvannshåndtering – erfaringer fra 2016

Naturbasert overvannsdisponering, eller lokal overvannsdisponering (LOD), oppleves fortsatt tidvis som noe nytt og utfordrende å bygge. Bli med til prosjektet Brueland gård i Sandnes, hvor Aros arkitekter var landskapsarkitekt for sitt første prosjekt med LOD i 2016.

Nytter takvannet på nye Tøyenbadet

Nytter takvannet på nye Tøyenbadet

Oslo kommune har ambisiøse klimamål. Da kommunen som byggherre begynte planleggingen av det nye Tøyenbadet, stilte de også konkrete krav til sirkulærdisponering. Takket være løsningene fra Asplan Viak dekkes ca. 70 prosent av vannbehovet i bassengene med vann fra taket og returspylevann som gjenvinnes, i tillegg resirkuleres energi.

[instagram-feed cols=5]